Kan man få venner som voksen?

[AnonymBruker]

Jeg føler meg så ensom. Jeg har ingen nære venner. Jeg har samboeren min. Og en gammel venninne i en annen by som jeg treffer en gang i året.

Men jeg har ingen jeg kan prate med. Om vondt, godt, hverdagen. En å kontakte når ting skjer eller når jeg behøver noen å lufte ting med. 

Akkurat nå kjenner jeg veldig på det.

Jeg er kanskje litt klein sosialt. Kan framstå overlegen i starten. Men jeg er bare sjenert. Når man blir kjent med meg er jeg veldig snill og en god venn. Kanskje mulig jeg blir litt selvutslettende og veldig opptatt av å bli likt.  Og jeg trekker meg unna folk før vi blir for nære, fordi jeg frykter avvisning. 

 

Finnes det håp for en som meg? Hvordan kan jeg få venner?

Jeg begynner i ny jobb nå. Kan det brukes som en arena for å møte venner? 

Eller skal jeg innse at jeg er dømt til å være ensom, og heller betale for en terapeut å prate med?

Anonymkode: d40b4...8b3

[AnonymBruker]

Å trekke seg unna når dere begynner å bli nære er vel beste oppskrift på å ikke få nye venner. Den som ikke våger intet vinner. 

Og ja man kan få nye venner som voksen. Flere av mine beste venner fikk jeg som voksen. Jeg trekker meg imidlertid ikke når vennskap begynner å ta form. (Jeg trekker meg derimot om jeg merker at det ikke kan bli ekte vennskap, eller om vedkommende er en "sil".)

Anonymkode: 3b52e...10f

[AnonymBruker]

Jeg har fått nye venner som voksen gjennom å bli aktiv i hobbyer/fritidsaktiviteter. 

Anonymkode: 773d6...c61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har fått nye venner som voksen gjennom å bli aktiv i hobbyer/fritidsaktiviteter. 

Anonymkode: 773d6...c61

Jeg også! Både gjennom korsang og gjennom et rehabiliteringsopplegg for helsa. ❤️ 

Anonymkode: e3fda...464

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg har fått nye venner som voksen gjennom å bli aktiv i hobbyer/fritidsaktiviteter. 

Anonymkode: 773d6...c61

Samme her 😊 Ikke sats på å få venner via jobb.

Anonymkode: 0d4d1...cd2

[Diry72]

Hvor bor du?

[anon01]

Jobben min ER min sosiale arena, er alltid med på sosiale aktiviteter som lønningspils, sommerfest/julebord, da blir man kjent med flere, som eventuelt har med seg partnere eller venner på sosiale aktiviteter ute på byen, og derav kan det bli vennskap.

ellers er jeg åpen for å bli kjent med nye mennesker når jeg blir invitert til bryllup, runde bursdager hos familie (som ofte inviterer venner som har med seg partnere osvosv)

Jeg reiser ut på kultur arrangement alene, man kommer ofte i prat med noen  om man vil og er åpen for det, det KAN skape en relasjon og ett vennskap på sikt, hobbyer og lignende.

 

Er du ikke åpen for å snakke med folk, så vil du aldri få venner.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg også! Både gjennom korsang og gjennom et rehabiliteringsopplegg for helsa. ❤️ 

Anonymkode: e3fda...464

Jeg har veldig lyst å melde meg inn i et kor. Glad i å synge

Anonymkode: d40b4...8b3

[AnonymBruker]

Jeg har fått venner gjennom jobb ☺️ så det går an

Anonymkode: d7630...6d8

[AnonymBruker]

anon01 skrev (29 minutter siden):

Jobben min ER min sosiale arena, er alltid med på sosiale aktiviteter som lønningspils, sommerfest/julebord, da blir man kjent med flere, som eventuelt har med seg partnere eller venner på sosiale aktiviteter ute på byen, og derav kan det bli vennskap.

ellers er jeg åpen for å bli kjent med nye mennesker når jeg blir invitert til bryllup, runde bursdager hos familie (som ofte inviterer venner som har med seg partnere osvosv)

Jeg reiser ut på kultur arrangement alene, man kommer ofte i prat med noen  om man vil og er åpen for det, det KAN skape en relasjon og ett vennskap på sikt, hobbyer og lignende.

 

Er du ikke åpen for å snakke med folk, så vil du aldri få venner.

Jeg ER åpen for å snakke med folk. 

Men jeg drar ikke på sosiale ting fordi jeg har ingen å dra med. Jeg blir ikke invitert i bryllup fordi jeg har ingen venner som skal gifte seg, siden jeg ikke har venner. Jeg dro alene på ting før, og møtte alltid folk. Men med alderen er det mye vanskeligere. Jeg er 40 nå. 

 

Jeg setter pris på svaret ditt samtidig ser jeg at du nok er mer utadvendt og mindre klein enn meg, heh..

 

Anonymkode: d40b4...8b3

[AnonymBruker]

Diry72 skrev (39 minutter siden):

Hvor bor du?

Vestland

Anonymkode: d40b4...8b3

[AnonymBruker]

Jeg har fått venner i voksen alder. Og det er gjennom hobbyen min. Som er trening da. Jeg reiser på turer med dem og vi møtes for å bare kose oss uten mannfolka. jeg har fått flere «grupper» som jeg er sammen med også. De gjennom jobb omgås jeg ikke på fritiden med. Men vi kan godt ta lunsj sammen og slik. Og ber hverandre på stor bursdag og slik. Men jeg finner ikke på ting med dem på fritiden nei. 

Anonymkode: ea8d2...32b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg har veldig lyst å melde meg inn i et kor. Glad i å synge

Anonymkode: d40b4...8b3

Gjør det! Det beste jeg har gjort. Å synge med andre gjør at endorfinene spruter. 😊

Anonymkode: e3fda...464

[anon01]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg ER åpen for å snakke med folk. 

Men jeg drar ikke på sosiale ting fordi jeg har ingen å dra med. Jeg blir ikke invitert i bryllup fordi jeg har ingen venner som skal gifte seg, siden jeg ikke har venner. Jeg dro alene på ting før, og møtte alltid folk. Men med alderen er det mye vanskeligere. Jeg er 40 nå. 

 

Jeg setter pris på svaret ditt samtidig ser jeg at du nok er mer utadvendt og mindre klein enn meg, heh..

 

Anonymkode: d40b4...8b3

Så du har ingen familiemedlemmer som kan potensielt gifte seg? Det er det jeg snakker om, ikke venner

Jeg er uenig i at alderen er ett hinder, med mindre du aktivt prøver å gjøre den til ett hinder. Altså at du alders diskriminerer, ikke snakker med yngre/eldre osv

Jeg er ikke utadvendt, jeg har veldig mye angst - men jeg ønsker ikke at den bestemmer over livet mitt, og jobber iherdig mot den, til tross for at jeg får da perioder hvor det smeller kraftig, og jeg ikke klarer å prate til ett menneske på uker. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg har veldig lyst å melde meg inn i et kor. Glad i å synge

Anonymkode: d40b4...8b3

Å da gjør du det. Garantert at du får deg venner der. Du har godt av å komme seg litt ut og ha en hobby selv. Heier på deg. 

Anonymkode: ea8d2...32b

[AnonymBruker]

Jeg har 11 gode venner, og 8 av dem er fra de siste 10 årene. Jeg er 50 år.

Så ja, det går absolutt an..Du sanker venner når du åpner deg og deltar.

Anonymkode: 78676...288

[AnonymBruker]

Jeg har ingen venner privat som jeg treffer. Men jeg har kollegaer på jobb som jeg klassifiserer som venner. Vi har jobbet lenge sammen og har fulgt hverdandre gjennom ulike livsfaser og vi er fortrolige om at fra samlivsproblemer, utforfordringer med familie, barn, dødsfall, sykdom osv. Felles for oss er at vi er mer eller mindre introverte, så vi har  liksom funnet tonen. Vi snakker som regel om litt dypere ting enn bare small talk. Vi tekster også litt utenom jobb og følger opp om vi vet det er noe som skjer i hverandres liv. Jeg setter veldig pris på dette og synes det er passelig dose med sosialering. Privat omgås jeg mest med mine foreldre og andre søsken og deres barn. 

Hadde jeg invitert til å gjøre noe spesielt med mine kollegaer, er jeg ganske sikker på at de ville stilt opp. Men som sagt, av natur er vi ganske introverte, så ingen av oss savner dette i noe stor grad. 

Anonymkode: 2f23b...fb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg føler meg så ensom. Jeg har ingen nære venner. Jeg har samboeren min. Og en gammel venninne i en annen by som jeg treffer en gang i året.

Men jeg har ingen jeg kan prate med. Om vondt, godt, hverdagen. En å kontakte når ting skjer eller når jeg behøver noen å lufte ting med. 

Akkurat nå kjenner jeg veldig på det.

Jeg er kanskje litt klein sosialt. Kan framstå overlegen i starten. Men jeg er bare sjenert. Når man blir kjent med meg er jeg veldig snill og en god venn. Kanskje mulig jeg blir litt selvutslettende og veldig opptatt av å bli likt.  Og jeg trekker meg unna folk før vi blir for nære, fordi jeg frykter avvisning. 

 

Finnes det håp for en som meg? Hvordan kan jeg få venner?

Jeg begynner i ny jobb nå. Kan det brukes som en arena for å møte venner? 

Eller skal jeg innse at jeg er dømt til å være ensom, og heller betale for en terapeut å prate med?

Anonymkode: d40b4...8b3

Jeg har knapt kontakt med barndomsvenner, kun den ene viktige. Men har masse venner! Og alle de vennskap har oppstått som voksen. Noen fra studietiden, noen via jobb, og i tillegg flyttet vi til et sted der vi kjente eksakt 0 personer. Der kjøpte vi hus for 9 år siden. Nå har vi godet netteverk fra bekjente og til virkelig nære venner, Faktisk har naboskap blitt vennskap, det er superfint! 

Har lagt ned innsats for dette. Har «lidd» meg gjennom mye smalltalk og kleine sosiale greier, har aktivt gått inn for å ha roller som har gjort meg synlig i lokalsamfunnet, og på den måte stiftet bekjentskaper, og sist men ikke minst har vi barn. Mye av nettverket er naturligvis andre foreldre. Men man må jo ta masse initiativ til greier, delta på greier og tørre å starte samtalene. Så senser man kjapt hvem som viser vennskapsinteresse tilbake. Litt som dating egentlig  Bare uten romatikk, forelskelse og lyst, haha.

Anonymkode: 8db17...b10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Vestland

Anonymkode: d40b4...8b3

Så synd, jeg bor i sør og kunne godt hatt en venn til.

Anonymkode: e0164...1cc

[AnonymBruker]

Prøv en app som heter Venn:) Ikonet er et blått smilefjes. Truffet flere derfra, skal faktisk på middag til henne i morgen 

Anonymkode: 33eef...dfc