AnonymBruker Skrevet 9. august #1 Skrevet 9. august Hvordan ble det dere, tross alt? Dere som nå er kjærester, men som hadde en vanskelig/hard/tidkrevende/umulig start. Hvordan ble det dere likevel? Fortell! Anonymkode: d670c...def
AnonymBruker Skrevet 9. august #2 Skrevet 9. august AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Hvordan ble det dere, tross alt? Dere som nå er kjærester, men som hadde en vanskelig/hard/tidkrevende/umulig start. Hvordan ble det dere likevel? Fortell! Anonymkode: d670c...def Ren viljestyrke. Og mange års historie. Det var mange ganger vi begge (hver for oss) tenkte at nei, dette går aldri. Men det gikk. Snart 3 år senere er vi fremdeles sammen mot mange odds. Anonymkode: 22f0d...9f2
AnonymBruker Skrevet 9. august #3 Skrevet 9. august Hadde bare vært sammen i 6 måneder før han måtte inn i forsvaret 1 år. Var usikker om vi hadde lært å kjenne hverandre godt nok til å klare å vente så lenge på hverandre. Han fikk heller ikke reise hjem stort pga strenge korona restriksjoner, så det var tøft. Heldigvis klarte vi det. Anonymkode: 0b394...071
AnonymBruker Skrevet 9. august #4 Skrevet 9. august Hadde datet/vært kjærester ett år da Covid-19 kom og hun bodde på det tidspunktet i en helt annen del av verden. Var en krevende periode. Så snart reiserestriksjonene ble opphevet pakket jeg kofferten, satte meg på første og beste fly, og så meg aldri tilbake. I dag er vi lykkelig gift Anonymkode: d26ca...b5a
AnonymBruker Skrevet 9. august #5 Skrevet 9. august Ved at jeg ikke hadde nok selvfølelse til å se at jeg burde droppet han i starten... Det har vært flere år med forvirring og utrygghet, som har skapt masse usikkerhet i meg. Jeg kommer til å gå fra han, for det vinglingen og tafattheten blir aldri bedre enn i små, korte perioder. Anonymkode: 732d8...160 1 1 2
AnonymBruker Skrevet 9. august #6 Skrevet 9. august Viljestyrke og en del arbeid. Det kommer ikke gratis men vi har lyst til å være sammen, det er en viktig grunnstein. Anonymkode: 7f2c9...642 1
AnonymBruker Skrevet 9. august #7 Skrevet 9. august Følelser for hverandre som var sterkere enn fornuft, og en seksuell match som var vanskelig å gi slipp på. Det ga oss begge motivasjon til å takle alle hindere, som var mange. Både fordi vi i utgangspunktet ikke passet sammen, men også møtte mange eksterne utfordringer. Min eks klikket over at jeg traff ny mann, og mine foreldre taklet dårlig at han ikke var norsk, med mer. Sterk kjærlighet (og deilig sex) bar oss gjennom det, og ga oss viljestyrke til å finne løsninger. Nå er alt overvunnet, bortsett fra mine foreldre. De har vi nesten ikke kontakt med lenger. Når de ikke kan akseptere etter at vi har holdt sammen over 20 år kan de bare surne alene. Hans familie veier mye opp for tapet. Anonymkode: e174d...178 1 2
AnonymBruker Skrevet 9. august #8 Skrevet 9. august Jeg var gift da jeg møtte han. Vi møttes tilfeldig (altså ikke noe internett opplegg eller noe sånt opplegg med vilje) en sommerkveld for 6 år siden. Han og en kamerat kom på besøk til venninnen min. Han andre var en ff av venninnen min. De forsvant inn på et som etter 3-4 minutter etter at de kom, og jeg og han ble sittende å skravle. Det var kjærlighet ved første blikk. Jeg sa i fra hjemme til min mann at jeg ville skilles, og det var det jo mange andre grunner til også. Vi var venner som bodde sammen de siste 7 årene. Så flyttet jeg ut og inn i egen leilighet og etter 10 mnd kjøpte vi hus sammen. Aldri vært noe tvil, det er oss to, vi er så rett for hverandre. Forlovet oss etter 2 år, giftet oss etter 3 år og har to gutter på 2 og snart 5. Anonymkode: e97fd...829 3
AnonymBruker Skrevet 10. august #9 Skrevet 10. august Fordi det bare føltes riktig. Og da var alt annet enkelt. Relasjonen jeg var i føltes helt feil. At vi var fra ulike steder hadde ingen betydning. At internship, etterutdanning, med mer, betydde 3 år med pendling i ulike varianter, også mellom land, truet ikke forholdet og følelsene et minutt. Har aldri krevd hard jobb og annet som beskrives. Det var bare naturlig. Anonymkode: f8b3b...0f7
AnonymBruker Skrevet 10. august #10 Skrevet 10. august AnonymBruker skrev (11 timer siden): Ved at jeg ikke hadde nok selvfølelse til å se at jeg burde droppet han i starten... Anonymkode: 732d8...160 Samme her. Egentlig var vi to ganske fortspte sjeler som brukte hverandre til å gjøre livet enda litt verre... men så holdt vi ut og utrolig nok fikk vi et bunnsolid og harmonisk forhold med tiden. Dette er over 20 år siden nå, still going strong, men det hender jeg må klype meg i armen over at noe som begynte så himla dårlig kunne ende opp så bra. Anonymkode: 57d6b...0d4
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå