Er det virkelig innafor at voksne mennesker blir langtidssykemeldt på grunn av samlivsbrudd?

[Brunello]

Menchit skrev (1 minutt siden):

Vi er overhodet ikke naturlig rustet for det livet de fleste av oss lever i dag. Tvert i mot 

Folk skal sykemeldes dersom de ikke har arbeidsevne grunnet sykdom. Depresjon, angst, ptsd er sykdommer mange har, samtidig som de jobber 100 %. En livskrise kan utløse forverring i symptomer slik at sykemelding i en periode er nødvendig.

Men også viktig at det ikke blir for lenge, det kan re tungt å komme tilbake isåfall.

Er ganske sikker på at de fleste sitter hjemme og dyrker sorgen. Alt ut over noen ytterst få dager hjemme er mot sin hensikt.

Og av og til må folk få beskjed om å skjerpe seg. Det ligger en tråd under kjæledyr der en dame var sykmeldt over et halvt år fordi hunden på 10-12 år døde.

[AnonymBruker]

Du vet ikke hva som foregår innenfor husveggene til andre enn deg selv. 
 

Anonymkode: fa4ac...ce4

[anonym482]

Hvis samlivsbruddet fører til sterkt nedsatt arbeidsevne, så ja. Det er jo ikke bruddet i seg selv men hvordan man påvirkes av det, som avgjør om man kan jobbe. Andre vil kanskje bli friskere av å jobbe, vi er forskjellige.

[anonym482]

Dobbelpost

Endret 11. august av anonym482

[AnonymBruker]

Alle dere som i enhver tråd om temaet forsvarer sykemelding nesten uansett, for «det er legen som sykemelder og det skjer ikke uten grunn». Er dere klar over hvor mange svake fastleger som finnes? Som ikke makter å si nei når «pasienter» møter opp og krever sykemelding. Jo mer av slik sykemelding pga livets gang som tillates, jo mer brytes vårt system ned. Plutselig må virkelig harde endringer komme pga systemet ikke er bærekraftig. Vil dere det? Vi er nødt til å ta et oppgjør med misbruk av sykelønnsordningen!

Anonymkode: af043...017

[Brunello]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

DET kan du ikke! For de fleste kommer slik helt uventa og også reaksjonene kommer helt uforberedt. Så du er ikke mer overmenneske du enn oss andre serru. 

Anonymkode: fb10c...228

Slikt som dette kan man i stor grad forutse hvem som ikke takler. Jeg har i alle fall til gode å bli overrasket der jeg jobber.

[AnonymBruker]

Nei, jeg synes ikke det er greit ut over en dag eller to, hverken det eller «hunden min døde». Derimot burde man automatisk få minst to uker fri med lønn hvis barnet ditt dør.

Anonymkode: 4008b...cf1

[monican94]

ikke innafor.. her må legene gå i seg selv 

[HMK]

Hvorfor i alle dager skal jeg mene noe som helst om andres årsaker for sykemelding???

[VetAlt]

Kjenner en som ble sykmeldt pga morens bortgang og kom seg aldri tilbake i arbeidslivet.

[AnonymBruker]

VetAlt skrev (3 minutter siden):

Kjenner en som ble sykmeldt pga morens bortgang og kom seg aldri tilbake i arbeidslivet.

Da gikk hun vell inn i en dyp depresjon da.

Anonymkode: df93c...ce3

[AnonymBruker]

For svarte svingede, det handler da ikke om at alle som opplever samlivsbrudd kan sykemelde seg, men at noen opplever å bli syke at belastningen og dermed må sykemelde seg. Dette gjelder i alle andre kontekster også, f.eks. gravide? Eller kronisk migrene? Eller mistet en finger? Arm?

Hva slags jobb man har og om det er lett å tilrettelegge for akkurat denne personen, eller ikke, er alt. Du og vi, har ingenting med dette å gjøre. Bare skjerp dere alle sammen.

Anonymkode: c48fd...601

[VetAlt]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Da gikk hun vell inn i en dyp depresjon da.

Anonymkode: df93c...ce3

Ja. Hun døde brått av samme krefttype som moren 2 år etter moren.

[AnonymBruker]

De sykmelder seg ikke i månedsvis, de blir sykmeldt av en fagperson som mener det er det rette. For all del, jeg kan også iblant tenke mitt om enkelte folks terskel for å være borte fra jobb, men jeg tenker at det er sånn her systemet nesten må fungere. Jeg tenker også at det er den faktiske helsetilstanden som må avgjøre, og om den er redusert pga. pandemier eller samlivsbrudd er forsåvidt underordnet. Så forventer jeg selvfølgelig at også leger og andre behandlere er i stand til å si «nå må du også ta deg litt sammen», helt sikkert litt mer elegant formulert enn akkurat på den måten, der det er naturlig og nødvendig.  

Anonymkode: 64d34...90d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Er det bedre at man er på jobb og utfører oppgavene sine med valium?

Ja, hvis vi ser bort fra arbeidsmaskiner.

Anonymkode: 01696...0dd

[katties]

Det kan skje mye. Hadde en kollega som elsket mannen sin og trodde de hadde det kjempefint, men plutselig sa han han flytter ut for skal bo med ei venninne av henne. De hadde vært gift i ca 20 år. Leiligheten måtte selges, hele verden hos denne kvinnen brast plutselig sammen, hun ble deprimert, klarte såvidt å spise. Hun sa det var veldig tungt i et års tid, men etter hvert gikk hun opp i stilling, kjøpte seg 4-roms leilighet, og var generelt tilbake til å være en dame i supert humør

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da snakker vi IKKE om vold, mishandling eller narsissisme.

Men to ok personer der den ene ikke vil mer. Ingen fiendskap. Bare slutt.

Vi har flere kollegaer som er helt ute av drift på grunn av slike brudd. Sykemelder seg i månedsvis. Fordi de har kjærlighetssorg.

 

Anonymkode: 68955...99b

Nei jeg syns ikke det

og generelt syns jeg at sykemeldinger undergraver de ansattes rettigheter på jobb, nemlig for tilrettelegging i ulike /vanskelige livsfaser. 
 

Gravid blir sykemeldte der arbeidsgiver skulle hatt et klart system for tilrettelegging , småbarnsforeldre blir sykemeldte eller velger å gå ned i stilling (!) der arbeidsgivere skulle tilrettelagt i større grad. Synd - det lager bare en sovepute for arbeidsgivere og arbeidstakeres rettigheter og vilkår blir svakere. 
 

Det blir misbruk av sykemeldinger. Jeg vil tro det til syvende og sist går utover de som har en reell grunn for å være sykemeldt.

Anonymkode: 31070...f11

[cerruti]

Ja. 

[AnonymBruker]

Brunello skrev (20 minutter siden):

Slikt som dette kan man i stor grad forutse hvem som ikke takler. Jeg har i alle fall til gode å bli overrasket der jeg jobber.

Det er en naiv tankegang. Man tror man er usårbar og så kan ting ramme en mye hardere enn man noen kan kunne tro. Slik er livet, uforutsigbart. 

Anonymkode: fb10c...228

[AnonymBruker]

katties skrev (5 minutter siden):

Det kan skje mye. Hadde en kollega som elsket mannen sin og trodde de hadde det kjempefint, men plutselig sa han han flytter ut for skal bo med ei venninne av henne. De hadde vært gift i ca 20 år. Leiligheten måtte selges, hele verden hos denne kvinnen brast plutselig sammen, hun ble deprimert, klarte såvidt å spise. Hun sa det var veldig tungt i et års tid, men etter hvert gikk hun opp i stilling, kjøpte seg 4-roms leilighet, og var generelt tilbake til å være en dame i supert humør

Men blir man friskere i en slik situasjon av å sitte hjemme?!? For min del ville jeg ha jobbet mye i en slik situasjon 

Anonymkode: 31070...f11