Ødelagt av kptsd - hva kan jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Jeg fungerte greit til jeg ble retraumatisert for noen år siden, og nå fungerer jeg ikke i det hele tatt. Jeg bruker de vanlige strategiene, dvs dissosiering, og jobber fulltid uten å ane hva jeg driver med. 

Men jeg er så ekstremt sensitiv for lyder. Jeg bor i leilighet og hører naboen min i hagen og gjennom veggen, og det gir meg en sånn vill panikkfølelse, selv om det bare er lavt. De siste to årene har jeg brukt støydempende headset hver dag inne på dagtid og ørepropper på natta. Jeg tør ikke være i hagen eller hente posten på dagtid. 

Finnes det noe som kan hjelpe? Jeg holder virkelig ikke ut å ha det sånn. Jeg har gått i psykodynamisk terapi minst en gang i uka disse årene, men det har ingen effekt - vi jobber jo ikke med triggere, regulering, verktøy eller noe sånt, bare «gamle dager». 

Anonymkode: 93cba...46d

[AnonymBruker]

Jobber dere ikke med triggere? Har du snakket med de om dette? Du kan også delvis styre din egen behandling. Du må i hvert fall si ifra.

Anonymkode: 36a51...804

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jobber dere ikke med triggere? Har du snakket med de om dette? Du kan også delvis styre din egen behandling. Du må i hvert fall si ifra.

Anonymkode: 36a51...804

Nei, behandler sier at han ikke jobber på den måten, han jobber kun psykodynamisk. Jeg har sagt fra, men det har jo ingenting å si så lenge han faktisk ikke kan andre metoder. Det med å styre egen behandling skjønte jeg ikke helt? Tror ikke jeg er i stand til å styre noen ting akkurat nå. 

Anonymkode: 93cba...46d

[AnonymBruker]

Fy f...jeg føler så med deg. Har selv k-ptsd og har i perioder slitt så mye at jeg ikke fungerer.

Noen lyder kan gjøre direkte vondt fordi nervesystemet er overbelastet.

Jeg fikk aldri noen hjelp fra behandlere fordi de ikke skjønte traumer, men er bedre nå pga enorm egeninnsats.

Først har jeg tatt vare på helt fundamentale behov som sunne og gode rutiner på søvn, mat og bevegelse. Skriver bevegelse fordi ikke alle tåler trening og høy puls, men du må bevege deg hver dag. 

Deretter måtte jeg eksponere meg for nødvendige triggere i små doser. Jeg skrev en triggerliste, f.eks å føle meg fanget i små rom (heis), trange klær som strammer rundt underlivet, ulike lukter etc. og så eksponerte jeg meg forsiktig for dette. 

Understreker forsiktig, da jeg nok en litt for tøff i trynet og hiver meg ut i ting. Det blir fort et skritt frem og ti tilbake, men jeg gjorde alt alene og helt uten støtte. Ingen kunne hjelpe meg med dette.

Du kan f.eks begynne med å visualisere at du henter posten i dagslys. Du trenger ikke å faktisk gjøre det. 

Med eksponering har jeg faktisk våget å gjøre masse ting jeg ikke gjorde før fordi jeg ikke våget å ta kollektivtrafikk, men i dag hadde jeg faktisk første dag på nytt studie.

Ønsker deg masse lykke til. Det er helt j..å være trigget ,man mister jo helt tilgang til hjernen føles det ut som.

 

Anonymkode: c98f8...b14

[Myml1]

EMDR var det som redda min psyke. Er p.d.d nesen heilt "normal" 🤭

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Fy f...jeg føler så med deg. Har selv k-ptsd og har i perioder slitt så mye at jeg ikke fungerer.

Noen lyder kan gjøre direkte vondt fordi nervesystemet er overbelastet.

Jeg fikk aldri noen hjelp fra behandlere fordi de ikke skjønte traumer, men er bedre nå pga enorm egeninnsats.

Først har jeg tatt vare på helt fundamentale behov som sunne og gode rutiner på søvn, mat og bevegelse. Skriver bevegelse fordi ikke alle tåler trening og høy puls, men du må bevege deg hver dag. 

Deretter måtte jeg eksponere meg for nødvendige triggere i små doser. Jeg skrev en triggerliste, f.eks å føle meg fanget i små rom (heis), trange klær som strammer rundt underlivet, ulike lukter etc. og så eksponerte jeg meg forsiktig for dette. 

Understreker forsiktig, da jeg nok en litt for tøff i trynet og hiver meg ut i ting. Det blir fort et skritt frem og ti tilbake, men jeg gjorde alt alene og helt uten støtte. Ingen kunne hjelpe meg med dette.

Du kan f.eks begynne med å visualisere at du henter posten i dagslys. Du trenger ikke å faktisk gjøre det. 

Med eksponering har jeg faktisk våget å gjøre masse ting jeg ikke gjorde før fordi jeg ikke våget å ta kollektivtrafikk, men i dag hadde jeg faktisk første dag på nytt studie.

Ønsker deg masse lykke til. Det er helt j..å være trigget ,man mister jo helt tilgang til hjernen føles det ut som.

 

Anonymkode: c98f8...b14

Tusen takk for tips - og litt håp, må jeg si. Mitt problem er at jeg får ikke til eksponering fordi jeg umiddelbart dissosierer. Eksempel: en dag kom pakke i postkassen så jeg måtte gå ut og hente den med det samme. Da jeg kom inn blødde jeg over hele armene og hadde hull i genseren. Jeg hadde bokstavelig talt gått gjennom en slags rosehekk uten å merke det, fordi jeg var utenfor meg selv. Jeg vet ikke hvordan jeg kan skru av dissosieringen sånn at eksponering er mulig. 

Når jeg tar av støydempende headset har jeg feks tatt ut pizza fra ovnen uten grytekluter, fordi jeg er totalt avskrudd og i helt panikkmodus. Jeg klarer ikke tenke eller snakke eller noe, jeg er bare redd. 

Anonymkode: 93cba...46d

[AnonymBruker]

Myml1 skrev (10 minutter siden):

EMDR var det som redda min psyke. Er p.d.d nesen heilt "normal" 🤭

Heldig! Hadde du også problemer med lyd?

Anonymkode: 93cba...46d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Tusen takk for tips - og litt håp, må jeg si. Mitt problem er at jeg får ikke til eksponering fordi jeg umiddelbart dissosierer. Eksempel: en dag kom pakke i postkassen så jeg måtte gå ut og hente den med det samme. Da jeg kom inn blødde jeg over hele armene og hadde hull i genseren. Jeg hadde bokstavelig talt gått gjennom en slags rosehekk uten å merke det, fordi jeg var utenfor meg selv. Jeg vet ikke hvordan jeg kan skru av dissosieringen sånn at eksponering er mulig. 

Når jeg tar av støydempende headset har jeg feks tatt ut pizza fra ovnen uten grytekluter, fordi jeg er totalt avskrudd og i helt panikkmodus. Jeg klarer ikke tenke eller snakke eller noe, jeg er bare redd. 

Anonymkode: 93cba...46d

Hei igjen. Jeg vet ikke hva jeg skal si, håper det ikke virker som jeg serverer enkle løsninger, har brukt flere år på å klare å eksponere meg for det som er triggende. (Har k-ptsd av samme årsak som deg, bare voldelige menn fra min egen far til ekser)

Jeg har dissosiert så sterkt at jeg ikke har skjønt at jeg gjør det før noen spør "går det bra med deg?". 

Ja, det er en sånn tidløs og uendelig terror det ikke finnes ord for engang.

Jeg gråter flere ganger i uka nå, og det er ofte det eneste som har hjulpet meg til å komme tilbake til nåtid. Har også funnet hjelp i å ringe Kirkens SOS (de er ikke religiøse i samtalene btw), men det kan variere veldig hvor mye empati personen i andre enden har, så om du gjør det, vær klar over dette og avslutt samtalen om du må. 

 

 

Anonymkode: c98f8...b14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hei igjen. Jeg vet ikke hva jeg skal si, håper det ikke virker som jeg serverer enkle løsninger, har brukt flere år på å klare å eksponere meg for det som er triggende. (Har k-ptsd av samme årsak som deg, bare voldelige menn fra min egen far til ekser)

Jeg har dissosiert så sterkt at jeg ikke har skjønt at jeg gjør det før noen spør "går det bra med deg?". 

Ja, det er en sånn tidløs og uendelig terror det ikke finnes ord for engang.

Jeg gråter flere ganger i uka nå, og det er ofte det eneste som har hjulpet meg til å komme tilbake til nåtid. Har også funnet hjelp i å ringe Kirkens SOS (de er ikke religiøse i samtalene btw), men det kan variere veldig hvor mye empati personen i andre enden har, så om du gjør det, vær klar over dette og avslutt samtalen om du må. 

 

 

Anonymkode: c98f8...b14

Nei, absolutt ikke, jeg er bare i en sånn fastlåst situasjon der jeg ikke klarer å se utveier, jeg føler meg som et lite dyr i en felle. Og jeg vet at det er fullstendig latterlig, men samtidig klarer jeg ikke komme ut av det, jeg er bare så redd. 

Jeg har snakket litt med kirkens sos via chat, de er tusen ganger bedre enn mental helse, men egentlig ikke noe særlig bedre enn feks ChatGPT 😕 

Tror ikke noen merker at jeg dissosierer, i alle fall ingen som har kommentert noe som jeg kan huske. Men jeg har ingen som bryr seg om meg så det kan selvsagt være derfor også. 

Jeg bare tenker at det må da finnes metoder å jobbe med triggere på, lyder, sånn at jeg kan klare å leve litt og ikke bare stenge meg selv inne. Men jeg får det ikke til alene  

Anonymkode: 93cba...46d

[AnonymBruker]

Det høres ut som du trenger en annen behandling enn du får. Kan lege og psykolog henvise deg til Modum eller annet opphold? k-PTSD ligger i angstspekteret så det er mulig du kan komme inn ve Modum, eller traumepoliklinikken deres i Oslo, hvis det ikke er for langt unna. Jeg synes du skal beskrive det med rosehekken og grytekluten for legen din så du får rett til annen og mer omfattende behandling.

Anonymkode: 364e1...735

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det høres ut som du trenger en annen behandling enn du får. Kan lege og psykolog henvise deg til Modum eller annet opphold? k-PTSD ligger i angstspekteret så det er mulig du kan komme inn ve Modum, eller traumepoliklinikken deres i Oslo, hvis det ikke er for langt unna. Jeg synes du skal beskrive det med rosehekken og grytekluten for legen din så du får rett til annen og mer omfattende behandling.

Anonymkode: 364e1...735

Jeg er henvist Modum faktisk men de har så lang ventetid. Jeg tror også at jeg trenger en annen type behandling, for dette her fungerer virkelig ikke. 

Anonymkode: 93cba...46d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er henvist Modum faktisk men de har så lang ventetid. Jeg tror også at jeg trenger en annen type behandling, for dette her fungerer virkelig ikke. 

Anonymkode: 93cba...46d

Det er kjempefint at du skal dit, hold ut - det er verdt ventetiden. 

Anonymkode: 364e1...735

[AnonymBruker]

Mitt liv ble reddet av ketaminassistert psykoterapi. 4 runder med ketamin og samtale med psykiater, så hadde jeg ikke én trigger igjen. De var bare borte. Kan tenke så mye jeg vil på voldsmannen, hendelsene eller andre relaterte ting, jeg bryr meg genuint ikke lenger.

Helt utrolig hvor bra det funket på meg. Jeg kjente det allerede etter første time. Det er helt tullete at denne behandlingen ikke tilbys alle med traumer i det offentlige, det koster mye mindre enn å ha samtaler med folk i årevis. Men nok om det.

Foreløpig får man det bare privat. Jeg tror det koster mellom 50 000 og 60 000 nå for fire behandlinger (anbefalt mengde). Jeg vil anbefale det til alle som sliter med traumer, depresjon og angst.

Hvis du lurer på hvor langt nede jeg var hadde jeg et helt år der jeg ikke gikk ut døra. Jeg var noen hakk bedre før jeg tok behandlingen, men jeg hadde panikk i alle sosiale interaksjoner på jobb og turte ikke dra noen plass jeg ikke kjente inn og ut. Nå gjør jeg hva jeg vil. Det er 2 år siden behandling.

Anonymkode: 70862...d5f

[Myml1]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Heldig! Hadde du også problemer med lyd?

Anonymkode: 93cba...46d

Jeg kan slite med lyd om jeg er ute av toleransevinduet mitt. Men det var ikke lyder som var roten til problemet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nei, behandler sier at han ikke jobber på den måten, han jobber kun psykodynamisk. Jeg har sagt fra, men det har jo ingenting å si så lenge han faktisk ikke kan andre metoder. Det med å styre egen behandling skjønte jeg ikke helt? Tror ikke jeg er i stand til å styre noen ting akkurat nå. 

Anonymkode: 93cba...46d

Men herregud da mann (til denne psykologen, ikke deg!). Psykodynamisk terapi er ikke terapi for KPTSD. Det virker mot sin hensikt å drive å grave uke etter uke i gamle dager, og de gamle historiene. Det kan tvert i mot gjøre vondt verre. Du må jobbe her og nå. Med hvordan håndtere hverdagen, hvordan slippe fortida. Fortida lever i oss med KPTSD som om det er her og nå, det viktige er å lære at vi er her nå, vi er trygg nå. 

Det er svikt av helsevesenet å drive å gi skadelig terapi på denne måten. 

Du er ikke ØDELAGT, men du er skadet. Jeg ser KPTSD som en hjerneskade og skade på nervesystemet. Jeg jobber målrettet nå med regulering av nervesystemet, somatic experiencing, delarbeid og EMDR. Alt er traumeterapi og bidrar til å innse at JEG finnes her og nå, og er preget av fortiden. Og hvordan jeg kan håndtere livet her og nå bedre. 

Anonymkode: 102b9...e9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Fy f...jeg føler så med deg. Har selv k-ptsd og har i perioder slitt så mye at jeg ikke fungerer.

Noen lyder kan gjøre direkte vondt fordi nervesystemet er overbelastet.

Jeg fikk aldri noen hjelp fra behandlere fordi de ikke skjønte traumer, men er bedre nå pga enorm egeninnsats.

Først har jeg tatt vare på helt fundamentale behov som sunne og gode rutiner på søvn, mat og bevegelse. Skriver bevegelse fordi ikke alle tåler trening og høy puls, men du må bevege deg hver dag. 

Deretter måtte jeg eksponere meg for nødvendige triggere i små doser. Jeg skrev en triggerliste, f.eks å føle meg fanget i små rom (heis), trange klær som strammer rundt underlivet, ulike lukter etc. og så eksponerte jeg meg forsiktig for dette. 

Understreker forsiktig, da jeg nok en litt for tøff i trynet og hiver meg ut i ting. Det blir fort et skritt frem og ti tilbake, men jeg gjorde alt alene og helt uten støtte. Ingen kunne hjelpe meg med dette.

Du kan f.eks begynne med å visualisere at du henter posten i dagslys. Du trenger ikke å faktisk gjøre det. 

Med eksponering har jeg faktisk våget å gjøre masse ting jeg ikke gjorde før fordi jeg ikke våget å ta kollektivtrafikk, men i dag hadde jeg faktisk første dag på nytt studie.

Ønsker deg masse lykke til. Det er helt j..å være trigget ,man mister jo helt tilgang til hjernen føles det ut som.

 

Anonymkode: c98f8...b14

Jeg digger at du skriver dette med "enorm egeninnsats". Fordi det er det jeg selv kjenner på også, at det har tatt enorm egeninnsats. Lite hjelp fra helsevesenet. Og når du da også skriver det, så kjenner jeg på fellesskap og tilhørighet. En anerkjennelse i at det er flere som ser at det er dette det krever av oss. Digger at du delte det. ❤️ 

Anonymkode: 102b9...e9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tusen takk for tips - og litt håp, må jeg si. Mitt problem er at jeg får ikke til eksponering fordi jeg umiddelbart dissosierer. Eksempel: en dag kom pakke i postkassen så jeg måtte gå ut og hente den med det samme. Da jeg kom inn blødde jeg over hele armene og hadde hull i genseren. Jeg hadde bokstavelig talt gått gjennom en slags rosehekk uten å merke det, fordi jeg var utenfor meg selv. Jeg vet ikke hvordan jeg kan skru av dissosieringen sånn at eksponering er mulig. 

Når jeg tar av støydempende headset har jeg feks tatt ut pizza fra ovnen uten grytekluter, fordi jeg er totalt avskrudd og i helt panikkmodus. Jeg klarer ikke tenke eller snakke eller noe, jeg er bare redd. 

Anonymkode: 93cba...46d

Dissosiasjon må jobbes med på egen hånd. Jeg ser på det slik, vi dissosierer fordi vi ikke har gode nok mestringsstrategier utenom. En spalter bevisstheten fordi det å være til stede er for skremmende, og på et tidspunkt fikk en gjerne også en vane for å gjøre det. Så når du gjør eksponeringsøvelser så blir du så overveldet at du dissosierer uten å vite det. For meg hjalp det å grunne masse-masse-masse, det tok flere år da. Og så finne andre strategier for å håndtere ting. Komme inn igjen i kroppen min. Føle følelsene mine. For før jeg gjorde det dissosierte jeg hele tiden. Og var i dissosiert tilstand mesteparten av tiden. Dette er langsiktig arbeid. Men du MÅ komme skikkelig i kontakt med kroppen. 

Jeg tror ikke du kan skru av dissosieringen før hodet og kroppen tror at det er trygt å VÆRE i kroppen din uten å dissosiere. 

Anonymkode: 102b9...e9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mitt liv ble reddet av ketaminassistert psykoterapi. 4 runder med ketamin og samtale med psykiater, så hadde jeg ikke én trigger igjen. De var bare borte. Kan tenke så mye jeg vil på voldsmannen, hendelsene eller andre relaterte ting, jeg bryr meg genuint ikke lenger.

Helt utrolig hvor bra det funket på meg. Jeg kjente det allerede etter første time. Det er helt tullete at denne behandlingen ikke tilbys alle med traumer i det offentlige, det koster mye mindre enn å ha samtaler med folk i årevis. Men nok om det.

Foreløpig får man det bare privat. Jeg tror det koster mellom 50 000 og 60 000 nå for fire behandlinger (anbefalt mengde). Jeg vil anbefale det til alle som sliter med traumer, depresjon og angst.

Hvis du lurer på hvor langt nede jeg var hadde jeg et helt år der jeg ikke gikk ut døra. Jeg var noen hakk bedre før jeg tok behandlingen, men jeg hadde panikk i alle sosiale interaksjoner på jobb og turte ikke dra noen plass jeg ikke kjente inn og ut. Nå gjør jeg hva jeg vil. Det er 2 år siden behandling.

Anonymkode: 70862...d5f

Signerer denne! ❤️

Jeg hadde kompleks ptsd pga omsorgssvikt som liten, pluss voldtekt og misbruk som 13-19 åring.

Fungerte sånn nogenlunde i deltidsjobb, men har alltid vært ekstremt høysensitiv, hatt mye indre smerte/depresjon/angst, vært veldig rigid, problemer i relasjoner, mye dissosiering osv. Etterhvert tok jeg utdanning, fikk en mer krevende jobb + barn, og endte selvfølgelig opp utbrent.

For nesten et år siden gikk jeg i ketaminassistert terapi, og nå er jeg frisk. Bare det å skrive det her føles helt uvirkelig. Jeg har funnet tilbake til glede, kreativitet og overskudd. Jeg tåler høye lyder, jeg tåler at barna maser, jeg tåler at planer endrer seg, jeg klarer å slappe av, jeg leker med barna (og koser meg!), jeg grubler ikke lengre … toleransevinduet har rett og slett blitt mye større og veldig fleksibelt  ❤️ jeg vet at ketamin ikke er et vidundermiddel som nødvendigvis funker for alle, men for meg har det virkelig funka. 

Jeg tok seks behandlinger over tre uker i fjor, og på de ni månedene som har gått har jeg blitt gradvis bedre og bedre. Noe som er logisk når man vet at ketamin er nevroplastisk og at regenerering av nervebaner tar tid. Jeg kjente også en umiddelbar antidepressiv effekt, men den virkelige endringen tok lengre tid.

Før ketaminbehandlingen hadde jeg gått i samtaleterapi i over to år, inkludert EMDR, samt prøvd antidepressiva, p-piller (har også PMDD), ADHD-medisin, mindfullness, livsstilsendring osv. Samtaleterapien var veldig god å ha for å lette på trykket og få forståelse, så jeg er glad for den, men jeg ble jo ikke frisk av noe av dette. 

Opplevelsene jeg hadde under ketaminbehandlingene var såpass kraftfulle at jeg har blitt både spirituell og filosofisk av meg i ettertid, og jeg føler at jeg er endret som person. Nå bruker jeg mindfullness og spirituelle ritualer som verktøy, og det som før bare var øvelser jeg gjorde uten virkning er nå blitt til dype meningsfulle opplevelser.

Jeg vet ketaminbehandling tilbys ved DPS i Moss, men bare for de som sogner dit. Jeg tror også at det tilbys flere plasser offentlig nå, men husker ikke hvor. Selv tok jeg det privat, og for meg har det vært verdt hver eneste krone.

Må legge til at en annen viktig komponent i min helbredelse har vært sykemelding og AAP. Jeg hadde ikke hatt sjans til å gjøre denne jobben med meg selv dersom jeg skulle ha jobbet vanlig i tillegg. Nå er jeg derimot klar for å jobbe igjen, så nå søker jeg deltidsjobber 🤗

Anonymkode: 2aebd...7fb

[Grüner]

 Vet om noen som var innlagt på traumeavdelingen på Modum bad og som følte det hjalp. Kanskje behandler kan søke deg dit ?

https://www.modum-bad.no/behandling/traume/

Endret 11. august av Grüner

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Men herregud da mann (til denne psykologen, ikke deg!). Psykodynamisk terapi er ikke terapi for KPTSD. Det virker mot sin hensikt å drive å grave uke etter uke i gamle dager, og de gamle historiene. Det kan tvert i mot gjøre vondt verre. Du må jobbe her og nå. Med hvordan håndtere hverdagen, hvordan slippe fortida. Fortida lever i oss med KPTSD som om det er her og nå, det viktige er å lære at vi er her nå, vi er trygg nå. 

Det er svikt av helsevesenet å drive å gi skadelig terapi på denne måten. 

Du er ikke ØDELAGT, men du er skadet. Jeg ser KPTSD som en hjerneskade og skade på nervesystemet. Jeg jobber målrettet nå med regulering av nervesystemet, somatic experiencing, delarbeid og EMDR. Alt er traumeterapi og bidrar til å innse at JEG finnes her og nå, og er preget av fortiden. Og hvordan jeg kan håndtere livet her og nå bedre. 

Anonymkode: 102b9...e9e

Jeg måtte gråte litt av dette innlegget. Jeg er så sliten. Våkner klokka fem fordi jeg er redd, og av sånne tullete ting som absolutt ikke er noe å være redd for. Og så blir jeg sint, sint på meg selv selv om jeg ikke kan noe for det og sint på de som lager lydene eller står nær meg i kassekøen eller nyser høyt eller tar på meg eller gjør andre helt normale ting som andre folk ikke reagerer på  Og så kommer det folk og skriver til meg og skjønner hvordan jeg har det. Da måtte jeg gråte litt. 

En av mine grunntanker eller hva jeg skal kalle det for er nemlig at jeg ikke finnes. Jeg er ingen. Og jeg har ingen som er glad i meg. Noen ganger føler jeg det som om jeg er usynlig, og det høres jo helt galskap ut, men når folk ser på meg klarer jeg ikke se tilbake på dem eller jeg tror de ser gjennom meg, så selv om de smiler til meg bare ser jeg på dem eller ser vekk. 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Dissosiasjon må jobbes med på egen hånd. Jeg ser på det slik, vi dissosierer fordi vi ikke har gode nok mestringsstrategier utenom. En spalter bevisstheten fordi det å være til stede er for skremmende, og på et tidspunkt fikk en gjerne også en vane for å gjøre det. Så når du gjør eksponeringsøvelser så blir du så overveldet at du dissosierer uten å vite det. For meg hjalp det å grunne masse-masse-masse, det tok flere år da. Og så finne andre strategier for å håndtere ting. Komme inn igjen i kroppen min. Føle følelsene mine. For før jeg gjorde det dissosierte jeg hele tiden. Og var i dissosiert tilstand mesteparten av tiden. Dette er langsiktig arbeid. Men du MÅ komme skikkelig i kontakt med kroppen. 

Jeg tror ikke du kan skru av dissosieringen før hodet og kroppen tror at det er trygt å VÆRE i kroppen din uten å dissosiere. 

Anonymkode: 102b9...e9e

Jeg tør ikke å grunne. Jeg tror jeg hadde trengt en trygg person å gjøre det sammen med, men det har jeg jo ikke. For hvis jeg er tilstede nå kan hva som helst skje, og hva gjør jeg da? Jeg orker ikke mer vold eller noe av det der. 

Så jeg tror ikke kroppen min har lyst til å være her og nå. Hodet mitt skanner omgivelsene konstant etter fare og kroppen min har bare forsvunnet. 

Anonymkode: 93cba...46d