Har time til abort, men er så innmari usikker

[AnonymBruker]

Hei! Søker litt råd her, da jeg rett og slett har kaos i hodet. 
 

Jeg og min mann gjennom 15 år har to barn, et barn på ungdomsskole og et barn på barneskole. Vi var ferdige med barn, og skulle ikke ha flere. Jeg har hatt spiral og planen var å gå inn i 40-årene med store barn. 
 

Istedenfor er jeg 33 år og gravid, igjen. Spiralen, som jeg trodde satt der den skulle, var delvis støtt ut og ble fjernet etter positiv test. Dette i seg selv medførte en risiko for spontanabort, og på det tidspunktet tenkte jeg litt sånn; «jaja, mister jeg så var det slik det ble», og forventet egentlig en spontanabort, eller en missed abortion. Derfor brukte jeg ikke vesentlig energi på å gruble over dette. Dette var i uke 4, og de ville ha meg inn til kontroll i uke 7. Da satt spira fortsatt der, med hjerteaktivitet. Og for min del ble det alvor da, fordi jeg nå sitter med en reell avgjørelse. 
 

Så varierer tankene mine. Ene dagen vil jeg ta abort, neste dag vil jeg beholde. Mannen min ønsker ikke flere barn, og jeg er enig med hans argumenter, da vår plan var å ha 2 og gå inn i 40-årene uten små barn. Men samtidig er det så innmarig vondt å tenke på å skulle ta en abort, og jeg er redd for å angre. 
 

Grunnet tidligere komplikasjoner etter medisinsk abort utført i forbindelse med missed abortion, så er det kirurgisk abort som er den beste løsningen. Og jeg har nå fått time til dette, men kjenner fremdeles på en usikkerhet. Det holder på å gjøre meg gal! 
 

Noen som har vært i lignende situasjon? Og hva ble avgjørende for din del? 

Anonymkode: b761d...2bf

[AnonymBruker]

Lag en liste over for/imot argumenter. Du sier jo selv at du er enig med mannen din som ikke vil ha flere barn, og begge var enig i at småbarnslivet var over. Hvilke argumenter er det som gjør at du nå vakler? Skisser deg en fremtid med og uten et tredje barn med alle positive og negative aspekter som et barn både kan og vil innebære, og se om det gjør det lettere? 

Anonymkode: 95af4...474

[VetAlt]

Behold barnet!

[AnonymBruker]

Ta deg en prat med Amathea?

Anonymkode: a1e16...b38

[AnonymBruker]

Man er ikke så usikker dersom man mener det er det beste alternativet. At det ikke passer helt er et dårlig argument, dette er ikke en hamster. Tenk deg å angre resten av livet på at barnet du fjernet ble det fordi han/hun passet litt dårlig.

Anonymkode: 95003...463

[AnonymBruker]

Behold, tenker jeg.

Anonymkode: 3d482...43e

[AnonymBruker]

Skjønner at du blir usikker når du likevel ble gravid.. ❤️ Har ingen erfaring på området.. Men har selv barn.

Bare et lite argument i mot (for å prøve å hjelpe deg litt med å ta et valg)

- mannen din har sagt nei, så kanskje forholdet kan bli litt negativt påvirket, og det vil det vel kanskje uansett bli med en liten baby og nattevåk og trøtt og sliten noen år frem i tid? Uansett, lykke til med valget. 

Anonymkode: 16845...dea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Man er ikke så usikker dersom man mener det er det beste alternativet. At det ikke passer helt er et dårlig argument, dette er ikke en hamster. Tenk deg å angre resten av livet på at barnet du fjernet ble det fordi han/hun passet litt dårlig.

Anonymkode: 95003...463

Enig i dette. 

Anonymkode: 3d482...43e

[AnonymBruker]

Hvis du nå går mot mannens ønske og dere til slutt ender med samlivsbrudd vil du håndtere hverdagen alene med 3 barn da? I så fall så tenker jeg du skal beholde om du ønsker det.

Du trenger ikke er bedre argument for abort enn at det er DITT ønske, det argumentet er nok. Hva alle andre tenker og mener spiller liten rolle da det er din kropp og barna blir som regel kvinnens hovedansvar uansett.

Anonymkode: ea8c7...0f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Skjønner at du blir usikker når du likevel ble gravid.. ❤️ Har ingen erfaring på området.. Men har selv barn.

Bare et lite argument i mot (for å prøve å hjelpe deg litt med å ta et valg)

- mannen din har sagt nei, så kanskje forholdet kan bli litt negativt påvirket, og det vil det vel kanskje uansett bli med en liten baby og nattevåk og trøtt og sliten noen år frem i tid? Uansett, lykke til med valget. 

Anonymkode: 16845...dea

Men nå er de en familie, og et barn bør være velkomment. Hun virker usikker, og abort er endelig. Som et barn, ja. Men bedre å ha det litt travelt en periode enn å savne det barnet som ble tatt bort. 

Anonymkode: 3d482...43e

[AnonymBruker]

Ikke ta en forhastet beslutning hvis du er usikker. Helt grusom sorg å angre på et barn man valgte bort.

Anonymkode: 2f65f...c3d

[AnonymBruker]

Jeg har stått ovenfor valget å ta abort 2 ganger, begge ganger gravid på prevensjon. Første gangen så tenkte jeg på å beholde i 5 sekunder, ellers var jeg veldig sikker på å ta abort. For livssituasjonen var helt håpløs. Og jeg har aldri angret meg. Andre gangen var jeg veldig usikker, da var det 50/50 om jeg ville beholde eller ta abort. Valgte da og beholde, og har aldri angret på det. Selv om jeg var sikker på at jeg aldri skulle få barn.

Anonymkode: 1f5d8...acc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men nå er de en familie, og et barn bør være velkomment. Hun virker usikker, og abort er endelig. Som et barn, ja. Men bedre å ha det litt travelt en periode enn å savne det barnet som ble tatt bort. 

Anonymkode: 3d482...43e

Herregud for en rosenrød forestilling du har om livet. Det er ikke et barn som blir tatt vekk, det er et foster som man ikke en gang vet om kommer til å ende opp som et levedyktig barn.

Anonymkode: ea8c7...0f4

[snuseduse]

Var i samme situasjon som deg for ca 6 år siden, valgte å ta abort💔 Vi var i utgangspunktet ferdig med barn. Men tanken på et barn til etter aborten forsvant aldri og det var vondt. Bestemte oss til slutt for å få en til og her sitter vi med verdens beste 1 åring!  (Bare eldre en vi hadde trengt å vært 😂) JA det er travelt, men for en glede! 

I utgangspunktet hadde jeg den innstillingen at om vi valgte abort var det ikke aktuelt å få flere barn.  Men klarte ikke tenke på annet etterpå og angret.

Så jeg ville beholdt hvis jeg var deg siden du er så usikker, men selvfølgelig viktig å ha mannen med på laget❤️

Endret 12. august av snuseduse
Skrive mer

[AprilLudgate]

Om man er bare 33 år, så er jo spørsmålet:

Økonomi og helse. 
 

Jeg tenker litt sånn at om barn er NEI så må begge gjøre tiltak for å unngå en situasjon som denne.

Uansett valg må han sterilisere seg. 
 

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Herregud for en rosenrød forestilling du har om livet. Det er ikke et barn som blir tatt vekk, det er et foster som man ikke en gang vet om kommer til å ende opp som et levedyktig barn.

Anonymkode: ea8c7...0f4

Teknisk sett i nåtid ja.

Men når man har fulgt et svangerskap vet man jo hva det ender med om ting går som normalt. 

[AnonymBruker]

TS, hør her. Jeg, frivillig barnløs, sier til deg: behold barnet. 

Anonymkode: 82457...cde

[AnonymBruker]

Ville beholdt. Du er også bare 33 og selv med dette barnet går du inn i 40 årene uten veldig små barn. 

Anonymkode: d4a5a...f5e

[AnonymBruker]

Jeg hadde det som deg. Kom så på sykehuset og fikk plutselig helt panikk. Fikk beskjed om å dra og komme tilbake når jeg hadde bestemt meg. Jeg kom kanskje 10 min bort fra sykehuset da jeg ringte inn å sa jeg ikke kom tilbake. Jeg valgte å beholde. Jeg gikk hele graviditeten og lurte på om jeg hadde valgt riktig, men da jeg fikk datteren min i armene mine den dagen hun ble født, var jeg så glad jeg hadde valgt henne ❤️

Er du usikker, så sier jeg- behold. Barnet vil ihvertfall være ute av den veldige småbarnfasen når dere går inn i 40 årene. 

Anonymkode: 2b9a5...367

[AnonymBruker]

Om man er usikker, behold. 
Du kommer til å angre resten av livet om du tar abort. 

Anonymkode: 01254...b75

[AnonymBruker]

Det er bare du som kan vite hva som er best for deg og din familie. Jeg tenker at det at du er usikker kanskje tyder på at det er mer riktig å beholde. Jeg har selv tatt abort og angret, så jeg vil i utgangspunktet ikke råde til å ta abort når du er usikker på valget. I alle fall ikke ut fra det du skriver. Tror også det kan være ekstra vanskelig når man har barn fra før og "vet" hva man fjerner. 

Jeg tenker også at dere ikke vil ha spesielt små barn når dere går inn i 40-årene om dere får en til nå. Et skolebarn begynner å bli ganske stor og selvstendig. De fleste av oss angrer ikke på barna vi får ❤️ 

Jeg er forresten like gammel som deg og har en på 13 år og en på 1 år. Jeg skulle heller ikke ha flere barn i utgangspunktet, men jeg er veldig glad for å ha endret mening. 

Anonymkode: 3e676...8b3