Pappaen velger bort sønnen for "ny" familie

[AnonymBruker]

Jeg og pappaen skilte lag for et år siden, sønnen vår er nå 17. Han er selvstendig og sosial, men ikke så glad i å være hjemme alene ennå. Han bor annenhver uke hos meg og faren.

Nå har pappaen fått ny kjæreste som bor et stykke tid unna, og tilbringer mye tid der samt overnatter, også i de ukene sønnen skal være hos han. Han mener sønnen vår er så gammel at han kan være alene mye av uka. Men det liker han ikke, og jeg sier at han selvfølgelig kan være hos meg i stedet. Så nå har han ikke vært hos faren sin på 5 uker, fordi han har dratt på ferie og vært sammen med sin "nye" familie. Sønnen vår er oppgitt og sint over at han blir valgt bort, og jeg vet ikke hva jeg skal si for å gjøre det bedre.

Hva kan jeg gjøre i denne situasjonen? Synes det er leit at gutten skal føle seg nedprioritert.

Anonymkode: 4d248...421

[AnonymBruker]

Ikke mye du kan gjøre annet enn å nyte fruktene av et styrket forhold til sønnen din pga faren er en idiot! 

Anonymkode: 6a9a8...334

[AnonymBruker]

Jeg hadde informert faren på en opplysende, ikke anklagende måte. Deretter har du gjort hva du kan.

Anonymkode: dc7ae...1e4

[AnonymBruker]

Vær der for gutten! Det er ikke så mye mer du får gjort. 

Anonymkode: 5ecf8...edc

[AnonymBruker]

Familievernkontoret, og inviter med sønnen. 

For en fjott av en far. 

Ps! At du prøver å overbevise far om at dette ikke er et klokt valg vil jeg fraråde (med store bokstaver) 

Anonymkode: f2ce5...69f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg hadde informert faren på en opplysende, ikke anklagende måte. Deretter har du gjort hva du kan.

Anonymkode: dc7ae...1e4

Evt snakket med kompiser av denne faren som selv har barn. Kommer det fra dem at han må skjerpe seg så blir det gjerne tatt i mot bedre enn frs ekskona.

Anonymkode: 5ecf8...edc

[AnonymBruker]

Siden sønn din snart er 18, så burde han ta dette opp selv med far sin.

Forstår du blir frustrert for sønnen din vegne.

Men nytt heler at du får tettere forhold muligens til sønn din. Er far som blir til slutt tapeeren til slutt, hvis han ikke skjønner dette kan ødelegge far og sønn forhold

Anonymkode: 29bf1...202

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt pappen for meg og fortalt han akkurat dette du skriver her, og spurt om han er helt idiot i hodet 😡 Deretter kontaktet familievernkontoret og spurt om råd ift hvordan dette påvirker din sønn, 

Anonymkode: 7a9cf...d8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Siden sønn din snart er 18, så burde han ta dette opp selv med far sin.

 

Anonymkode: 29bf1...202

Hvordan tenker du det skal foregå?

Skal sønnen si: «Pappa, du må elske meg ordentlig og ønske å være sammen med meg!» Og så skal det virke?

Anonymkode: 5ed76...d78

[AnonymBruker]

Dette skjer alt for mange ganger her i samfunnet vårt, enten om det er barnets mor eller far som får ny partner. Barn vedkommende har med den forrige partneren blir oversett og ikke verdsatt. Og det varer resten av livet. 

Anonymkode: a6998...9e1

[AnonymBruker]

Her må dere vokse opp begge to, både du og far, selvfølgelig gir du ham beskjed om hvordan dette er for sønnen og hvis han ikke vil høre kontakter du familievernkontoret. Hjelper ingenting så flytter sønnen til deg. Ikke sitt å se på dette i alle fall, stakkars sønn. 

Anonymkode: 8fa60...fe8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Familievernkontoret, og inviter med sønnen. 

For en fjott av en far. 

Ps! At du prøver å overbevise far om at dette ikke er et klokt valg vil jeg fraråde (med store bokstaver) 

Anonymkode: f2ce5...69f

Hvorfor det? Skulle ønske noen hadde sagt til faren min at han måtte steppe opp fordi han er far. Forjævlig å måtte si det selv og at DEat er første gang han hører det fra noen.

Anonymkode: af10e...ba2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor det? Skulle ønske noen hadde sagt til faren min at han måtte steppe opp fordi han er far. Forjævlig å måtte si det selv og at DEat er første gang han hører det fra noen.

Anonymkode: af10e...ba2

Selvfølgelig skal mor stå opp for sønnen å formidle dette

Anonymkode: 8fa60...fe8

[AnonymBruker]

Det er nok dessverre ikke mye du kan gjøre, hvis du har snakket med far. Det var samme sak her, bare at vi har jenter. Han prioriterte den nye kjæresten som fikk jentene til å føle seg veldig lite velkommen, jeg prøvde å snakke med far- forklare,men far brydde seg ikke. Resultatet er jo et dårlig forhold mellom dem og far, og nå har de veldig lite kontakt. Far sitter der med gjesterommene sine i sitt nye hus, men ingen kommer og bruker dem. De følte seg sviktet og nå blir det liksom ikke det samme lenger.

Det er lite du kan gjøre. Jeg tok far til familiekontoret, men i praksis var det det lite som endret seg. 

Anonymkode: 5798f...f16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvordan tenker du det skal foregå?

Skal sønnen si: «Pappa, du må elske meg ordentlig og ønske å være sammen med meg!» Og så skal det virke?

Anonymkode: 5ed76...d78

Nei, men han kan si at siden faren har fått en kjæreste et stykke unna, bør de finne nye rutiner for samvær.

Anonymkode: 5f59c...c0e

[AprilLudgate]

Ta en vennlig prat med far og forklar at også en 17åring trenger å se at han er prioritert.

Gi ham sjansen til å snu i tide og gi ham veldig tydelig beskjed om at han må reparere NÅ for å ikke miste kontakt. 
 

Er han vrang flytter sønn hjem til deg, du får NAV til å kreve inn barnebidrag. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvordan tenker du det skal foregå?

Skal sønnen si: «Pappa, du må elske meg ordentlig og ønske å være sammen med meg!» Og så skal det virke?

Anonymkode: 5ed76...d78

At sønnen kan si at han føler faren svikter ham og ikke er der, har tid til ham.

Er noe med at når de er så nærme å være 18 så er det desverre en del foreldre som tenker at nå kan de klare seg selv. For en er myndig. Disse foreldrene får en ofte ikke gjort noe. Og ofte er det barna/ungdommen selv som må si hva de mener for at den at den foresatte kansje endrer seg. Ofte hjelper det ikke at den andre masser eller sier i fra.

Anonymkode: 29bf1...202

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hvordan tenker du det skal foregå?

Skal sønnen si: «Pappa, du må elske meg ordentlig og ønske å være sammen med meg!» Og så skal det virke?

Anonymkode: 5ed76...d78

Han kan si «dumt at du reiser bort, jeg hadde lyst til at vi kunne henge sammen».

Så skjønner far at sønnen vil tilbringe tid med ham, ikke bare at han trenger en pause fra mor (hvis det er realiteten).

Da tar jeg utgangspunkt i at de har et nært forhold og gjør ting sammen, og at sønnen ikke bare setter seg på rommet og gamer.

Mannen min har en datter fra før på 16, og de snakker sammen på tlf/sms hele tiden. Hun er for stor til at mor fasiliteter samværet.

Anonymkode: 2b64b...48d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg og pappaen skilte lag for et år siden, sønnen vår er nå 17. Han er selvstendig og sosial, men ikke så glad i å være hjemme alene ennå. Han bor annenhver uke hos meg og faren.

Nå har pappaen fått ny kjæreste som bor et stykke tid unna, og tilbringer mye tid der samt overnatter, også i de ukene sønnen skal være hos han. Han mener sønnen vår er så gammel at han kan være alene mye av uka. Men det liker han ikke, og jeg sier at han selvfølgelig kan være hos meg i stedet. Så nå har han ikke vært hos faren sin på 5 uker, fordi han har dratt på ferie og vært sammen med sin "nye" familie. Sønnen vår er oppgitt og sint over at han blir valgt bort, og jeg vet ikke hva jeg skal si for å gjøre det bedre.

Hva kan jeg gjøre i denne situasjonen? Synes det er leit at gutten skal føle seg nedprioritert.

Anonymkode: 4d248...421

Ikke snakk stygt eller nedsettende om faren, vær der for gutten dobbelt opp. Det er tøft nok for gutten å føle seg nedprioritert og valgt bort av faren om han ikke skal høre verbale bekreftelser også på en måte. Dette skjedde en venninne av meg og moren snakket masse dritt om faren uten å tenke seg om, sier ikke at du gjør det. Men det ble verre for venninna mi, til slutt følte hun at hun ikke kunne være hos noen av dem. 

Anonymkode: b87e9...e2e

[AnonymBruker]

Stusser vel over at en 17 åring er så avhengig av å ha mamma/pappa rundt seg. Mange ville vel elsket å ha huset for seg selv. Han har nok ikke tenkt seg på hybel for å studere / få læreplass denne karen. Fikk han tilbud om å være med far på ferie og takket nei? Jeg synes ikke det er naturlig at du må være hjemme hele tida for å holde en «selvstendig» 17-åring med selskap.

Anonymkode: 9f9b6...e19