Mannen min har kreft, vi har en baby og har ofte avtaler utenfor hjemmet i uken.

[AnonymBruker]

Jeg og mannen min har vært sammen i 10 år. I år fikk vi vårt første og eneste barn. Han er en god far! Han leker, steller og gjør omtrent like mye som meg i hverdagslige med babyen. I tillegg har vi to mellomstore hunder, ei tispe på 9 år og en ung pøbel på 2 år. Han er flink til å gå turer med disse! 

Mannen har kreft med spredning og vi har fått vite at om han ikke får klarsignal til en operasjon, vil han dø av kreft. Vi vet da ikke hvor lenge han da kan leve med kreft (han vil få livsforlengende behandling), det kan ta måneder til år. 

Utfordringen er at mannen min elsker å jakte, noe jeg støtter og legger mye tilrette for at han skal få jaktet en del nå på høsten. Men jeg blir sittende igjen med fullt ansvar for en baby og to hunder. Jeg har ikke like stort behov for å komme meg bort fra livet vårt og i såfall vil jeg dette sammen med familien min. 
 

Jeg har siden fødsel hatt betennelse i hoften og kvier meg for å gå lang tur med baby og hundene. Vi har en avlastningsfamilie til den yngste hunden, men vi kan ikke sende han bort hver uke. 

Utfordringen er at min mann går all in og glemmer litt hvordan min logistikk skal gå opp. Selv om jeg er positiv til at han kan dra på jakttur over noen dager, så blir jeg litt trist for at han ikke viser/tenker over hvordan jeg skal få dagen til å gå rundt. 
 

Jeg er utrolig sliten og aner ikke hva jeg egentlig føler om at han er så mye på jakt! 
Selvfølgelig ønsker jeg at han skal gjøre det som gjør han lykkelig, men det kan hende vi har begrenset tid sammen. Bør vi ikke da utnytte den? 
Jeg vil ikke stå i veien for hans glede, men ønsker ikke å bli helt utmattet selv. 

 

Har noen tips til meg for hvordan jeg kan håndtere hverdagen litt bedre? 

Anonymkode: d8f37...b58

[AnonymBruker]

Vis ham dette innlegget og be ham om å legge en plan for deg, ungen og hundene når han er vekke

Anonymkode: 75c3c...303

[AnonymBruker]

Hvorfor kan dere ikke ha hunden på avlastning hver uke? Hvorfor skal hundene være prioritet i denne situasjonen?

Anonymkode: b9ccc...74c

[AnonymBruker]

Ville vurdert mer avlastning for hundene. Er ikke noen grunn det at det er de som skal velte lasset deres den tiden mannen din har igjen. Har hund selv også altså så vet hvor mye kjærlighet man har for de, men mennesker først💞

Anonymkode: 219e5...82c

[AnonymBruker]

Hvis han vil på tur får han enten ta med hundene eller finne andre som tar seg av dem. Dette får være hans ansvar.

Anonymkode: 24453...69e

[AnonymBruker]

Ville ikke satt hunden først hvert fall. 

Anonymkode: 6d2db...22b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Vi har en avlastningsfamilie til den yngste hunden, men vi kan ikke sende han bort hver uke. 

Anonymkode: d8f37...b58

Hvorfor ikke?

Hva med avlastning på begge hunder? Noen til å gå turer i nabolaget?

Anonymkode: e74b0...c25

[AnonymBruker]

Kan du få hjelp fra familie eller venner uka han vil på jakt? Jeg ville latt han dra på jakt mens han er i form til det, når det er noe han elsker. Hvis han dør av kreften må du, barnet og hundene klare dere selv. Da er det viktig å ha gode støttespillere og hjelpere rundt. Dere står i noe vanvittig vanskelig nå. Selv om det føles sårt at han vil reise på jakt, og særlig kanskje siden du er utslitt og dårlig både fysisk og sikkert mentalt også, så ville jeg respektert ønsket hans og mobilisert familie og venner for å forsøke å få det til. 

Anonymkode: cee68...bb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg og mannen min har vært sammen i 10 år. I år fikk vi vårt første og eneste barn. Han er en god far! Han leker, steller og gjør omtrent like mye som meg i hverdagslige med babyen. I tillegg har vi to mellomstore hunder, ei tispe på 9 år og en ung pøbel på 2 år. Han er flink til å gå turer med disse! 

Mannen har kreft med spredning og vi har fått vite at om han ikke får klarsignal til en operasjon, vil han dø av kreft. Vi vet da ikke hvor lenge han da kan leve med kreft (han vil få livsforlengende behandling), det kan ta måneder til år. 

Utfordringen er at mannen min elsker å jakte, noe jeg støtter og legger mye tilrette for at han skal få jaktet en del nå på høsten. Men jeg blir sittende igjen med fullt ansvar for en baby og to hunder. Jeg har ikke like stort behov for å komme meg bort fra livet vårt og i såfall vil jeg dette sammen med familien min. 
 

Jeg har siden fødsel hatt betennelse i hoften og kvier meg for å gå lang tur med baby og hundene. Vi har en avlastningsfamilie til den yngste hunden, men vi kan ikke sende han bort hver uke. 

Utfordringen er at min mann går all in og glemmer litt hvordan min logistikk skal gå opp. Selv om jeg er positiv til at han kan dra på jakttur over noen dager, så blir jeg litt trist for at han ikke viser/tenker over hvordan jeg skal få dagen til å gå rundt. 
 

Jeg er utrolig sliten og aner ikke hva jeg egentlig føler om at han er så mye på jakt! 
Selvfølgelig ønsker jeg at han skal gjøre det som gjør han lykkelig, men det kan hende vi har begrenset tid sammen. Bør vi ikke da utnytte den? 
Jeg vil ikke stå i veien for hans glede, men ønsker ikke å bli helt utmattet selv. 

 

Har noen tips til meg for hvordan jeg kan håndtere hverdagen litt bedre? 

Anonymkode: d8f37...b58

Omplassere eller skaffe hjelp for hundene. 

Skaffe hjelp til baby, noen som kan være med deg å trille, ta baby så du får hvile.

Var alene fra fødsel med yngst av 3, sleit kraftig fysisk, baby som er kronisk syk + kolikk. Hadde kun avlastning til de eldste, så hadde hjelp nesten hver helg de første 8 mnd på de eldste barna. 

Anonymkode: 82c71...48d

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg og mannen min har vært sammen i 10 år. I år fikk vi vårt første og eneste barn. Han er en god far! Han leker, steller og gjør omtrent like mye som meg i hverdagslige med babyen. I tillegg har vi to mellomstore hunder, ei tispe på 9 år og en ung pøbel på 2 år. Han er flink til å gå turer med disse! 

Mannen har kreft med spredning og vi har fått vite at om han ikke får klarsignal til en operasjon, vil han dø av kreft. Vi vet da ikke hvor lenge han da kan leve med kreft (han vil få livsforlengende behandling), det kan ta måneder til år. 

Utfordringen er at mannen min elsker å jakte, noe jeg støtter og legger mye tilrette for at han skal få jaktet en del nå på høsten. Men jeg blir sittende igjen med fullt ansvar for en baby og to hunder. Jeg har ikke like stort behov for å komme meg bort fra livet vårt og i såfall vil jeg dette sammen med familien min. 
 

Jeg har siden fødsel hatt betennelse i hoften og kvier meg for å gå lang tur med baby og hundene. Vi har en avlastningsfamilie til den yngste hunden, men vi kan ikke sende han bort hver uke. 

Utfordringen er at min mann går all in og glemmer litt hvordan min logistikk skal gå opp. Selv om jeg er positiv til at han kan dra på jakttur over noen dager, så blir jeg litt trist for at han ikke viser/tenker over hvordan jeg skal få dagen til å gå rundt. 
 

Jeg er utrolig sliten og aner ikke hva jeg egentlig føler om at han er så mye på jakt! 
Selvfølgelig ønsker jeg at han skal gjøre det som gjør han lykkelig, men det kan hende vi har begrenset tid sammen. Bør vi ikke da utnytte den? 
Jeg vil ikke stå i veien for hans glede, men ønsker ikke å bli helt utmattet selv. 

 

Har noen tips til meg for hvordan jeg kan håndtere hverdagen litt bedre? 

Anonymkode: d8f37...b58

Sett inn annonse på finn om avlastningshjem til hundene.

 

[AnonymBruker]

Du vil bli alene uansett.

Også før han dør. Han vil jo bli veldig syk.

Jeg hadde sett på det som en forberedelse på nettopp dette. 

Du sier han hjelper til mye. Vel, etterhvert blir han en belastning. 

Du må se om du kan leve med to barn og to hunder. Og før det, to barn, to hunder, og en vekdig syk mann....

 

 

 

 

 

Anonymkode: 5fca3...4fa

[AnonymBruker]

Høres ut som dere går en tøff tid i møte. Hvis mannen din skal opereres eller blir verre klarer du uansett ikke hunnene og babyen, så jeg hadde vurdert å sette dem bort mer eller mindre permanent. 

Anonymkode: d29b0...430

[AnonymBruker]

Synes dere skal vurdere å kvitte dere med disse hundene. Babyen og mannen din er første pri. Ja han skal få dra på jakt, samtidig er dette kanskje den tiden du trenger mest hjelp og hvem vet hvordan formen hans er over tid.

Min mann har og en alvorlig kreftdiagnose og har overasket alle med å fortsatt leve ti år etter at han fikk den.

Anonymkode: 9d161...326

[AnonymBruker]

Kvitt dere med hundene. Barn og hunder og 1 forelder som prøver å ha kontroll....

Nå er det slik at din mann som er syk skal nyte og kose seg. Og da betyr det at du må gjøre mer mens han drar på jakt og er med venner. Etterpå er det din tur.

Anonymkode: 007af...f89

[AnonymBruker]

Hva med kennel? Ellers støtter jeg forslaget om å kvitte dere med hundene. De høres ut som støy i den situasjonen dere er i nå, og dere burde kanskje heller bruke tiden på å skape gode minner, dere tre❤️

Anonymkode: 2b830...f63

[AnonymBruker]

Jakta er jo ikke starta enda? 

Klarer du det ikke nå? Hvordan skal du få det til når han evt ikke er mer? Eller blir sengeliggende ved operasjon og behandling? 

Anonymkode: d011e...fd9

[Melissa30]

Kanskje fått litt mer avlastning når det gjelder barn og hund? 
Ellers så kan jo også dette gå bra når det gjelder din mann. Jeg skjønner på innlegget at det kan gå begge veier. 

[AnonymBruker]

Dere burde selge / omplassere hundene. 
 

Du må kanskje klare deg selv med barnet fremover.. og om han blir så syk at han dør, så er det mest sannsynlig en veldig slitsom periode før han blir borte.
 

Han kommer til å bli mye sykere. At han i det hele tatt klarer å reise på jakt nå betyr jo bare at han er i veldig god form foreløpig, og da bør han selvfølgelig få lov å reise på jakt. Han tenker kanskje at det blir hans siste tur , også kan det hende han rett å slett trenger å komme seg ut i skogen å ventilere ut følelsene, tankene og reagere litt❤️

 

Jeg hadde sendt han i vei og ønsket god tur, og bare stått i det hjemme selv de dagene. Du klarer når du må, tro meg. 

Anonymkode: 4975f...1eb

[Luringa]

Hvis du bor i nærheten kunne jeg hjulpet litt til med en hund eller to. Har ei tispe selv. Hvis dette skulle gå helt galt, så vil hundene ikke nødvendigvis være en stor belastning, men en stor trøst. Føler med dere, og sender styrkeklemmer.

[AnonymBruker]

Å sende bort sin eneste trøst høres kortsiktig ut.

Å leve med tapet av både mann, livet som ønsket og hunder, ville knekt meg.

Hadde spurt familen om de kunne tatt en del av ansvaret for ungen og gått de turene hofta rakk med hundene.

Anonymkode: a2d0d...bfe