Har du klart å bli mindre negativ?

[AnonymBruker]

Har alltid vært ganske pessimistisk. Usikker på hvorfor, men ser jo litt tendenser i familien min, selv om jeg nok er den som er mest pessimistisk.

Ønsker å endre meg, men sliter med å finne ut hvordan man gjør det. Har prøvd å skrive ned positive ting hver kveld, men det har ikke hatt noe særlig effekt. 

Jeg har hatt deg ganske tøft i en god del år så dessverre får jeg ofte "bekreftet" at jeg hadde rett når jeg var negativt innstilt til noe. Er lei (haha) av å ha det sånn og av å ikke klare å se på glasset som halvfullt.

Noen som har vært som meg og faktisk klart å endre tankemønster?

Anonymkode: 70fde...16b

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet lenge med å få det bedre de siste par årene. Sånn på «papiret» har jeg livet på stell, men har slitt en del med dårlig selvfølelse og gått gjennom en del tøffe ting de siste årene. Alt dette gjorde at jeg ble sliten og til tider veldig negativ og selvkritisk.

Har gått til psykolog for å få hjelp til å bedre selvfølelsen. Det har hjulpet masse å bli mer bevisst på min indre kritiker og hvordan jeg «snakker» til meg selv.

Har også gått inn for å kvitte meg med ting i livet som ikke gjør meg godt. Ble for eksempel mentalt dårlig av den forrige jobben min. Gjorde det jeg kunne for å finne noe annet og det lyktes til slutt. 

Har også droppet en venn jeg har kjent halve livet, fordi vennskapet sugde all min energi og ikke bidro med noe positivt til livet mitt.

Ellers prøver jeg å ta bedre vare på meg selv, både når det gjelder kosthold og det å tilbringe mer tid ute. 

Til slutt vil jeg også nevne at jeg har blitt flinkere til å akseptere dårlige dager og at jeg noen ganger er negativ og i elendig humør. Det hjelper ikke på når man har en dårlig dag at man i tillegg skal gi seg selv masse voksenkjeft for å ikke være mer positiv 😅

Anonymkode: 82a2b...cd7

[Sparkling_Pink]

Jeg har brukt dagboka her inne i ett og et halvt år nå som takknemlighetsdagbok. Jeg er blitt bedre på å sortere, men det som reelt nytter for meg er når mine gode venner utfordrer meg.

For meg går det mye på å se på hva mine behov er og så finne ut om de kan møtes/løses på bedre måter. Om livet er dritt er det muligens ikke så veldig rart om du klager, med det du egentlig trenger kan være det som påvirker valget av når og hvor og mengden du klager.

[AnonymBruker]

Jeg har blitt flinkere, ja. 

Jeg har jobbet en del med mindfulness, for å "ta" meg selv i de negative øyeblikkene. Så har jeg blitt flinkere til å spørre meg selv "er dette nyttig?" når jeg henger meg opp i det negative. Noen ganger ER det nyttig å se på det negative - så man kan begynne å se etter løsninger. Men om man bare går og gnager og gnager på noe som bare ER sånn, og du kan faktisk ikke gjøre noe med det, så er det jo ikke nyttig. 

Jeg har blitt flinkere til å se på hva kan jeg gjøre noe med, og hva kan jeg IKKE gjøre noe med. Kan jeg ikke gjøre noe med det, så er det ikke nyttig å terpe på det. Det jeg kan gjøre, er å se etter ting jeg faktisk *kan* gjøre noe med. 

For eksempel, så synes jeg det er kjempeslitsomt og dritt å jobbe i åpent kontorlandskap. Å bytte jobb hjelper ikke; i min bransje er det absolutt ingen som har enekontor, det er kontorlandskap som er the shit. Så at det er åpent kontorlandskap på jobben, er noe jeg ikke kan gjøre noe med. Det jeg derimot *kan* er å be om hjemmekontor noen dager. De dagene jeg må være på jobb, kan jeg bruke støykansellerende headset for å beskytte meg mot lyd. Jeg kan ta pauser på do, og gjøre puste-og-tøyeøvelser som hjelper meg å regulere stressnivået. Jeg kan ta sprudlevann fra sprudlevannkranen for å piffe meg opp litt. Jeg kan løpe til jobb, for å starte dagen med mer energi og regulere stresset i kroppen bedre. Osv. 

Dette fungerer ikke alltid, da. Noen dager ser jeg bare helsvart på ting, og klarer overhodet ikke være løsningsorientert eller legge ting fra meg, og jeg vil bare velte meg i elendighet og selvmedlidenhet.... Dette gjelder spesielt om jeg ikke får validert følelsene mine. Om noen validerer det og sier "uff, ja, det ER skikkelig kjipt å måtte jobbe i åpent landskap når du blir så sliten av det", hjelper det meg å komme meg ovenpå igjen. Mens "giftig positivitet" som "vær glad du har en jobb, tenk på alle de som er uføre eller arbeidsledige og ville gitt hva som helst for å ha en jobb å gå til", gjør det verre. 

Anonymkode: 0eab1...870

[AnonymBruker]

Ja, lest masse om mindfulness og jobbet over tid med å praktisere dette, og det har endret tankemønsteret. Men det tar tid og krever kontinuerlig jobbing for at nervebanene i hjernen skal endre seg

Anonymkode: 93a6e...13c

[AnonymBruker]

Det siste du tenker på før du legger deg og det første du tenker på når du våkner er det som hovedsaklig påvirker resten av dagene dine. Jeg anbefaler deg å prøve det i to uker, hvor du gjentar gode tanker og ting du er takknmelig for idet du skal sovne, og prøve å huske å gjøre det samme når du våkner (eller spill inn et lydklipp av deg selv hvor du gjentar ting du er takknemlig for, og ha dette spillende på repeat på natten - selv ved lavt volum kan dette ha effekt!) 

For meg hjelper det også MYE å ha fokus på "low dopamine mornings". Altså, at jeg ligger unna ting som gir forhøyet dopamin den første timen når jeg våkner. Ting som gir mye dopamin er telefon, scrolling, sjokolade/raske karbohydrater, onanering/sex, energidrikker etc. Den første timen programmerer på en måte hvordan hjernen reagerer på ting resten av dagen. 

Ellers er det et godt verktøy å ta deg selv i de negative tankene for å avbryte deg selv bokstavelig talt. Gjerne si høyt til deg selv "usj det var jo en sånn negativ tanke, jeg vil heller tenke at *insert positiv tanke her*. Det kan også hjelpe å gjøre noe uventet med kroppen i det øyeblikket, ta en jumping jack, eller hoppe oppå en stol, eller balansere noe på hodet. Noe rart og uventa som hjernen ikke forventer! Slikt hjelper hjernen med å bryte ut av programmerte tankemønstre. Veldig effektivt mot all slags avhengighet, da inkludert avhengighet av negative tankemønstre! 

Anonymkode: 25bc7...078

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Har alltid vært ganske pessimistisk. Usikker på hvorfor, men ser jo litt tendenser i familien min, selv om jeg nok er den som er mest pessimistisk.

Ønsker å endre meg, men sliter med å finne ut hvordan man gjør det. Har prøvd å skrive ned positive ting hver kveld, men det har ikke hatt noe særlig effekt. 

Jeg har hatt deg ganske tøft i en god del år så dessverre får jeg ofte "bekreftet" at jeg hadde rett når jeg var negativt innstilt til noe. Er lei (haha) av å ha det sånn og av å ikke klare å se på glasset som halvfullt.

Noen som har vært som meg og faktisk klart å endre tankemønster?

Anonymkode: 70fde...16b

Det som hjalp for meg var å omgi meg med positive mennesker som jeg vet vil meg godt, som jeg kan stole på, samt samtaleterapi. 

Det er hardt arbeid. Likevel så er det så utrolig verdt det, og deilig å komme ut på andre siden...

Jeg er veldig streng med meg selv. Går ikke på akkord med meg selv i forhold til det.

Har man barn så kan man ikke velge, så det blir litt annerledes, men er man virkelig dårlig, så trenger man rom for å komme seg på beina. Spørs hvor ille det er, og om man klarer å samarbeide med partner eller Xer...

Vil du ha positivitet i livet ditt så omgi deg kun med positive mennesker, og ingenting annet. 

Jeg er heller alene enn å omgi meg med negativitet...Det gjør meg virkelig ikke noe godt...

Humor gjør meg veldig godt 🙌🙌

Endret 11. august av Strigiformes

[AnonymBruker]

Det beste er kanskje å jobbe med deg selv, sette grenser, ta gode valg osv. Men det finnes også timebaserte kurs hvor du kan lære å være mer positiv eller hvor du kan lære om positiv kommunikasjon. 

Anonymkode: 1e8fe...781

[AnonymBruker]

Jeg var ganske negativ i noen år, men det hadde med livssituasjonen å gjøre.

Da jeg fikk det bedre, ble jeg også mer positiv. Forstå meg rett, jeg er ikke akkurat den som jubler når jeg våkner om morgenen nå heller, det har nok med en nøktern personlighet å gjøre, men jeg er ikke sur heller. Og jeg klarer å glede meg med andre. Er litt flau over å si det, men før kunne jeg finne på å komme med en sur kommentar til andres positive nyheter.

Anonymkode: 4be87...f1a

[AnonymBruker]

Jeg har blitt mindre negativ etter at jeg sluttet i jobben min. Det var ikke det beste arbeidsmiljøet. 

Anonymkode: d0995...b9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har blitt mindre negativ etter at jeg sluttet i jobben min. Det var ikke det beste arbeidsmiljøet. 

Anonymkode: d0995...b9b

Det er nok noe i dette. Misery loves Company heter det.

Jeg er selv en nokså positiv person, og merker at klagete, negative folk blir mindre klagete og negative med meg. Antagelig fordi jeg ikke baksnakker og misliker kos med misnøye. 

Men samme øvelse gjelder meg også. Jeg også foretrekker å omgås positive mennesker fordi det er slitsomt å snu oppmerksomheten til andre

Anonymkode: f0eb0...f79

[AnonymBruker]

Jeg gikk gjennom en tung periode, og etterpå har jeg vært mye mer positiv. Nå har jeg det fint og setter stor pris på det, dermed er jeg mer positiv enn tidligere. 

Anonymkode: 278e2...f17

[AnonymBruker]

Noe som regulerer negative følelser hos meg (gjerne litt paradoksalt, men det funker) er tanken på at jeg skal dø. Det er det eneste jeg vet sikkert. Det har hjulpet meg å overse trivialiteter, rett og slett ikke bruke tid på dem. Negativitet tar utrolig mye energi, og det vil jeg ikke at jeg skal huske livet mitt som en lang rekke irritasjoner. 

Anonymkode: 9edf7...cff

[AnonymBruker]

Terapi har hjulpet meg. Likte også appen Tankevirus som går litt på det samme. Jeg var pessimistisk i alle år fordi jeg lærte det hjemme. Det skulle liksom være beskyttende å alltid forvente det verste, for da kunne man ikke bli skuffet. Akkurat som om det er bedre å ha det dritt hele tiden enn å bli skuffet nå og da? Det var fullstendig ulogisk, men det var noe jeg aldri tenkte over eller utfordret fordi jeg fikk det inn med morsmelken. For meg var det på lik linje med tyngekraften, bare slik det var. Det kan være mange slike rare ulogiske og unyttige tanker og regler vi bærer med oss hjemmefra. Vi er rett og slett ikke klar over det og hvor mye det skader oss. En terapeut kan hjelpe til med å finne slike knuter og løse opp i dem. Anbefales.

Anonymkode: 9742a...424

[Nowayback]

Nei, alle i min familie er sånn. Det er biologisk, uansett hva folk sier.

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (48 minutter siden):

Nei, alle i min familie er sånn. Det er biologisk, uansett hva folk sier.

Hvis vi skal snakke om biologi så er hjernen plastisk, det vil si at den har evne til å endre seg.

Anonymkode: 9742a...424

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Terapi har hjulpet meg. Likte også appen Tankevirus som går litt på det samme. Jeg var pessimistisk i alle år fordi jeg lærte det hjemme. Det skulle liksom være beskyttende å alltid forvente det verste, for da kunne man ikke bli skuffet. Akkurat som om det er bedre å ha det dritt hele tiden enn å bli skuffet nå og da? Det var fullstendig ulogisk, men det var noe jeg aldri tenkte over eller utfordret fordi jeg fikk det inn med morsmelken. For meg var det på lik linje med tyngekraften, bare slik det var. Det kan være mange slike rare ulogiske og unyttige tanker og regler vi bærer med oss hjemmefra. Vi er rett og slett ikke klar over det og hvor mye det skader oss. En terapeut kan hjelpe til med å finne slike knuter og løse opp i dem. Anbefales.

Anonymkode: 9742a...424

Jeg har valgt å snu på det. Har ingen forventninger og forventer ingenting av andre mennesker. På den måten så blir jeg heller positivt overrasket. Det hjelper for meg.

[AnonymBruker]

Motsatt, dessverre. Har ikke hatt et spesielt godt liv til nå, men har klart å late som ingenting mesteparten av tida. Har prøvd å ta hverdagen og utfordringer med et åpent og positivt sinn, og har klart det veldig fint de siste åra. Etter årevis uten annet enn skuffelser har jeg derimot kommet til et punkt nå der det har tippa over, og jeg ser veldig negativt på framtida også. Jeg har snart 40 års erfaring som tilsier at det ikke løser seg. Jeg vet ikke hva jeg har gjort galt, men livet er rett og slett skikkelig dritt.

Anonymkode: 2cdc4...8f6

[AnonymBruker]

Strigiformes skrev (12 timer siden):

Jeg har valgt å snu på det. Har ingen forventninger og forventer ingenting av andre mennesker. På den måten så blir jeg heller positivt overrasket. Det hjelper for meg.

Det kan være mange ting vi gjør som tilsynelatende hjelper, men som egentlig ikke er bra eller til nytte for oss i det lange løp. Er det en fin greie å ha null forventninger? Kan du føle deg trygg blant andre da? Knytte verdifulle relasjoner samtidig som du forventer ingenting? Du aner kanskje at jeg tviler litt på det.

Anonymkode: 9742a...424

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Det kan være mange ting vi gjør som tilsynelatende hjelper, men som egentlig ikke er bra eller til nytte for oss i det lange løp. Er det en fin greie å ha null forventninger? Kan du føle deg trygg blant andre da? Knytte verdifulle relasjoner samtidig som du forventer ingenting? Du aner kanskje at jeg tviler litt på det.

Anonymkode: 9742a...424

Jeg har veldig mange verdifulle relasjoner i livet mitt. For min del fungerer det helt fint. 

Jeg er så trygg på meg selv at det er ikke nødvendig...Tar andre mennesker for den de er, spesielt i forhold til vennskap og familie. 

Jeg har opplevd å bli rørt mange ganger av omtanken andre mennesker har for meg. Føler meg superheldig 🙌

Jeg har stort sett alltid noen å snakke med om jeg vil, være sammen med, besøke, finne på ting med osv...

Har et stort nettverk og mye støtte.

De menneskene jeg velger å ha i livet mitt dømmer ikke, vi har mye frihet og er rause med hverandre. 

Så blir jeg stadig kjent med nye mennesker.

Om ikke det er verdifullt så vet ikke jeg...

Frihet til å velge 🌸