Min dagbok

[princess27]

Tenkte jeg skulle prøve meg på å skrive dagbok.

Det har seg slik at jeg har litt ekteskapsproblemer, og det hadde vært fint å få skrevet ned tankene mine et sted.

Jeg er altså 28 år, gift og vi har to herlige døtre sammen. Jeg er veldig glad i mannen min, men han er ikke alltid like lett å leve med. Han har diagnosen Adhd og humørsvingningene hans, kjeftingen hans, sårende ting han sier når han er sint, og hans totale mangel på respekt overfor meg, gjør at jeg akkurat nå ønsker han dit pepperen gror.

Men så har vi jo to barn sammen, så dermed så ender det alltid opp med at jeg biter i det sure eplet og lar alt passere.

Jeg har den siste tiden funnet ut at jeg kan ikke ha det sånn lenger. Jeg gruer meg til han kommer hjem fra jobb, for hva kommer han til å kritisere meg for i dag? Hvordan er humøret hans? osv,-

Han hjelper aldri til med noe hjemme, og det er meg som alltid må stå opp med minstejenta. Hun våkner mange ganger i løpet av natten, og etter 6 måneder med lite søvn så er jeg helt utkjørt. I dag våknet hun kl 06, så jeg la henne inn i sengen vår for å se om hun kanskje sovnet igjen. Da våknet han og sa at siden han først var nå våken så kunne han jo bare gå på jobb. Hva med å ta henne så jeg for en gangs skyld kunne fått meg litt søvn? Han ble jo dritsur for at jeg i det hele tatt kunne foreslå noe sånt. Han jobber jo så mye.

Vel, jeg jobber 8 timer hver dag, har alt ansvaret for unger, hus, økonomi og alt annet, så jeg har vel ikke rett til å være sliten siden jeg ikke jobber 12 timer hver dag.

Jeg kunne sikkert holdt på her i timesvis, men jeg får heller ta litt av gangen.

Jeg forventer egentlig ikke noen svar her, bare litt godt å få ned tankene sine ett sted. Hvis noen vil lese, så gjør ikke det meg noe heller.

[Gjest gjest1]

Hoppsann! Her var det en dagbok som ikke hadde fått noen besøk! Det så så trist ut!

Gratulerer med dagbok og velkommen til KG!

[princess27]

Hei og takk for velkomsthilsen.

Har ikke fått skrevet her på en stund. Dagene strekker liksom ikke til.

Jeg er ganske glad nå for tiden, for minstejenten min på 14 mnd har nå sovet hver natt i 3 uker. Hun har slitt veldig med magen sin helt siden hun ble født og det har vært en lang vei å gå for å finne ut av hva som har vært gale.

Etter uttallige legebesøk, barneklinikken, barnespesialist, homeopat og ernæringsfysiolog, så ser det ut til at vi endelig har funnet løsningen.

I tillegg til melkeallergi så viser det seg at tarmene hennes ikke var helt utviklet og hun trengte derfor å få tilført tarmbakterier. Hun har nå gått på probiotiac i 3 uker og hun har ikke hatt mageknip en eneste gang.

Mannen har fått grei beskjed om å skjerpe seg ellers så er det kroken på døren, og det ser ut til å hjelpe for han har vært veldig hjelpsom i det siste.

Så ting ser endelig ut til å gå rette veien.

[Gjest #Spidergirl#]

Så bra at du har det bedre hei foresten

[Gjest seroxata]

hei! ville bare hilse på!

høres ut som en litt tøff hverdag du har til tider.. ei eks-venninne av meg var og sammen med en som hadde adhd, det var skikkelig turbulent! Jeg klarte ikke fordra han, han var skikkelig ekkel mot ho..

men nå er det jo forskjellig fra folk til folk da, heldigvis

håper det går bra med deg!!

[princess27]

Tusen takk for hyggelige hilsener

Vi har vært sammen i 12 år, og jeg gikk fra han en gang for 5 år siden for jeg klarte ikke mer raseriutbruddene hans lenger. Han knuste alt som kunne knuses, ofte veldig dyre ting også.

Han innså den gangen at han trengte hjelp og begynte å gå til psykolog. Etter en stud følte jeg meg trygg og sterk nok til å ta han tilbake og det har fungert veldig greit. Han har ikke hatt et eneste raserianfall siden og fram til minstedatteren vår ble født for litt over et år siden så har vi delt likt på alt ansvar i huset.

Men jeg må hele tiden være sterk og ikke finne meg i den minste ting. Får han lillefingeren så tar han hele hånden. Så etter flere måneder med lite søvn pga småen så har jo energien ikke akkurat vært på topp og da har han funnet seg til rette.

Jeg hadde en skikkelig utblåsning etter at jeg skrev det første innlegget her, og sa til han at dersom han ikke skjerpet seg så var det over mellom oss. Han virket nesten glad for at jeg kjeftet på han, som om han hadde gått og ventet på det.

Han har tatt seg veldig sammen og jeg har endelig fått litt etterlengtet hvile. Vi har begynt å finne ut av hva som plager småen også, så hun sover mye bedre om natten.

Så alt i alt så er ting ganske bra nå. Får bare håpe det fortsetter sånn. Litt kjedelig er det jo å alltid måtte være den sterke i forholdet og hele tiden passe på at ikke det sklir ut, men i fohold til å bryte ut av det og starte helt på nytt så er det ikke det største offeret man kan gjøre.

[princess27]

Småen har ikke hatt mageknip en eneste gang på 4 uker nå og det er jo bare helt fantastisk . Før hadde hun jo vondt hver eneste natt. Jeg gleder meg til vi skal tilbake til barnespesialisten i mai og hun ser at jeg hadde rett og hun hadde feil.

Vi bestilte jo time der pga magen hennes, men så hadde hun lungebetennelse den dagen vi var der og hun hengte seg opp i pustingen hennes og mente hun hadde Astma og at det var derfor hun var så plaget. Jeg prøvde å si at hun hadde lungebetennelse og at hun ikke hadde hatt problemer med pustingen før, men det ville hun ikke høre på. Magen fikk vi aldri sjekket siden legen fant jo ut at hun hadde astma.

Det er nå to måneder siden hun ble frisk fra lungebetennelsen og vi har ikke hørt et eneste pip i pustingen hennes, så hvordan hun kan ha astma det skjønner jeg ikke.

I tillegg så reagerte hun på astmamedisinen og fikk skikkelige magekramper av den, så den har vi ikke brukt så mye.

[Gjest seroxata]

hei igjen så bra at det går bedre nå!! og godt at småen ikke har vondt i magen lenger og

fortsatt god påske