Autisme og videospill

[AnonymBruker]

Dere med barn med autisme, hvor mye lar dere barnet spille om dagen? Vi prøver å begrense oss til 3 timer, men det er vanskelig synes vi. Vår sønn har fått diagnosen for ca 1 år siden. Det er vanskelig å få han til å gjøre andre ting enn å spille.

Anonymkode: 57475...d82

[AnonymBruker]

Så lenge hun vil. Hun har venner som hun gamer med. Så hun er faktisk sosial både på norsk og engelsk. Hun lærer seg tysk siden hun har kommet i kontakt med tyske gamere. Hun er 12 år.

Anonymkode: 3be9a...6e8

[AnonymBruker]

Alder på barnet er jo vesentlig her. Stor forskjell på en 7 åring og en 15 åring.

 

Anonymkode: 5ded4...8de

[AnonymBruker]

Vi har en gutt på 9 som sannsynligvis er høytfungerende autist. Han får spille mer enn anbefalt, men det kommer også med krav om fysisk aktivitet og utetid. Gjør han ikke det får han heller ikke spille, og det funker som motivasjon. 

Anonymkode: 021a0...c87

[AnonymBruker]

Gutt 11 år, ADHD, ikke autist, men en del autistiske trekk. 
Spiller mer enn anbefalt, begrenser det i perioder. Det som skjer da er at han er på telefon med de han vanligvis spiller med, kan snakke i telefon i timevis hver dag.

Syns det er vanskelig å legge føringer, da det er helt klart i spillverden han har sine beste relasjoner. Er litt i lag med et par av de han spiller med på fritiden, men det vi ser er at den fysiske kontakten er mye mer energikrevende for han enn det telefonkontakten er med de samme vennene.

Anonymkode: 05369...b39

[Yoshi]

Han får egentlig styre det selv så lenge han legger seg til korrekt tid. Det er en av de få stedene han klarer å være sosial og få frem mye av de kreative sidene sine. Jeg hadde muligens vært strengere om han ikke klarte å legge ting fra seg når jeg sier det er middag eller leggetid. Det har vært perioder hvor jeg har satt begrensinger, men han gjør jo ikke noe mer «produktivt» av å ikke ha tilgang heller. Han har andre hobbyer som ikke innebærer spill også og han klarer fint å balansere de selv. 

[AnonymBruker]

Varierer, men når han spiller med venner (enten fysisk tilstede eller via telefon) bruker vi ikke å avbryte det. Det er en fin måte for han å være sosial på, uten at han blir sås sliten. Men han kan også bli veldig sint av å spille, særlig når han spiller aleine, og da kan vi jo ikke la han sitte så lenge. 

Anonymkode: 0cf7c...145

[AnonymBruker]

6 år. Får ikke spille da vi ser at hn blir sint av skjermbruk.

Anonymkode: e9f7a...7c6

[AnonymBruker]

Tenåringsjente med aspergers her. Ingen grenser, da hun ellers ville blitt sittende alene på rommet uten å være sosial. På nettet/sosiale medier/spill er hun i alle fall sosial, på sin måte.

Hun får til å komme seg på skole som oftest, også, og delta på noen få andre aktiviteter, men det koster henne MYE, og skjermen gjør at hun slapper av og kobler ut inntrykkene rundt seg.

Hun har en lillesøster som ikke har helseutfordringer, som ikke får like frie tøyler. (Dette skaper en del friksjon i hjemmet og føles selvsagt urettferdig for søsken)

Anonymkode: 53ae2...43b

[AnonymBruker]

Vi prøvde med XX timer. Eller faste tidspunkter. Men de ble voldsomt rigide og opphengt i spilletiden. Var de på do, stoppet de timeren. Skulle vi finne på noe, kunne vi ikke det fordi da mistet de spilletid. Så nå pøser vi heller på med annet gøy, og så kan de spille når de vil ellers (men vi kan si at etter denne runden er det nok for i dag (hvis de ikke spiller med venner)). Fungerer mye bedre. Og når de ble mindre opphengt i spilling, så fant de andre interesser

Anonymkode: 1164b...93a

[AnonymBruker]

Ubegrenset. 

Det er en av veldig få gleder hun har i livet, og den klart mest sosiale arenaen hennes. Autisme og pubertet er i vårt tilfelle helt jævlig. 

Anonymkode: e18ab...cf4

[AnonymBruker]

Vi har gitt opp grenser på det. Er nøye på leggetid, får ikke drive på skjerm på natta. Men gaming er hvor barnet lader og er sosial etter en krevende skoledag.

Anonymkode: 24b4e...d15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Ubegrenset. 

Det er en av veldig få gleder hun har i livet, og den klart mest sosiale arenaen hennes. Autisme og pubertet er i vårt tilfelle helt jævlig. 

Anonymkode: e18ab...cf4

Nøyaktig samme situasjon her.

Anonymkode: 53ae2...43b

[Abra]

Kan kun snakke av egen erfaring, som autist. Vi fikk pc i hus da jeg ble tenåring. Og kunne sitte 24/7 hvis jeg ville. Fant endelig min "mening" i livet. Der jeg feilet i det virkelige liv kunne jeg skinne i den virtuelle. En av grunnene til jeg fungerer såpass greit, i følge psykiateren som utredet meg, var at mine foreldre hadde lite begrensninger på meg i mine valg. 
 

Skole og arbeidslivet har alltid vært vanskelig for meg. Jeg snublet meg igjennom 3 forskjellige 1år vgs før jeg fikk det til. Ble hjemsendt fra militæret. Jeg har 30+ forskjellige arbeidsforhold bak meg. Når jeg endelig fant meg et arbeid jeg klarte å overleve i, som 30åring, holdt jeg på den i imponerende 5år før andre sykdommer førte til uførhet. Det ble så klart også lagt stor vekt på autismediagnosen min, da den begrenser veldig typer jobber jeg klarer. 
 

Gaming er fremdeles en viktig del av livet mitt, men den kommer ikke før barna mine. Den er nok redusert med over 90% i forhold til i ‘gamledager’. 

[AnonymBruker]

Jeg er autist selv, og vet hvor viktig det er å få bruke tid på en autistisk spesiell interesse. 

Jeg har også et barn med autisme (og en nevø). 

Jeg lar ikke barnet mitt spille ubegrenset. Det er også viktig med fysisk aktivitet, og å la øynene få en pause fra skjermbruk. Man trenger ikke bruke *all* tid på en spesiell interesse, men man må få *nok* tid. 

Så ja, jeg lar barnet mitt bruke mer skjerm enn "anbefalt" (han er 7). men han får ikke sitte timesvis i strekk og glo på skjerm, han må ta pauser for å bevege seg og få luft og gi øynene mulighet til å fokusere på ting på lengre hold også. 

Anonymkode: 1eb3e...09e