Mor som ikke lar meg være selvstendig

[MissBaluba]

Hei jeg er en dame på snart 40 år og er uføretrygdet, men har jobb.  Jeg har en mor som jeg føler ikke lar meg være selvstendig, for eksempel jeg liker å reise alene på turer men får nesten ikke lov å bestille selv fordi min mor mener at jeg går på trygd og ikke har råd til for eksempel en Kiel tur alene… Hun har angst for at jeg skal ta opp kreditt osv, det med at hun har angst for det er fra fortiden med min far og gjøre.

Også vil hun være med på turene mine selv om jeg vil helst dra alene. 
 

Noen andre som har sånne mødre og hvorfor oppfører de seg sånn? 
 

PS. Jeg bor for meg selv (hvis det er noen som lurter på det)

Endret 12. august av MissBaluba

[AnonymBruker]

Jeg vil tro at dette er hennes måte å vise omsorg på. Samtidig er hun nok farget av det med pappaen din, og overfører sin redsel til ditt liv. 

Her tenker jeg at du har godt av å sette noen grenser for deg selv. Du trenger ikke å fortelle henne om reiseplaner feks. Eller ta henne med. 

Anonymkode: eb2a2...fd4

[AnonymBruker]

Ja. Derfor forteller jeg ikke om turen(e) jeg har brukt x antall år å spare opp til.

Anonymkode: 29b4b...8db

[MissBaluba]

Tusen takk for tips. Jeg må lære meg å ikke være redd for å sette grenser til min egen mor.  Jeg kan ta med henne innimellom men noen ganger trenger jeg å være alene for å lade batteriene mine. 

[AnonymBruker]

MissBaluba skrev (27 minutter siden):

Tusen takk for tips. Jeg må lære meg å ikke være redd for å sette grenser til min egen mor.  Jeg kan ta med henne innimellom men noen ganger trenger jeg å være alene for å lade batteriene mine. 

Er så enkelt at du ikke sier noe til din mor.
Verken før eller etter turene.

Hun har ikke krav om innsyn i din fritid.

Jeg hadde aldri akseptert noe slikt med mindre hun faktisk har vergemål over deg.

Anonymkode: a1c10...5c9

[AnonymBruker]

MissBaluba skrev (1 time siden):

Hei jeg er en dame på snart 40 år og er uføretrygdet, men har jobb.  Jeg har en mor som jeg føler ikke lar meg være selvstendig, for eksempel jeg liker å reise alene på turer men får nesten ikke lov å bestille selv fordi min mor mener at jeg går på trygd og ikke har råd til for eksempel en Kiel tur alene… Hun har angst for at jeg skal ta opp kreditt osv, det med at hun har angst for det er fra fortiden med min far og gjøre.

Også vil hun være med på turene mine selv om jeg vil helst dra alene. 
 

Noen andre som har sånne mødre og hvorfor oppfører de seg sånn? 

Spiller det noen rolle hvorfor hun velger å oppføre seg som hun gjør, ts?

Hun har nå engang tatt det valget. Sånn er det. Om hensikten er god eller dårlig? Uvesentlig for utfallet og dermed helt irrelevant.

Det som ER viktig er om du trives med det. Eller ei. Dersom du mistrives med hennes adferd kan du bare si «nei». Ikke grunngi, argumenter eller rasjonaliser. Nei er en hel, fullverdig, setning. Liker du ikke at hun argumenterer mot at du drar på feire alene? Slutt å fortelle henne noe om ferier. Du er fri til å bestille, reise og komme hjem fra ferie helt uten å ha nevnt det for slekta. Du står også fritt til å kutte helt eller begrense kraftig kontakten med ethvert menneske - din mor inkludert. Du trenger ikke mer ha kontakt med din mor enn med din expartner. Intet i relasjonen forplikter til evig tid.
 

Anonymkode: 7867d...058

[MissBaluba]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er så enkelt at du ikke sier noe til din mor.
Verken før eller etter turene.

Hun har ikke krav om innsyn i din fritid.

Jeg hadde aldri akseptert noe slikt med mindre hun faktisk har vergemål over deg.

Anonymkode: a1c10...5c9

Sant det.   Nei hun har ikke noe vergemål over meg.  Det er sikkert bare meg men jeg er vant med å fortelle henne ting, det er sånn jeg er oppdratt.  

[AnonymBruker]

Bor du fortsatt hjemme, siden du diskuterer fritiden din så mye med din mor?

Har du alvorlige psykiske problemer siden hun føler hun trenger å passe sånn på?

Det er ganske vanlig å leve mer selvstendig og frakoblet sine foreldre når man er nesten 40.

Anonymkode: 75800...9a0

[MissBaluba]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Spiller det noen rolle hvorfor hun velger å oppføre seg som hun gjør, ts?

Hun har nå engang tatt det valget. Sånn er det. Om hensikten er god eller dårlig? Uvesentlig for utfallet og dermed helt irrelevant.

Det som ER viktig er om du trives med det. Eller ei. Dersom du mistrives med hennes adferd kan du bare si «nei». Ikke grunngi, argumenter eller rasjonaliser. Nei er en hel, fullverdig, setning. Liker du ikke at hun argumenterer mot at du drar på feire alene? Slutt å fortelle henne noe om ferier. Du er fri til å bestille, reise og komme hjem fra ferie helt uten å ha nevnt det for slekta. Du står også fritt til å kutte helt eller begrense kraftig kontakten med ethvert menneske - din mor inkludert. Du trenger ikke mer ha kontakt med din mor enn med din expartner. Intet i relasjonen forplikter til evig tid.
 

Anonymkode: 7867d...058

Takk for svaret ditt.

Jeg ser poenget ditt med at jeg kan sette grenser og velge hva jeg deler, og det er nyttige tips. Samtidig var hensikten med innlegget mitt å dele hvordan dette føles for meg – fordi det er vanskelig når det gjelder egen mor. Jeg synes det ikke alltid er så enkelt å bare si “nei” eller la være å fortelle, nettopp fordi det ligger følelser, familieforhold og tidligere erfaringer bak.

 

Jeg setter pris på konkrete råd, men for meg var det også viktig å få litt forståelse for hvor krevende situasjonen føles i praksis, ikke bare hva som er mulig å gjøre i teorien.

[AnonymBruker]

Be om å få en annen verge enn moren din. 

Anonymkode: 4be40...3e0

[AnonymBruker]

Sånn var dessverre moren min også. Jeg fikk aldri muligheten til å for eksempel spille håndball med den lokale idrettsklubben der jeg vokste opp, fordi dette visstnok kunne være "alt for farlig" og man risikerte å bli skadet. Hvis jeg hadde lyst til å gå til den nærmeste badestranden for å bade, og henge sammen med ett par venner, så nektet hun meg å være med. Ikke hadde hun lyst til at jeg skulle ta studiespesialisering på videregående heller. Med den begrunnelsen at "dette klarer du ikke!"  

I hennes øyne innbiller hun seg sannsynligvis at hun liksom "hjelper" meg. Ved å gjøre minst mulig idrett, holde på med musikk, finne på noe sammen med venner, og så videre. Så unngår man vel å for eksempel føle på skuffelse, hvis man ikke får gode nok karakterer når man studerer.

Anonymkode: 46195...93c

[BareMay]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Be om å få en annen verge enn moren din. 

Anonymkode: 4be40...3e0

Hvor sto det noe om verge?

[k4ren]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Bor du fortsatt hjemme, siden du diskuterer fritiden din så mye med din mor?

Har du alvorlige psykiske problemer siden hun føler hun trenger å passe sånn på?

Det er ganske vanlig å leve mer selvstendig og frakoblet sine foreldre når man er nesten 40.

Anonymkode: 75800...9a0

Det er normalt å fortelle man skal reise bort da! Svigers vil gjerne ha en melding at vi er trygt fremme/hjemme, mamma er ikke så på høgget da.

[MissBaluba]

BareMay skrev (8 minutter siden):

Hvor sto det noe om verge?

Ja hvor står det? 🤔😅

Endret 12. august av MissBaluba

[MissBaluba]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Be om å få en annen verge enn moren din. 

Anonymkode: 4be40...3e0

Tror du må lese nøye! Eller skaffe deg briller. Jeg skrev ingenting om verge. 

[AnonymBruker]

Mine foreldre er også sånn. Jeg har «løst» det ved å flytte langt unna, begrense kontakt og gi dem minimalt med informasjon om mitt liv. Men jeg skulle ønske vi kunne ha et normalt forhold der jeg kunne fortelle dem om helt dagligdagse ting uten at de fikk angst. Det er tungt å alltid måtte bære og være ansvarlig for sine foreldres angst i tillegg til all den skammen og skyldfølelsen de påfører deg. 

Anonymkode: cbad7...89f

[Gaia]

Du må bare si fra til henne om at du ikke ønsker hennes involvering. 

[AnonymBruker]

Hvordan føles det hvis du snur tolkningen din av saken til "jeg lar ikke meg selv være selvstendig"? 

Anonymkode: f1920...205

[AnonymBruker]

Moren min har også sånne tendenser. Blander seg i alt og har en mening om det meste. Blir høyst fornærmet om jeg tar det opp og gjør seg selv til et offer. Det enkleste er å slutte å fortelle om ting, evt fortelle i etterkant.

Anonymkode: 34b2f...dc1

[AnonymBruker]

Svigermor har lignende tendenser, og det er så slitsomt! Skal ha full oversikt over alt og alle til enhver tid, mene noe om alt og alle, dikterer hva voksne mennesker "har/ikke har behov for", etc. Jul og bursdager innebærer kryssforhør om hva vi fikk fra hvem, har jeg bakt kake til bursdagen(uavhengig av om det er samboers, barnet vårt sin bursdag eller min egen), har vi pyntet til jul 1 søndag i advent(slik hun pleier å gjøre) ... Har vi husket å sette ut søppeldunken(den perioden vi hadde søppelhenting på samme dag), har jeg sjekket om festdrakten til datteren min passer til årets 17 mai? Ved gaver som viser seg å måtte byttes eller tilpasses(armbåndsur med metall"reim", for eks), spør hun gjentatte ganger om "nå klarer du å ordne det selv i morgen, ikke sant?". Det er nesten et under at hun ikke ville være til stede under ivf-forsøkene våre eller på fødestua. (Ikke at vi tilbød henne å være det, altså! Men jeg har jo hørt historiene om vordende besteforeldre som mener seg berettiget å få se barnebarnet bli født ...)

Og, som hos flere her, vrir hun det alltid om til å være det godhjertede, men akk, så misforståtte offeret, hvis man viser det minste motvilje mot all denne "omsorgen" og "interessen for hva som skjer i livet deres".

 

Ikke alltid så lett å bare la være å fortelle noe, heller. En ting er å ikke fortelle uoppfordret, men hun spør og graver til hun får svar, som regel ... Eller blir fornærmet og ringer rundt for å klage sin nød over at vi ikke vil snakke med henne.

 

Den rasjonelle delen av meg har oppdaget/funnet ut at det beste er å ikke gi henne noen reaksjon/følelser å utnytte. Si nei, ikke la seg affisere av trassanfallet når hun ikke får viljen sin, og være tydelig i forkant og konsekvent på hva som vil skje ved kryssing av grenser. Den emosjonelle delen av meg sliter ofte med å håndheve det i øyeblikket pga alt dramaet som følger.

 

Så kort sagt, jeg føler med deg, ts!

Anonymkode: cb9b6...c8a