Er det virkelig innafor at voksne mennesker blir langtidssykemeldt på grunn av samlivsbrudd?

[AnonymBruker]

Vi har jo verdens høyeste sykefravær, så det overrasker meg ikke. Innafor? Absolutt ikke. Folk tåler ikke å henge litt i strikken 

Anonymkode: 1bb0d...4e3

[makkapakka]

Har hatt flere kollegaer som har gjort dette.. De fungerer ikke og d er bare jammer med de i hverdagen, så jeg anbefaler det, slitsomt å ha rundt seg når man skal arbeide.

[AnonymBruker]

Jeg hadde et sjokkbrudd, kombinert med dødsleie og død i nære relasjoner etter flere og tjue års ekteskap. Dette gikk over flere måneder med stor psykisk påkjenning, en stor livskrise rett og slett. Jeg fikk selvmordstanker. Jeg jobbet, men hadde kun hjemmekontor en lang periode. Hadde ingenting på kontoret å gjøre, begynte å gråte bare noen så på meg og av og på i løpet av dagen. Spiste ekstremt lite en lang periode og hadde store søvnproblemer. Gikk til psykolog etter hvert. Har brukt lang tid på bearbeiding, i tillegg til alt det praktiske som et samlivsbrudd medfører. Har stor forståelse for at alle situasjoner er ulike og at vi mennesker har ulike tåleevne, erfaringer og ballast. Og ulike jobber som ikke alltid kan tilrettelegge for folk i livskrise, da er sykemelding riktig. Vi betaler skatt for å ha dette velferdssamfunnet og godt er det. 

Anonymkode: 21c8c...5e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Man blir ikke sykemeldt for samlivsbruddet( men den psykiske påkjenningen som den personen får. Vanskelig å forstå? Nå har du lest om noen tar selvmord i denne tråden, mange kvinner som har blitt drept er etter samlivsbrudd, jeg har en bror som ente i psykose. Dette er altså ikke grunnlag for sykemelding i følge deg for det er ikke sykdom. 
Som jeg skrev får håpe psykisksykdom ikke rammer deg. 

Anonymkode: 81fe7...f1c

Et fenomen som har oppstått de senere årene. Før tålte merkelig nok folk dette fint.

Anonymkode: 31ca6...ddd

[AnonymBruker]

En venninne av meg ble sykemeldt da søsteren skulle skilles, hun ble helt knust av dette. Poenget er vel at en får sykemelding når en ikke er i stand til å jobbe, uavhengig av årsak? 

Anonymkode: 850b9...909

[AnonymBruker]

Jeg har en engstelig unnvikende pf og samlivsbrudd har vert tøfft for meg tidligere. Opplevd utroskap gjennom ett helt svangerskap bla og 11 år med kamp fordi jeg nektet han samvær mens han ikke gadd holde avtaler og først etter 11 år innrømmet for meg og andre at han egentlig ikke hadde interesse av å være pappa for barnet. Sånne ting gjør noe med en. Møtte en knallbra fyr senere, ble gravid og da kom bruddet igjen, han fant ut at jeg ikke var den rette allikevel. Dette er bare noe av det som har skjedd. Jeg mistet også en kjæreste i en ulykke, han ble veldig skadet og ute av stand til å være i ett forhold. 

Joda , jeg hadde nok blitt sykmeldt hvis jeg hadde blitt skilt nå. Han er min trygghet, uten han blir jeg utrygg og masse gørrete tanker jeg har om meg selv kommer til liv hvis han drar fra meg.

Anonymkode: aed79...a31

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er naivt å tro at en vet hva folk strir med. Og at leger ikke gir sykmelding i månedsvis for kjærlighetssorg. 

Jeg har vedtak om uføretrygd. Men har siste årene fått bedre helse og fått meg jobb. Dette kan jeg ha, og få trekk i trygden, men med den å falle tilbake på om arbeidet ikke går, at helsen forverre seg i lange perioder igjen. Jeg har vært tydelig med min arbeidsgiver om min helsesituasjon, og når ting skjer i mitt liv, som kanskje er bagateller for andre, så blir helsa dårligere igjen, og jeg blir sykmeldt for kortere perioder. (kort for meg er noen uker eller noen måneder) Dette har gjort at jeg får være en arbeidskraft i dette landet i stedet for 100% uføretrygdet. Og det har gjort at jeg de siste 2 årene har jobbet 80% i 19 måneder heller enn 0! Men det kan godt være at mine kollegaer virkelig tror at jeg er svak og legen ikke funker fordi de tror jeg er sykmeldt fordi det var travelt på jobb en periode, eller fordi en kollega var i en ulykke, eller fordi det er krig. For det er kanskje de utløsende faktorene, men det er jo ikke det i seg selv som gjør at det blir en så stor belastning at jeg ikke kan jobbe. 

Jeg foretrekker et inkluderende arbeidsliv, og jeg tror mange har restarbeidsevne de kunne utnyttet om det var rom for det. Og da er dømming som trådstarter sin ikke noe som legger til rette for det. 

Anonymkode: d2cc7...666

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Et fenomen som har oppstått de senere årene. Før tålte merkelig nok folk dette fint.

Anonymkode: 31ca6...ddd

Før taklet folk ting med alkohol 

Anonymkode: 4389e...4af

[Thyra]

Om man er såpass langt nede at man ikke fungerer på jobb, eller ikke klarer å stå i jobb og samtidig ivareta egen helse og eventuelle barn, er sykmelding innafor, ja. Uavhengig av hva som har ført til at man er så langt nede.

Jeg kjenner til et tilfelle der noen avsluttet livet pga et samlivsbrudd. Men i følge mange her inne burde altså arbeidsgiver og NAV ha bestridt sykemeldingen om vedkommende hadde blitt sykemeldt i stedet.

Om den totale belastningen med å stå i jobb, ordne med alt det praktiske, ta seg av barn, håndtere sine egne følelser osv blir så stor at man står i fare for å gå til grunne, så er vel alle tjent med at vedkommende får en pause såpass at hn klarer å komme gjennom det.

I noen yrker er det direkte farlig om noen som ikke er mentalt til stede blir tvunget til å gå på jobb.

Noen blir jo også så langt nede at de ikke klarer å stå i jobb i lengre perioder helt uten at det har skjedd noe som helst vondt og vanskelig i livet deres.

Jeg legger også merke til at det igjen er et misforhold mellom den virkelige verden, og KG. I den virkelige verden er sykefraværet ganske høyt. Men alle her på KG mener at man bare skal ta seg sammen og komme seg på jobb. Så om alle skulle være så steinharde som det ser ut som her inne, er det veldig rart at sykefraværet er så høyt....

[Thyra]

AnonymBruker skrev (På 11.8.2025 den 19.04):

Da snakker vi IKKE om mishandling, vold og narsissisme.

Men to ok personer der den ene ikke vil mer. Ingen fiendskap. Bare slutt.

Vi har flere kollegaer som er helt ute av drift på grunn av slike brudd. Sykemelder seg i månedsvis. Fordi de har kjærlighetssorg.

 

Anonymkode: 68955...99b

Hvordan vet du hva som egentlig ligger bak et samlivsbrudd, hva som har skjedd bak husets fire vegger eller hva som skjuler seg inni folk, egentlig? Det er da ikke alle som ønsker å dele slikt med arbeidsgiver eller kollegaer, verken før eller etter brudd.

Selv om det kan se slik ut, er det ikke alltid "bare" kjærlighetssorg som ligger til grunn. 

[Tubaluba]

Man kan bli sykemeldt pga samlivsbrudd, dødsfall, sykdom i nær familie, tap av kjæledyr mm. Alt kommer an på hvordan man takler situasjonen, og det er veldig ulikt fra person til person.

Du vet antagelig ingenting om hva slags belastninger vedkommende har vært utsatt for tidligere i livet. Det er klart at også det spiller inn. 

Du tror vel ikke at noen kommer til legen og sier 'jeg har blitt skilt og trenger sykemelding'? Man forteller selvsagt hvordan man føler seg og hvordan man har det, så blir det legens vurdering. 

[Himmelen_91]

AnonymBruker skrev (På 11.8.2025 den 19.04):

Da snakker vi IKKE om vold, mishandling eller narsissisme.

Men to ok personer der den ene ikke vil mer. Ingen fiendskap. Bare slutt.

Vi har flere kollegaer som er helt ute av drift på grunn av slike brudd. Sykemelder seg i månedsvis. Fordi de har kjærlighetssorg.

 

Anonymkode: 68955...99b

Hvordan veit du at det ikke e vold eller mishandling i bilde? 

[Kålrota]

Folk er ulike og takler alle situasjoner forskjellig. Å mene noe om andres situasjoner er så lite fruktbart og ganske sladrete. 

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvor mange av dere som skriver at det er unødvendig, har gått gjennom skilsmisse selv? Sanna Sarromaa innrømmer i hvert fall at hun tok feil.

https://www.nrk.no/norge/_-dette-har-vore-det-tyngste-aret-i-livet-mitt-1.13815791

Anonymkode: c366a...c27

[AnonymBruker]

Grüner skrev (På 11.8.2025 den 20.20):

Les dette: 

https://www.seher.no/kjendis/det-har-vaert-et-toft-ar/83403115

 

Han burde hatt en jobb å gå til i stedet for å bli sittende og drikke vin.

Anonymkode: 01696...0dd

[AnonymBruker]

Merkelig lege de folka har. Uansett det beste som er å komme tilbake til jobb i alle typer sorger. Har opplevd mye trist. Men å gå hjemme ble alt mye verre for meg. Glad jeg har lege som kjenner meg og gitt meg god hjelp og råd.

Anonymkode: 3382c...370

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.8.2025 den 19.04):

Da snakker vi IKKE om vold, mishandling eller narsissisme.

Men to ok personer der den ene ikke vil mer. Ingen fiendskap. Bare slutt.

Vi har flere kollegaer som er helt ute av drift på grunn av slike brudd. Sykemelder seg i månedsvis. Fordi de har kjærlighetssorg.

 

Anonymkode: 68955...99b

1.Folk sykemelder seg ikke selv. 

2. Det er ikke opp til deg å bestemme hva som er en livskrise for andre folk, eller hvordan de får lov å reagerer på det.  (Det er veldig urovekkende at du tror dette) 

3. Folk blir ikke sykemeldt pga av kjærlighetssorg, eller pga av sorg generelt. De blir sykemeldt pga av reaksjoner på hendelser som gjør det umulig å fungere i dagliglivet. 

 

Anonymkode: 9754f...6b3

[Brunello]

Thyra skrev (3 timer siden):

Om man er såpass langt nede at man ikke fungerer på jobb, eller ikke klarer å stå i jobb og samtidig ivareta egen helse og eventuelle barn, er sykmelding innafor, ja. Uavhengig av hva som har ført til at man er så langt nede.

Jeg kjenner til et tilfelle der noen avsluttet livet pga et samlivsbrudd. Men i følge mange her inne burde altså arbeidsgiver og NAV ha bestridt sykemeldingen om vedkommende hadde blitt sykemeldt i stedet.

Om den totale belastningen med å stå i jobb, ordne med alt det praktiske, ta seg av barn, håndtere sine egne følelser osv blir så stor at man står i fare for å gå til grunne, så er vel alle tjent med at vedkommende får en pause såpass at hn klarer å komme gjennom det.

I noen yrker er det direkte farlig om noen som ikke er mentalt til stede blir tvunget til å gå på jobb.

Noen blir jo også så langt nede at de ikke klarer å stå i jobb i lengre perioder helt uten at det har skjedd noe som helst vondt og vanskelig i livet deres.

Jeg legger også merke til at det igjen er et misforhold mellom den virkelige verden, og KG. I den virkelige verden er sykefraværet ganske høyt. Men alle her på KG mener at man bare skal ta seg sammen og komme seg på jobb. Så om alle skulle være så steinharde som det ser ut som her inne, er det veldig rart at sykefraværet er så høyt....

Kødder du? På KG er aksepten for sykmelding ekstremt høy. Svært mange mener man kan være borte fra jobben for den minste sak.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Så ta litt personlig ansvar og gjør noe med situasjonen om jobben er så stressende. Bytt jobb, jobb redusert el. Takler man ikke livet, så gjør noe med situasjonen! At sykemelding alltid skal være en løsning for enkelte er en uting!

Anonymkode: af043...017

Så en arbeidsgiver skal fratas alt ansvar for et godt arbeidsmiljø? For noe er feil hvis man sliter sånn. Arbeidsgiver kan spørre:"er det noe jeg/vi kan gjøre?" 

Jeg krysser alltid av på ja når jeg har egenmelding og sykemelding og det blir spurt om det er arbeidsrelatert. Men ingenting skjer! Vi får ikke et bedre miljø om alle bare rømmer videre til neste arbeidsplass! 

For å holde ut på jobb i livskriser må det være et miljø som føles trygt. 

Ikke slik som hos oss der man får beskjed om at følelser skal ikke vises. 

Anonymkode: fb10c...228

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.8.2025 den 19.04):

Da snakker vi IKKE om vold, mishandling eller narsissisme.

Men to ok personer der den ene ikke vil mer. Ingen fiendskap. Bare slutt.

Vi har flere kollegaer som er helt ute av drift på grunn av slike brudd. Sykemelder seg i månedsvis. Fordi de har kjærlighetssorg.

Anonymkode: 68955...99b

Jeg synes det skal være lov å si dem opp!

Folk som har følelsesliv og som ikke klarer holde en relasjon i gang, er for svake for å være i arbeid. Hvis man er heldig , tar de livet av seg, og da blir genpolen sterkere.

Vi må slutte å behandle arbeidstakere som mennesker.  Dette er robotenes tidsalder; kan du ikke konkurere med dem psykologisk, har du ingen plass i samfunnet.   

Anonymkode: aecab...519