Jobber 100%, studere 120stp, og venter baby

[AnonymBruker]

Noen som har prøvd det samme??

Sett tilbake, er dette nokså villt! Men jeg startet på Mastergrad, tok ekstrastudie ved siden av, jobbet 100% og fikk baby nr 4 midt inni der...

 

Sett i ettertid er det helt villt! Men jeg var veldig motivert, har en støttende mann, og pågangsmot!  

Og jeg fullførte. 

Anonymkode: 1003c...a40

[AnonymBruker]

Jobbet fulltid. Fikk barn fire uker før semesterstart. Hadde selvsagt permisjon i de ukene (og betalt 14 uker til). Jeg fikk to barn til mens jeg studerte. Fullførte til vanlig tid. Ser ikke på det som en prestasjon. Vi var unge og fulle av energi.

Anonymkode: 21984...9c3

[Gaia]

Jeg jobbet fulltid, tok master på fulltid og var alenemamma nesten på fulltid (barnefri annenhver helg). Er vel det nærmeste jeg kommer. 

[AnonymBruker]

Nei, ville aldri funnet på det. Tror ikke det er bra på noen som helst måte. Setter barn, helse og familie før jobb og utdannelse, Hadde ventet med masteren til barna var ungdommer. Noe jeg gjorde. 

Anonymkode: eea29...f34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Nei, ville aldri funnet på det. Tror ikke det er bra på noen som helst måte. Setter barn, helse og familie før jobb og utdannelse, Hadde ventet med masteren til barna var ungdommer. Noe jeg gjorde. 

Anonymkode: eea29...f34

Selv om det ikke passet deg, passet det meg. Studier istedenfor jobb ga oss mulighet til å ikke ha barn i barnehage, være sammen med barna hele dagen, og veksle på å studere åå dagtod samt å studere på kvelden når barna var lagt. Alternativet ville være å jobbe, da vi kunne ikke levd på bare mannens studielån. Med to studielån, sommerjobb og litt småjobber ble det både tid og økonomi til et fint liv og grunnlag for senere arbeidsliv.

Kan du forklare hvorfor du mener dette er negativt for barn/familie? Mer kontroll over dagen, og lite ytre press, var iallfall bra for min energi og helse.

Anonymkode: 21984...9c3

[AnonymBruker]

Alt man vil får man jo til  Det er nesten så enkelt.
Samtidig må du ha vært litt heldig med svangerskapet, det kunne jo satt en stopper for overskuddet og gjennomføringsevnen. Men ikke alltid det gjør det. Men om poenget er å skryte, evt rakke ned på andre som ikke har klart det, er det viktig å innse at hvordan formen er i et svangerskap er så forskjellig både fra kvinne til kvinne, men også fra svangerskap til svangerskap, at det rett og slett antagelig var flaks at du ikke lå 9 mnd med hypermesis. Da hadde dette sett annerledes ut, motivasjon eller ei.

Men så fint at du var heldig med helsa så du fikk gjennomført alt! Absolutt ikke noe galt med det så lenge man føler seg i form til det  

Anonymkode: fb9c6...037

[AnonymBruker]

hva vil du med dette her? skryte av hvor flink du er til å drive rovdrift på deg selv? 
Nei, jeg liker å kunne puste litt. trenger ikke å bevise noe for noen. 

Anonymkode: 2daa4...3af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Alt man vil får man jo til  Det er nesten så enkelt.
Samtidig må du ha vært litt heldig med svangerskapet, det kunne jo satt en stopper for overskuddet og gjennomføringsevnen. Men ikke alltid det gjør det. Men om poenget er å skryte, evt rakke ned på andre som ikke har klart det, er det viktig å innse at hvordan formen er i et svangerskap er så forskjellig både fra kvinne til kvinne, men også fra svangerskap til svangerskap, at det rett og slett antagelig var flaks at du ikke lå 9 mnd med hypermesis. Da hadde dette sett annerledes ut, motivasjon eller ei.

Men så fint at du var heldig med helsa så du fikk gjennomført alt! Absolutt ikke noe galt med det så lenge man føler seg i form til det  

Anonymkode: fb9c6...037

Flaks at hun ikke lå 9mnd med hypermesis? Men de aller aller fleste har da ikke hypermesis, så vil ikke kalle det flaks…. Heller uflaks for de relativt få som får det.

Anonymkode: f0a69...4cb

[AnonymBruker]

Jeg jobbet fulltid og tok en master mens barna gikk i barnehage. Slitsomt i perioder ja, men gikk overraskende greit. Tror faktisk det hadde vært mye tyngre nå når de er eldre og krever helt annen oppfølging, pluss at de aldri legger seg tidlig nok. 

Anonymkode: d94c4...d1e

[AnonymBruker]

Så bra det fungerte for deg/dere. Men friheten og det sosiale i studietiden ville jeg ikke byttet for alt i verden. Vi har heldigvis relativt mye fleksibilitet i hverdagen grunnet mannens jobb. 

Personlig syns jeg arbeidsliv og små barn er mye mindre stress enn studier og jobb. 

Anonymkode: 1b093...9f4

[Frøken79]

Jeg jobbet fulltid og ble gravid. Og da barnet var født hadde jeg permisjon med og uten lønn i 1,5 år. Tenk det. Andre som har prøvd det?

Jeg fikk god og lang tid, til å bare fokusere på meg og barnet mitt. Har aldri angret et sekund. Finnes det noe bedre enn å tilbringe all tid og alle tanker på det kjæreste man han har. Den første tiden med barnet ditt kommer aldri tilbake.

Endret 11. august av Frøken79

[AnonymBruker]

Nei. Jeg synes det er helt innafor å kjenne på egen kapasitet og ork. Jeg er høyt utdannet og har en god jobb, men da jeg var gravid ønsket jeg ikke kjøre rovdrift på meg selv. Kunne tenkt å ta en master til, videreutdanning eller ph.d, men så lenge barna er små så ønsker jeg mer tid og overskudd både til dem, partner og meg selv.

Good for you, men ikke noe for meg

Anonymkode: ba5f0...ad1