Snart 40, og føler ikke at jeg har levd

[AnonymBruker]

Å jøss, jeg er 43 og føler virkelig jeg har levd et godt liv så langt. Fått tre barn (i 20-årene), giftet meg med mannen i mitt liv, har en interessant jobb. Tatt en master. Har hund, katt, volvo, enebolig med stakittgjerde. Reiser til en gresk øy hver sommer. Løper og leser bøker som hobby. Altså ikke noe spennende eller unikt. Jeg er kjempetilfreds. 

Anonymkode: 46233...f49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvilke lys? Du må ta ansvar for livet ditt, 40 er ikke pensjonist alder heller da. 

Anonymkode: 869a3...c92

Mange har dødd av for eksempel kreft i 50-årene, så da de var 40 og bare hadde noen få år igjen å leve, var de i den siste fasen av livet sitt uansett hvor unge de følte seg.

Hvem skulle trodd at tilsynelatende spreke folk som Steve Jobs skulle dø i en alder av 56.

I gamle dager var det å bli 40 synonymt med å bli gammel.

Anonymkode: 40bb1...0c6

[AnonymBruker]

Du har masse med tid. Jeg føler absolutt jeg har levd. Men etter jeg fikk barn var det mange år jeg følte jeg mistet meg selv. Og jeg var plaget med sykdom og depresjon. Følte og tenkte jeg bare levde for ungene og målet litt var bare at de skulle ha det bra. Nå er ungene snart ferdig på barneskolen og jeg har de siste årene fått mer tid til å ta vare på meg selv. Og selv om jeg var i god form før jeg fikk ungene kan jeg faktisk si at jeg nå som 42 åring er sunnere og sprekere enn jeg noen gang har vært. Og jeg lever ikke lengre bare for ungene. 

Du har enda god tid til å snu det 🥰

Anonymkode: 31bc4...173

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det jeg tenker. 40 årene er ikke ungt, som mange skal ha det til. Lysene begynner å slukne.

Anonymkode: dbc8d...364

Nei absolutt ikke. 

Hva er det du har gått glipp av da? Om du tror at barn og familieliv er å leve veldig er det ganske feil. Jeg følte jeg begynte å leve da jeg var 45 og barna begynte å bli store. Frem til det var det hamsterhjul, og å eksistere for barna. Hva jeg ønsket og trengte var det ikke rom for. 

Anonymkode: 8b51a...dcf

[AnonymBruker]

Livet blir som du gjør det til selv.

Neste år bikker jeg 30 år, og jeg føler at livet bare blir bedre og bedre.

Anonymkode: edde0...a02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Livet blir som du gjør det til selv.

Neste år bikker jeg 30 år, og jeg føler at livet bare blir bedre og bedre.

Anonymkode: edde0...a02

Ved 30 er det enda håp. Verre ved 40

Anonymkode: dbc8d...364

[AnonymBruker]

Jeg blir 41 senere i år og jeg føler meg på en måte halvgammel. Ble skilt da jeg var 37 år og 2 år senere fikk jeg ny kjæreste på Tinder. Det er helt fantastisk, for jeg hadde aldri trodd at dette skulle skje. Her på KG fikk jeg høre at: «Du er ei høy og lubben dame, du er nesten for gammel for et nytt forhold i en alder av 37 år, du må regne med å slite noe jævlig for å i det hele tatt få deg et fast forhold». Vel, jeg fikk meg kjæreste mot alle odds jeg, i en alder av hele 39 år! 

Anonymkode: b291d...a69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg blir 41 senere i år og jeg føler meg på en måte halvgammel. Ble skilt da jeg var 37 år og 2 år senere fikk jeg ny kjæreste på Tinder. Det er helt fantastisk, for jeg hadde aldri trodd at dette skulle skje. Her på KG fikk jeg høre at: «Du er ei høy og lubben dame, du er nesten for gammel for et nytt forhold i en alder av 37 år, du må regne med å slite noe jævlig for å i det hele tatt få deg et fast forhold». Vel, jeg fikk meg kjæreste mot alle odds jeg, i en alder av hele 39 år! 

Anonymkode: b291d...a69

Så heldig du var! Men hvordan kunne noen på KG vite at du var høy og lubben?

Anonymkode: dbc8d...364

[AnonymBruker]

Jeg er snart 40 og har vel "sløst" vekk tiden jeg også. Men jeg vet ikke om sløsing er riktig ord. For det er ikke slik at jeg ikke har prøvd å få et bedre liv. Problemet har vært at jeg ikke klarte det. Det er også hvorfor det ikke har vært så mye trøst i "Du kan starte å leve nå". For jeg får det ikke til. 

Jeg har asperger og ble diagnostisert i voksen alder. Da skjønte jeg også deler av grunnen til at jeg snart er 40 og ikke har hatt noen andre enn foreldrene mine å ha bursdagsfeiring med siden jeg gikk i barneskolen og alle inviterte alle. 

Anonymkode: cde54...9eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er snart 40 og har vel "sløst" vekk tiden jeg også. Men jeg vet ikke om sløsing er riktig ord. For det er ikke slik at jeg ikke har prøvd å få et bedre liv. Problemet har vært at jeg ikke klarte det. Det er også hvorfor det ikke har vært så mye trøst i "Du kan starte å leve nå". For jeg får det ikke til. 

Jeg har asperger og ble diagnostisert i voksen alder. Da skjønte jeg også deler av grunnen til at jeg snart er 40 og ikke har hatt noen andre enn foreldrene mine å ha bursdagsfeiring med siden jeg gikk i barneskolen og alle inviterte alle. 

Anonymkode: cde54...9eb

Starten av barneskolen var slik. Siste året på barneskolen ble jeg ikke invitert i noen bursdager og jeg feiret heller ikke bursdagen med andre barn. 

Anonymkode: cde54...9eb

[AnonymBruker]

Men herlighet, kom i form da? Og gjør noe gøy? 

Anonymkode: 73610...3a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Dere som er unge bør utnytte den tiden dere har. Jeg har sløst  det vekk. Er evig singel og i dårlig form

Anonymkode: dbc8d...364

Livet ditt er jo ikke akkurat over da, du har jo sikkert 40 år igjen. Bare du bestemmer hvordan de skal bli.
Slutt å synes synd på deg selv og gjør livet til det du vil da vel.
Singel, jaja, krever en annen person for å fikse det.
Dårlig form? Så kom deg i form da, det fikser du selv om du vil.
Og vil du ikke er det også ok, men ei dine egne valg.

Til dere unge: Husk at hver dag består av valg om hvordan liv du vil ha, at det er faktisk helt opp til deg selv. Lag dere livet dere ønsker dere!

Anonymkode: 69c3f...4c6

[AnonymBruker]

Jeg er 59 år, blir 60 om et par måneder.

Jobber, trener, padler, lager masse gode middager, kjører motorsykkel, drar på road trips med bilen min, reiser på helgeturer til hovedsteder og spiser god mat og drikker godt drikke om vinteren og koser meg med barn og barnebarn når jeg kan.

De ti siste årene har vært de beste i mitt liv  

Det aller, aller viktigste for meg, er en sterk og sunn kropp og god helse. Så lenge jeg gjør mitt for å opprettholde det, kjenner jeg at jeg har styrke og energi til å leve det livet jeg ønsker. 

Anonymkode: cbc60...2af

[AnonymBruker]

Hva er det dere legger i «å leve»? 

Anonymkode: 5a5d1...ebd

[Humas]

Jeg håper du finner ut av det, livet er ikke så enkelt for alle. Men det er en gave å få vandre på denne jorden, hvis man finner ut hva man elsker å gjøre. Og hvis man klarer å finne gleden inni seg, så kan det etter hvert bli som ‘ringer i vannet’. Lykke til. Og ikke tenk på at mannen må dukke opp, det kan bli en realitet den dagen du finner gleder i livet, og husk at ingen andre kan ‘gi’ deg lykke, og at lykken kan komme i korte glimt.

Endret 13. august av Humas

[AnonymBruker]

Har jo med tankesettet deres å gjøre da. Jeg er selv 44 år. Føler på ingen måte at jeg er gammel dame. Ja man kan dø i morgen. Men det gjelder alle aldre. Jeg går ikke rundt å tenker på det. Jeg lever no. Nå er barna mine voksne. Jeg har et helt annet live nå. Før så levde jeg for dem. Men no lever jeg for meg. Jeg som betyr noe nå. Jeg kan gjøre hva jeg vil. Og jeg har penger til å gjøre det. Jeg reiser mye. Både med mannen og med venner. Nei jeg synes livet startet når jeg ble 40. Et annet liv. Og artig liv. 

Anonymkode: 486be...046

[AnonymBruker]

Hva legger du i «å leve», da?
 

40 er jo ikke gammelt i dag - jeg er 39, føler meg ung og frisk, fikk nettopp barn, er lykkelig gift og har hobbyer jeg elsker å holde på med. Å leve for meg er å ha det bra, spise god mat, gjøre ting sammen med dem jeg elsker, ha tid til hobbyer, kunne reise på ferie en eller to ganger i året og generelt være fornøyd. Hadde jeg definert «å leve» som å drive med ekstremsport, gå på masse konserter, backpacke gjennom Sør-Amerika osv. hadde jo ikke jeg levd, heller. Men for all del, har du lyst til å gjøre sånne ting er det jo bare å begynne - man er som sagt ikke gammel når man er 40 år. For 30 år siden kanskje, men ikke i dag.

Anonymkode: a434e...b8e

[AnonymBruker]

Jeg nærmer meg 50 år og jeg får helt noia av denne sutringen. Hvis du ikke er fornøyd med livet, gjør noe med det, da! Ikke bare start selvmedlidende tråder og sitt i sofaen og synes synd på deg selv. 

Anonymkode: 49784...422

[AnonymBruker]

Enig med deg. 

Da jeg var ung fikk jeg alltid beskjed om å konsentrere meg om studier og jobb. Og det gjorde jeg. 

Men nå sitter jeg her, med utdanning og jobb, men ingen dame og ingen familie. 

Jeg vil råde unge i dag til å bruke tid på å få seg dame og stifte familie. Alt annet løser seg. Sliter man med utdanning eller jobb så hjelper samfunnet deg. Men sliter du med å få deg dame og stifte familie, så er du alene med problemet. I mange tilfeller blir du til og med uglesett. 

Lær av mine feil og bruk tiden mens dere er unge på det som er viktig og betyr noe. 

Anonymkode: 58db1...8df

[firetoen]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det jeg tenker. 40 årene er ikke ungt, som mange skal ha det til. Lysene begynner å slukne.

Anonymkode: dbc8d...364

Atte hva? Lysene begynner å slukne? I 40 årene!? Det er midtveis i livet for de fleste av oss!

Hvor i alle dager i vårt langstrakte land befinner du deg, og hva slags 40 åringer kjenner du egentlig?