Vært sammen med en "avoidant". Flere?

[AnonymBruker]

I og med at alle andre tilknytningsstiler enn "trygg" , i følge faggrunnlaget, handler om barndomstraumer, så vil disse stilene komme mest til syne når det er spenninger og konflikter i forholdet. De fleste er trygge når båten er i ro. 

Hvordan reagerer man når ting begynner å skje i forholdet? Hvordan oppfører man seg? Agerer man utifra trygghet og tillit? Blir man stresset? Får man behov for mer validering og nærhet? Blir man desperat etter bekreftelse på kjærligheten? Har man lett for å føle seg sviktet og forlatt? Trekker man seg unna? Trenger man "tid for seg selv"? Undertrykker man egne følelser og blir stille? Tar litt avstand, Osv. 

På denne måten kan man se at tilknytningstiler og personlighetsforstyrrelser, slik som narcisisme, er helt forskjellige ting. Tilknytningstiler kan relativt enkelt justeres på gjennom å lære selvregulering. Og man er for eksempel ikke en maniplator fordi man er avoidant, eller vice versa. Unnvikenhet og usikkerhet stammer fra angst, traumer og hva man lærte om relasjoner som barn. 

Hele teorien handler egentlig ikke om dating. Det handler om barn og psykologi. Hva som skjer med barn som opplever omsorgssvikt osv. Det man senere så er at alt dette trekkes videre når man som voksen etablerer relasjoner, og dermed har temaet aktualisert seg på tabloid vis i dating-sammenheng. Når man først ser det kan man ikke "unsee it". Alt blir plutselig mye klarere. 

Man kan være trygge som bautaer i starten fordi man har så gode intensjoner og kjærligheten ligger tjukt i lufta. Men så begynner ting å skje. Gjerne rundt 3-6 måneder. Da kommer mye fram. Hvis man da har en god forståelse for hva som foregår og hvor det kommer fra, har man gode muligheter til å håndtere og få det hele inn på tryggere grunn. 

Anonymkode: 6b5e6...dfd

[AnonymBruker]

Noen ser for mange youtube videoer.

Anonymkode: d0ad8...39c

[debattanten]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Noen ser for mange youtube videoer.

Anonymkode: d0ad8...39c

Det handler vel litt om å lære og utvikle, kan ikke se noe galt i det. I dagens verden foregår mye digitalt hvor det før måtte leses i bøker, det er hva det er. 

[AnonymBruker]

debattanten skrev (13 minutter siden):

Det handler vel litt om å lære og utvikle, kan ikke se noe galt i det. I dagens verden foregår mye digitalt hvor det før måtte leses i bøker, det er hva det er. 

Problemet er bare at en mikroskopisk andel på youtube har kompetansen til å kunne uttale seg.

Er nok en grunn til økende antall tråder på KG om f.eks narsissister.

Anonymkode: d0ad8...39c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

...som det så populært kalles.

Det har vært så utrygt , ustabilt og vondt. 

Erfaringer?

Anonymkode: 5deb9...4ba

Hvis man ikke jobber med sin "avoidant" oppførsel, er det veldig veldig likt narsissisme så ikke rart det er jævlig for deg.

 

Anonymkode: a7da0...055

[debattanten]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Problemet er bare at en mikroskopisk andel på youtube har kompetansen til å kunne uttale seg.

Er nok en grunn til økende antall tråder på KG om f.eks narsissister.

Anonymkode: d0ad8...39c

Tenker narsissist er et begrep som tar mye plass her inne, når det utgjør en liten del av befolkningen. Men igjen, det er gjerne de verste tilfellene som tar mest plass. 
 

Overalt man søker info burde man sjekke kilden. På YT og SoMe generelt, er det mange dyktige med riktig bakgrunn som uttaler seg. Må se etter de seriøse, og ikke random influensere som tror de er eksperter fordi eksen ikke orka hysteriet dems mer 😂

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Noen ser for mange youtube videoer.

Anonymkode: d0ad8...39c

Er det psykologene som ser for mye youtube, mener du, eller begrenser dine sosiale ferdigheter seg til å bare trolle på KG? 

Anonymkode: 6b5e6...dfd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er det psykologene som ser for mye youtube, mener du, eller begrenser dine sosiale ferdigheter seg til å bare trolle på KG? 

Anonymkode: 6b5e6...dfd

Man tenker jo presumptivt at det er oppegående mennesker her. Tatt deg i betraktning så ser man fort at dette kun er ønsketenkning. Og med det så mener jeg. Du tok ikke poenget. Prøv en gang til, eller ti.

Anonymkode: d0ad8...39c

[AnonymBruker]

Jeg har svært engstelig tilknytningsstil, kan tippe over i fearful avoidant. Ender som regel med avoidant menn. Men syns det er store forskjeller på de med en avoidant tilknytningsstil. Mens noen er helt avstengt og overhodet ikke kan snakke om noe alvorlig, eller utfordringer eller annet som ikke bare er lett og overfladisk, har andre jobbet med seg selv og tatt tak. Slik jeg selv har. Jeg er overhodet ikke så engstelig eller av/på som man lett blir som fearful avoidant.

Tilknytningsmønster er ikke noe nymotens greier funnet på av youtube-influensere. Det er seriøs forskning, og noe mange har godt av å vite om. Eksen min, som har svært unnvikende tilknytningsmønster, ønsker å være i forhold, og skjønner til den dag i dag (vi er begge 44), hvorfor alle forholdene går i vasken. Tipper de fleste ufrivillig single er tilknytningsforstyrret på det ene eller andre viset.

Anonymkode: aaa9d...434

[debattanten]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg har svært engstelig tilknytningsstil, kan tippe over i fearful avoidant. Ender som regel med avoidant menn. Men syns det er store forskjeller på de med en avoidant tilknytningsstil. Mens noen er helt avstengt og overhodet ikke kan snakke om noe alvorlig, eller utfordringer eller annet som ikke bare er lett og overfladisk, har andre jobbet med seg selv og tatt tak. Slik jeg selv har. Jeg er overhodet ikke så engstelig eller av/på som man lett blir som fearful avoidant.

Tilknytningsmønster er ikke noe nymotens greier funnet på av youtube-influensere. Det er seriøs forskning, og noe mange har godt av å vite om. Eksen min, som har svært unnvikende tilknytningsmønster, ønsker å være i forhold, og skjønner til den dag i dag (vi er begge 44), hvorfor alle forholdene går i vasken. Tipper de fleste ufrivillig single er tilknytningsforstyrret på det ene eller andre viset.

Anonymkode: aaa9d...434

Enig med deg, godt poeng. Ser også i mange diskusjoner rundt dette, at den ene eller andre variasjonen er verre enn det andre, det mener jeg er en veldig dårlig debatt og feil fokus. Alle disse tilknytningsstilene kan være veldig fæle mot forholdet, partner og seg selv, uavhengig av hverandre eller forsterket av hverandre. 
 

Veldig fint med fokus på dette, flere burde se om de kan gå litt i seg selv her for å kunnne oppnå mer harmoni i livet og sine forhold. 

[AnonymBruker]

Tror avoidant bare er et annet ord for «han er ikke interessert nok». 

Anonymkode: e0bf7...1ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.8.2025 den 23.45):

Jeg var i et såkalt «situationship» med en avoidant. Aldri igjen!

De gjør gjerne alt som føles som kjæresteting, men nekter å gjøre forholdet offisielt. Og hvis det oppstår en konflikt, vil de ikke snakke sammen – de forsvinner bare i flere dager, mens du blir sittende igjen med uro og bekymringer.

Anonymkode: 30fe7...47b

Kjenner meg veldig igjen i det du beskriver. Datet en unnvikende fyr, som aldri kunne bestemme seg om vi skulle bli kjærester. Jeg stresset og stresset (inni meg).  Etter 8 måneder gikk han endelig med på å være kjærester, og jeg tenkte det ville bli tryggere for meg. Men det ble ikke bedre. Han ble usikker hele tiden, svarte sent på meldinger osv. Føltes ikke som vi var kjærester. Men han tok med meg hjem til foreldrene sine osv. (det var visst veldig ulikt han å ta med en dame hjem). Hadde vi en uenighet bare ignorerte han meg til "det gikk over". Utrolig frustrerende! Helt umulig å snakke om noe, fordi han bare ignorerte. Hvis han så jeg ble lei meg for noe han hadde sagt/gjort, så bare ignorerte han det og latet som ingenting. Etter de 8 månedene var vi sammen i 9 måneder til, før jeg ikke orket mer. Angrer bare på at jeg ikke stakk tidligere. Aldri vært med på noe mer slitsomme greier! Og når jeg ser tilbake på det, så føler jeg nesten ikke jeg kan omtale han som "eks", fordi forholdet var så ikke-forhold.

Anonymkode: f872c...c76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Tror avoidant bare er et annet ord for «han er ikke interessert nok». 

Anonymkode: e0bf7...1ff

Desverre, nei. Er dame, men alle har jo en tilknytningsstil uavhengig av kjønn.

Jeg var veldig "avoidant" før, og skjønte det ikke selv. Å ikke være interessert er jo lett.

Det var når jeg var interessert at jeg (ubevisst) drev med frem og tilbake-greier. Laget meg unnskyldninger for å ikke nærme meg og gjorde ting for å sabotere intimiteten. 

Jeg er fremdeles "avoidant", men ikke i nærheten av det jeg var. Før våget jeg ikke å føle interesse i noen, og stakk med en gang jeg fikk positiv respons, for hvem var jeg da? Jeg var jo dårlig og ikke verdt kjærlighet, kommer til å bli forlatt uansett, så hvorfor ikke forlate han først...alt var ubevisst.

Nå er jeg interessert i en fyr. Vi er på hei-stadiet, og kikker litt på hverandre. 

Har bestemt meg for at når vi når småprat-stadiet, skal jeg spørre om han er singel og om han vil ta en kaffe.

Anonymkode: fe6a8...83c

[AnonymBruker]

Unnvikende tilknytningsstil kan være veldig forskjellige ting. Noen unngår folk fordi de mangler interesse og empati, andre fordi de er redde for avvisning. Den første kategorien bør man skygge unna, den andre trenger først og fremst å føle trygghet.

Anonymkode: 1e2df...e6a

[AnonymBruker]

Var i et slags situationship med en konfliktsky avoidant I 2-3 år (hvem vet egentlig når ting begynner og slutter med et menneske som sjelden sier ting rett ut, aldri tør å være sårbar?)

Det var som å spille Joker Nord for min del. Alt på hans premisser. Forsvant ofte etter at vi hadde hatt en ekstra hyggelig samtale eller opplevelse, for så å dukke opp igjen dagesvis etterpå som om ingenting hadde skjedd. Og når han fikk reaksjoner på oppførselen, ble han bare stille og forsvant da også. Måtte hele tiden veie mine ord. Ikke komme med kritikk, for da forsvant han. Ikke komme med for mange komplimenter eller vise at jeg faktisk ville ha ham, da ble det også feil for ham.

Twisten var at han av og til verbalt ga uttrykk for at han ønsket meg mer. En mind fuck uten like. 

Ble utslitt av å late som om jeg tålte alt dette. Burde gått mye før, men hadde ikke egenkjærlighet og selvrespekt nok dessverre. Føler meg fortsatt helt ødelagt noen dager. Men har lært mye og jobbet med årsakene til at jeg tillot det. 

Han mente nok aldri å være slem. Men jeg har lært nok. Aldri mer en avoidant. 

Anonymkode: dfc91...a29

[AnonymBruker]

Avoidant og andre tilknytningsstiler handler ikke om at man er uinteresserte, empatiløse, manipulerende eller slemme. Begrepene ahr blitt veldig trendy å kaste rundt seg på helt feil måte. Bare fordi noen er uinteresserte eller trekker seg ut av et forhold, betyr ikke at man er "avoidant". Det handler om andre ting. 

Teorien/modellen har dyp forankring i psykologisk forskning og stammer opprinnelig fra barnepsykologien men har fått en "avlegger" inn i relasjonspsykologien fordi man ser at traumer fra barndommen styrer hvordan man reagerer i nære relasjoner. For eksempel klarer man ikke å utvise trygghet og nærhet fordi man aldri opplevde det selv som barn, eller man lever med en iboende frykt for å bli forlatt osv. 

Dette er ikke "enten eller". Gjør man en kartlegging vil de fleste se at de har elementer av alle de tre første, avhengig av situasjon, men den ene stilen vil prege deg en del mer enn de andre. De som eventuelt har en helt uforutsigbar mix, havner i fjerde kategori. 

• Trygg tilknytning. Personen er komfortabel med nærhet og intimitet, og kan både gi og motta støtte i relasjoner. De er gode på kommunikasjon om følelser og behov, og håndterer konflikter konstruktivt. Dette utvikles gjennom tilstedeværende og empatiske omsorgspersoner i barndommen.
• Utrygg-unnvikende tilknytning (dismissive avoidant). De virker selvstendige og uavhengige, men har egentlig vanskelig for å åpne seg følelsesmessig og stole på andre. De minimaliserer sine egne følelser og behov, og foretrekker å klare seg selv. Man gjenkjenner dem på deres tendens til å trekke seg unna når andre blir for nære, og deres motstand mot å vise sårbarhet. Dette oppstår når omsorgspersoner har vært følelsesmessig utilgjengelige eller avvisende overfor dine behov.
• Utrygg-engstelig tilknytning (Insecure/ Anxious preoccupied) . De lengter intenst etter nærhet, men er samtidig redde for å bli forlatt eller avvist. De er krevende og har ofte lav selvtillit og trenger mye validering fra partner. De preges av overdreven bekymring for forholdet, sjalusi og behov for konstant validering. Dette utvikles når omsorgspersoner har vært uforutsigbare og ofte utilgjengelige.
• Desorganisert tilknytning  (fearful avoidant). De har motstridende følelser og atferd i nære relasjoner, og kan veksle mellom å søke nærhet (insecure) og å skyve andre bort (dismissive avoidant). De har ofte problemer med følelsesregulering og kan virke kaotiske eller uforutsigbare i relasjoner. Man gjenkjenner dem på deres inkonsistent atferd og vanskeligheter med å fungere stabilt i forholdet. Her synes jeg norske og utenlandske kilder spriker. Norske mener denne stilen er ganske sjelden og knyttes til mer alvorlig omsorgsvvikt og traumatisering, mens i engelske kilder trekkes "Fearful Avoidant" (FA) fram som litt mer vanlig. Jeg tror noe av forklaringen på dette er at man i Norge vil påpeke at de fleste har større eller mindre innslag av både "Insecure" og "DA" uansett, men vil heller plassere dem i "Utrygg" eller "Unnvikende" avhengig av hva som dominerer mest.  Det skal mer til å kalle seg ren "Desorganisert", slik den defineres her, og forbeholdes de mer traumatiserte. Mens amerikanerne kanskje har lettere for å putte de med blanding av Insecure og Dismissive Aavoidance i FA-kurven, for lettere å kunne forklare og forstå adferden.
  Dette kan virke litt forvirrende.  Men et typisk eksempel er en "FA" som i stor grad er needy og trenger mye validering og forsikring i forholdet, men når de frustreres nok over å ikke få det, eller det oppstår en form for konflikt, så trekker de seg heller unna, gjerne over lang tid, eller avslutter forholdet, fremfor å jobbe konstruktivt med det. Mens en ren "Insecure" vil stå mer i konflikten og kreve den oppmerksomheten de trenger og "klenge" på partneren sin mer konsekvent. 

Opphavet til teorien er John Bowles, Mary Aisnworth, Mary Main og Judith Solomon. Men det har blitt forsket og skrevet mye om dette i psykologisk forskning. Psykologer i norge som jobber med parterapi er garantert godt kjente med dette. Men om de synes en tabloid tilnærming til temaet er en god ide, varierer nok. 

Det finnes mange dårlige selvtester på dette. Det beste er å snakke med en psykolog. Men nettstedet Tryggere . no kan være et bra sted å starte hvis man er interessert i dette. 

 

Anonymkode: 6b5e6...dfd