AnonymBruker Skrevet 10. august #1 Skrevet 10. august Det er ikke meningen å være negativ. Men det virker som det er svært utbredt med usunne relasjoner. Dette er såklart et definisjonsspørsmål, kanskje jeg har for høye forventninger. Men det er virkelig sjeldent man hører solskinnshistorier, synes jeg, og tenker derfor at det nesten er like greit å bare forbli singel forever? Er det veldig sjeldent med gode samlivsrelasjoner? ? Er de fleste relasjoner usunne/kalde/ulykkelige/begrensede? Hvilket inntrykk har dere? Anonymkode: 95c4f...1cf 1
AnonymBruker Skrevet 10. august #2 Skrevet 10. august Det er veldig mange som er basert på feil verdier, ensomhet, medavhengighet, ene skal redde/oppdra/fortelle den andre hva den skal gjøre, mange som vil ha en kjæreste og prøver å stappe folk i n i ideen de har at en kjæreste er. Jeg tenker det er mer psykologi enn kjærlighet i mange ja. Anonymkode: eb155...5a7 4
SPOCA Skrevet 10. august #3 Skrevet 10. august Nei, det er ikke mitt inntrykk. Dette til tross for at jeg tidligere var i et svært usunt forhold med min eksmann. Heldigvis er de fleste rundt meg i det jeg vil betegne som fine og sunne forhold. Dette inkluderer mine foreldre og svigerforeldre. Jeg er selv i det jeg vil kalle et sunt, fint og varmt forhold. Vi er verken ulykkelige eller begrensede i vår relasjon. Derimot gir mannen og jeg hverandre mye glede og kjærlighet. Heldigvis er det slik for fleste av våre venner også (mitt inntrykk). 3 1
AnonymBruker Skrevet 10. august #4 Skrevet 10. august Nei, overhodet ikke. Man hører om de vanskelige fordi da har vedkommende mye på hjertet. Jeg har hatt utelukkende snille kjærester, fine forhold, og er nå gift med verdens beste mann. Han får frem mine beste sider, stå-på-vilje, intellektuelt stimulerende, han kan masse, er generøs, tålmodig, osv osv. Jeg tror jeg gir det samme tilbake. Selv om mine tidligere forhold også har vært fine, har det blitt slutt av ulike årsaker, stort sett at vi ble mer venner enn kjærester, og at det da ikke var nok som bandt oss sammen til å holde sammen for livet. Fine gutter og menn alle sammen. Anonymkode: 27390...996 4 1
AnonymBruker Skrevet 10. august #5 Skrevet 10. august Det synes jeg ikke. Om du mener at bare folk har utfordringer og uenigheter i forholdet så er det lik usunt forhold, så tenker jeg at det er feil. Det som avgjør hvor sunt/usunt forholdet er, er hvordan man som par håndterer det som kommer, og fordelingen/balansen i innsatsen fra begge. Anonymkode: 7ca5c...d35 2 1
nina a Skrevet 10. august #6 Skrevet 10. august Virker som mange starter bra også går det nedover med åra. Selv har jeg vært gift to ganger og det fungerte ikke med min eksmann, men nåværende forhold er godt og sterkt. 2
AnonymBruker Skrevet 10. august #7 Skrevet 10. august AnonymBruker skrev (8 timer siden): Det er ikke meningen å være negativ. Men det virker som det er svært utbredt med usunne relasjoner. Dette er såklart et definisjonsspørsmål, kanskje jeg har for høye forventninger. Men det er virkelig sjeldent man hører solskinnshistorier, synes jeg, og tenker derfor at det nesten er like greit å bare forbli singel forever? Er det veldig sjeldent med gode samlivsrelasjoner? ? Er de fleste relasjoner usunne/kalde/ulykkelige/begrensede? Hvilket inntrykk har dere? Anonymkode: 95c4f...1cf Det et usunt å bo sammen. Det er usunt å være låst oppå en annen hele tiden. Forhold kan være bra, men man må ha alenetid. Ting rakner i gode forhold pga. samboerskap og andre romantiserte byrder som husdyr og barn (enda flere ansvarsområder som låser mennesker fast). Anonymkode: 3714e...fb4 1
AnonymBruker Skrevet 10. august #8 Skrevet 10. august AnonymBruker skrev (8 timer siden): Det er ikke meningen å være negativ. Men det virker som det er svært utbredt med usunne relasjoner. Dette er såklart et definisjonsspørsmål, kanskje jeg har for høye forventninger. Men det er virkelig sjeldent man hører solskinnshistorier, synes jeg, og tenker derfor at det nesten er like greit å bare forbli singel forever? Er det veldig sjeldent med gode samlivsrelasjoner? ? Er de fleste relasjoner usunne/kalde/ulykkelige/begrensede? Hvilket inntrykk har dere? Anonymkode: 95c4f...1cf En kan jo begynne å lure når man ser hvor stor fokus det er på voldelig forhold nå. Alle partnerdrapene og hvor mange som lever med voldsalarmer og besøksforbud rundt om i Norge og verden. Mange har jo håp om at forholdet skal vare livet ut, spesielt i begynnelsen har man den fremtidstroen. Men så skjer livet og det er vel måten man håndterer utfordringene på. At man fortsatt velger hverandre. Eller den personen man satser på er ikke slik man trodde eller endrer seg. Han eller hun som virket snill og grei, viser seg å være fanden selv. Og da sitter man kanskje i saksa med hus, barn og lån. Man kan ikke gardere seg mot noe som helst. Viss en har håp, nyter livet der og da og kanskje svelger litt små kameler inni blant, går det bra. Vi er ulike og må tåle at partneren ikke er helt lik deg og kompromisser er viktig. Anonymkode: f4da2...057 1
AnonymBruker Skrevet 10. august #9 Skrevet 10. august Veldig mange langvarige forhold er likegyldige og usunne, og fortsetter primært av økonomiske og praktiske grunner. Gløden har forlengst sluknet, interesse- og personlighetsmessige er man på forskjellige planeter, men likevel holdet man det mekanisk gående og forholder seg til hverandre som ships passing in the night. Anonymkode: a03d2...84a 4
Strigiformes Skrevet 10. august #10 Skrevet 10. august AnonymBruker skrev (2 timer siden): Det et usunt å bo sammen. Det er usunt å være låst oppå en annen hele tiden. Forhold kan være bra, men man må ha alenetid. Ting rakner i gode forhold pga. samboerskap og andre romantiserte byrder som husdyr og barn (enda flere ansvarsområder som låser mennesker fast). Anonymkode: 3714e...fb4 Selv om man bor sammen så er man ikke låst oppå hverandre. Det er ikke sunt. Noen par har det slik at å være sammen er like naturlig som å puste... Man må lære å godta hverandre slik man er ellers er det gjerne da problemene begynner. Det er stor forskjell på å ta hensyn til hverandre kontra misnøye... Misnøye sprer seg i form av negavitet, hakking, mas, aldri fornøyd o.l. Ofte så tror jeg faktisk ikke det er partneren de er misfornøyde med. Det er seg selv. Å se seg selv i speilet kan være vanskelig, men nødvendig. Klarer man ikke det så bør man ikke bo sammen med noen.... 3
AnonymBruker Skrevet 10. august #11 Skrevet 10. august Nei. Mennesker er flokkdyr. Vi trenger hverandre. Fysisk, sosialt, følelsesmessig og psykisk. Ser ut som de under 35 har skyhøye forventninger og/eller leter etter røde flagg konstant. (Snakker da om damer) Hvorfor er dere så usikre? Anonymkode: db149...3c5 2
AnonymBruker Skrevet 10. august #12 Skrevet 10. august Det er ekstremt mange emosjonelt umodne mennesker. Det gjenspeiles naturligvis i relasjoner. Ellers så hører vi jo mer fra dem også, da de som er lykkelige og stabile, ikke har behov for å dele det på KG eller be om råd. Anonymkode: a4669...a64 4
Ssb Skrevet 10. august #13 Skrevet 10. august De forholdene jeg har sett på som sunne og "friske" og harmoniske rundt meg, har faktisk også vært de forholdene som har gått i oppløsning. Jeg og gubben som har kranglet jevnt og trutt i 20 år, greier oss derimot ikke uten hverandre. Så jeg tror egentlig att sunne mennesker går om forholdet ikke føles helt bra for helse og sinn, og slike småskada mennesker som meg og gubben, blir i forholdet fordi vi kanskje ikke tror vi fortjener bedre. Dermed kan enkelte forhold virke litt dystopiske Men, når det er sagt, vi har jo kjærlighet og respekt for hverandre i bunn, forholdet er ikke dødt, og ting har blitt mye mer harmonisk siste åra, men av og til lurer jeg på om det var fordi vi bare ga litt opp og heller har begynt å gjøre det beste utav ståa. 2
AnonymBruker Skrevet 10. august #14 Skrevet 10. august Jeg tror man bare hører mest fra dem som er i dårlige forhold. Hva skal vi i gode forhold egentlig dele? Å bare påpeke at vi har det godt sammen blir liksom ufint mot dem som er single, og dem som er ulykkelig i sine forhold. Mest bare som å gni inn hva de går glipp av. Hvilket virker slemt å gjøre. Selvfølgelig har også gode forhold noen utfordringer på veien, men er forholdet godt ordner man opp i slikt. Anonymkode: e7de6...f62
AnonymBruker Skrevet 10. august #15 Skrevet 10. august Ssb skrev (4 minutter siden): De forholdene jeg har sett på som sunne og "friske" og harmoniske rundt meg, har faktisk også vært de forholdene som har gått i oppløsning. Jeg og gubben som har kranglet jevnt og trutt i 20 år, greier oss derimot ikke uten hverandre. Så jeg tror egentlig att sunne mennesker går om forholdet ikke føles helt bra for helse og sinn, og slike småskada mennesker som meg og gubben, blir i forholdet fordi vi kanskje ikke tror vi fortjener bedre. Dermed kan enkelte forhold virke litt dystopiske Men, når det er sagt, vi har jo kjærlighet og respekt for hverandre i bunn, forholdet er ikke dødt, og ting har blitt mye mer harmonisk siste åra, men av og til lurer jeg på om det var fordi vi bare ga litt opp og heller har begynt å gjøre det beste utav ståa. Henger meg på denne. Selvsagt finnes det sunne samliv/kjærlighetsrelasjoner, men er det en ting livet har lært meg så er det at det helt umulig å gjette seg til hvem som egentlig har det bra og ikke. Det er som regel kun de to som er i forholdet har svaret. Anonymkode: a9183...b3e 3
AnonymBruker Skrevet 10. august #17 Skrevet 10. august Besteforeldre mine var gift i over 50 år før de gikk i grava. Men tror ikke de var noe lykkelige, de var så ulike og ufine mot hverandre at egentlig skulle de vært skilt. Men det var uhørt. Foreldrene mine igjen krangler, hakker på hverandre og klager av og til på hverandre, men de kysser alltid god natt, leier hender og går på date. De er også flinke å gi hverandre egentid. Anonymkode: f4da2...057 1 1
AnonymBruker Skrevet 10. august #18 Skrevet 10. august Lava Anne skrev (52 minutter siden): De aller fleste jeg kjenner er i gode forhold. Tilsynelatende. Tip of the iceberg Anonymkode: 95c4f...1cf 3
Lava Anne Skrevet 10. august #19 Skrevet 10. august AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Tilsynelatende. Tip of the iceberg Anonymkode: 95c4f...1cf Nei, jeg kjenner flere av dem veldig godt. I periferien kan det selvfølgelig være noe annet. Enig i det. 1
AnonymBruker Skrevet 10. august #20 Skrevet 10. august AnonymBruker skrev (6 timer siden): Nei. Mennesker er flokkdyr. Vi trenger hverandre. Fysisk, sosialt, følelsesmessig og psykisk. Ser ut som de under 35 har skyhøye forventninger og/eller leter etter røde flagg konstant. (Snakker da om damer) Hvorfor er dere så usikre? Anonymkode: db149...3c5 Usikre? De har endt opp med adoptivbarn som ikke evner å leve sammen med et oppegående mennesker. Usikre? Traumatiserte heter det. Og man VIL ikke oppleve slikt mer enn én gang. Anonymkode: 3714e...fb4 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå