Barnevern - er de til å stole på?

[PrivatiserAlt]

Det er mange barnevernsdiskusjoner på Kvinneguiden. 

Jeg har ikke sett en eneste diskusjon som betrakter barnevernet fra en matematisk synsvinkel, nemlig Bayes teorem. 

Du kan betrakte barnevernet som en test, akkurat som en blodprøve eller en arbeids-EKG-test. Selv de mest nøyaktige blodprøvene tar feil. 

Hvis du leter etter en nål i en høystakk med et unøyaktig måleapparat, så ender du opp med å ta mer høy enn du finner nåler. 

Mao, jeg snakker om at andelen falsk positive kan være høyere enn andelen som faktisk skader barna sine. Tester vurderes ut ifra sensitivitet (hvor mange prosent av de syke som faktisk blir korrekt identifisert som syke - når en snakker sykdom, eller hvor mange av de som mishandler barna sine, som ikke blir oversett av Barnevernet) - og ut ifra spesifisitet (hvor mange av de som blir plukket ut/får lupen på seg, som faktisk mishandler barna sine). 

Tester med høy sensitivitet og lav spesifisitet har den ulempen at andelen som skader barna sine kan bli mindre enn andelen falsk positive. Det er det samme problemet som hjertelegene har med sykkeltester. Dersom du sykkeltester hele befolkningen, vil du sannsynligvis ende opp med å gjøre invasive tester på flere friske enn på syke pasienter. 

Si at en test er 95 prosent sensitiv og 90 prosent spesifikk. Si at du har en sykdom som du skal teste for, som har 1% prevalens. Du tester 1 million mennesker, og 95% av 1% plukkes da opp korrekt. Testes hele befolkningen, så får du 53200 syke korrekt nappet opp. Samtidig får du 10% av 5.6 millioner som plukkes opp som feilaktig syke - 560 000. Du får over 10 ganger så mange falsk positive som reelt positive. Dette fordi forholdet mellom friske og syke er så skjevt, og en ikke har snevret inn på symptomer og andre ting før testing. 

Dette forklarer at helt uten bad intentions, så kan man ende opp med å påføre foreldre skam og frata familier det viktigste de har i livene, mer enn man redder barn fra mishandling. Og da er spørsmålet, hvor mange barn skal man redde fra mishandling for å rettferdiggjøre alle de andre som får lupen på seg unødvendig. 

Jeg ser ikke at dette diskuteres politisk, og befolkningen er for dum/kunnskapsløs til å forstå Bayes teorem, som brukte å være videregåendepensum for de som tok matte videre. Det er en utfordring. 

Selv om jeg ikke har barn, så plages jeg med Bayes teorem fordi vi har et lovverk som forplikter helsepersonell til sladring der man mistenker omsorgssvikt. Men problemet her, er at selv for brudd hos barn som sterkest tyder på mishandling, så har en ikke god spesifisitet, periartikulære frakturer f.eks er oppgitt til å være ca 85%. Så man blir i praksis tuvnget til å sladre på folk som ikke har gjort noe galt. 

I tillegg kommer at den kontakten jeg har vært borti fra BV har vært helt håpløs. Helt fullstendig håpløs, forsøker få sensitiv info fra enkeltleger over telefon, krever at enkeltleger skal gjøre detektivarbeid, når henvendelser skal gå til sjef, og det ikke er lovhjemmel osv. Mao, vi har gitt dumme mennesker ganske vide fullmakter. Det fortjener et annet fokus, men sannsynligvis hører en ikke kritiske stemmer pga skampåføring. 

[AnonymBruker]

Tror ikke det hjelper noe å slå i bordet med Bayes teorem gitt

Anonymkode: 7bcfc...06a

[AnonymBruker]

Nei kort og greit 

Anonymkode: 25b19...ac1

[AnonymBruker]

Barnevernet driver ikke med screening. Og ikke egentlig helsevesenet og skolesystemet heller. Bekymringsmeldingene (ekte, fra offentlige institusjoner) er resultat av observerte symptom, det er ikke et tilfeldig eller fullstendig utvalg. og , selv om noen er «falsk positive», er det antageligvis færre statistisk enn ved hvis man hadde screenet. 

Anonymkode: 6eed5...f54

[PrivatiserAlt]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Barnevernet driver ikke med screening. Og ikke egentlig helsevesenet og skolesystemet heller. Bekymringsmeldingene (ekte, fra offentlige institusjoner) er resultat av observerte symptom, det er ikke et tilfeldig eller fullstendig utvalg. og , selv om noen er «falsk positive», er det antageligvis færre statistisk enn ved hvis man hadde screenet. 

Anonymkode: 6eed5...f54

Riktig. Hadde de drevet med screening hadde det vært fullstendig umulig å rettferdiggjøre eksistensen. Derfor er andelen reell bekymring bak bekymringsmeldingene så viktig. 

Og siden bekymringsmeldinger er så viktige, så er det viktig å være så usynlig som mulig, for å redusere antall steder bekymring kan komme fra, ref tråden med hun som trakk seg tilbake fra alle sosiale relasjoner pga falsk bekymringsmelding. 

[AnonymBruker]

Helt ærlig så tror jeg barnevernet gjør mer godt en vondt 

Anonymkode: 40ed7...2cc

[Fighter83]

BV er til å stole på. Men jeg synes de i større grad burde si tydelig til foreldre at adferden de har hatt og evt fortsatt har mot barna sine er skadelig og totalt uakseptabel noe som medfører at de vil ha godt av å ta diverse kurs og å gå i refleksjongrupper o.l frem til de får det til på et tilfredstillende vis. 

 

Selvfølgelig naturlig at man også er noe kritisk til hva BV gjør, tilbyr og skriver, ikke alt er veldig bra og hensiktsmessig. 

Endret 12. august av Fighter83

[Kullsyrevann]

Tror problemet er at altfor mange ikke selv forstår at de ikke er egnet til å ha omsorg for barn. Så da er det lettere å stemple barnevernet som en fiende og skrike på FB grupper, tiktok og forum. Men dessverre er det også saker hvor de begår grove feil. Det skjer innen alle yrker hvor man har å gjøre med mennesker. Det finnes sykepleiere som dreper pasienter med å feildosere medisiner, psykologer som feilbehandler mennesker slik at de får det verre, leger som ikke får med seg kreftutvikling, lærere som hater barn og er elendige i jobben sin - allikevel får de ikke halvparten så mye tyn som barnevernspedagoger. Vi skal være glad vi har et barnevern i Norge. 

[PrivatiserAlt]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Helt ærlig så tror jeg barnevernet gjør mer godt en vondt 

Anonymkode: 40ed7...2cc

Det tror jeg også, men jeg vet ikke hva ratio er. Om det er to gode omplasseringer per feilaktig osv. Og det syns jeg er litt nifst. 

[AnonymBruker]

Vel, nabojenta kom hit på avrusning etter fødsel. Født med sterke heroinabstinenser. Moren burde kanskje fått en sjanse eller tre til å bevise at hun var egnet som mor? Skjønner at mange barnevernsmotstandere synes det.

Anonymkode: 0fcab...808

[AnonymBruker]

Dette var godt kjent for mangeårig leder for fylkesnemnda, i hans siste ytring før avgang med pensjon argumenterte han sterkt for at det var etisk riktig å fortsette med en praksis hvor 9 av 10 omsorgsovertakelser var «forebyggende» for å redde den siste 1 av 10 fra mishandling.

Debatten kunne ha rast i media etter dette, i stedet for kom Charlotte Reeds - en  som har gjort grei karriere ut av det som sakkyndig psykolog, dog uten å være medlem i norsk psykologforening og fikk på en måte siste ord med å si at det viktigste hun og retten kunne gjøre var å støtte barnevernets vurderinger. Jeg husker ikke helt argumentasjonen hennes, men det var noe i retning av at barna var så viktige for staten at alle som var fremmet «ny omsorgsbase» for burde flyttes.

I overgangen til ny politisk ledelse og avgangen av daværende leder for fylkesnemndene, foregikk det mye i kulissene som aldri ble gjort til offentlige nyhetssaker. Flere gamle retningslinjer for barnevernet forsvant fra offentlige sider, etter hvert ble ledere i lokale barneversavdelinger som tenke annerledes rundt omsorg og løsninger gitt utmerkelser og spalteplass.

Stadig ny forskning har antydet at en mengde tegn som har vært avlest som mulige destruktive familiekonstelasjoner er mer tilknyttet genetiske faktorer. Jeg og mitt barns historie er trolig av typen, tenk mor og (jente)barn med udiagnostisert autisme. Kjønnsaspektet her er viktig.

 Jeg er ikke sikker på hvordan en sikrer seg mot at det er trygt å vokse opp, ideen om å redde lidende barn er god, men jeg er motstander av undødvendige omsorgsovertakelser, og det er ikke bare fordi jeg har kjent en på kropp og sinn. På mange måter er jeg redd barnevernet er rigget for maktmisbruk slik det er nå, og det er selv etter at jeg er kjent med en viss holdningsendring hos kommunene.

De jeg kjenner som har kompetanse på å jobbe mot barn og foreldre brenner stort sett for å hjelpe flest mulig med familieenheten intakt, men en del er høyst ukritisk til både betydningen av storfamilien og til etatene, samt tror de gjør en god gjerning med å melde alle de foreldrene de ikke kommer overens med.

Jeg ser fram til ei framtid hvor vi har bedre løsninger og hvor det blir kjørt en sannhetskommisjon for 100 år med barnevern. Jeg skammer meg for at samfunnet jeg er en del av oppfører seg som en angiverstat på noen områder, i omsorgens navn, uten å ha reell omsorg for en mengde mennesker og deres skjebner.

Anonymkode: 6d0ff...906

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Vel, nabojenta kom hit på avrusning etter fødsel. Født med sterke heroinabstinenser. Moren burde kanskje fått en sjanse eller tre til å bevise at hun var egnet som mor? Skjønner at mange barnevernsmotstandere synes det.

Anonymkode: 0fcab...808

Når TS trekker inn Bayers teorem så er det er argument for å prioritere akkurat sånne saker som du trekker frem her. 

Det i motsetning til å undersøke først mulig foreldre på tynt grunnlag.

Anonymkode: 716df...301