Dere som fikk kjæreste/samboer under covid…

[AnonymBruker]

Hvordan går det med kjærligheten i dag? Sånn typ 5 år etterpå.

 

Spør fordi jeg selv er i et forhold som startet under covid. Sett i ettertid gikk vi veldig fort frem: mye ensom sveiping på tinder under karantenen førte til mye teksting som igjen førte til at vi egentlig ble en kohort fra date nr. 1. God kjemi, koste oss mye sammen og har for den saks skyld hatt mye gode tider sammen etter covid også. Fikk til slutt barn da jeg ble gravid vinteren 21/22

Men - det er også en del ting som jeg har tvilt på hele veien men som bare har gjort seg mer og mer gjeldende. Det er ikke et enkelt rødt flagg eller store greier, men en del småting i hverdagen som vi sliter med å bli enige om eller løse på en god måte for begge, ser litt ulikt på fremtidsplaner og klarer ikke helt å snakke ut om det uten at det blir krangling og at vi kommer fra to ulike familiekulturer noe som igjen fører til litt krasj i måten vi vil oppdra barnet vårt på. 

Bare så det er sagt: ingen av disse tingene er dealbreakers i seg selv, og jeg er for all del innstilt på å prøve alt jeg har i min makt for å få forholdet til å funke siden det tross alt er et barn inne i bildet.

Men jeg har da grublet en del over alle disse tingene og hvorfor vi ikke helt klarer å få til trivselen i forholdet til hverdags og har kommet frem til at jeg rett og slett tror at vi på grunn av omstendighetene rundt Covid og at samfunnet var så nedstengt da vi møttes har funnet oss i en del ting i dette forholdet som vi ellers kanskje ville ha latt passere. 

Vi bor i Oslo og her var det helt nedstengt ganske lenge med restriksjoner på alt fra antall besøkende til karanteneregler som jo gjør at unge voksne som typisk ikke har bodd i byen lenge blir ganske ensomme. Vennegjengen blir delt opp i korhorter, byen og alle events stengt og vi satt på hjemmekontor begge to. I en «vanlig» verden tror jeg at vi begge ville innsett tidlig at dette ikke var en god match og heller swipet videre eller hengt med venner, men fordi man helst ikke skulle gå rundt og møte masse nye folk og vi begge manglet en naturlig kohort så ble det liksom oss to. Vi fikk heller ikke møtt hverandres venner eller familie eller omgått hverandre i normale sosiale settinger. 

Dette ble mye grøt og grubling fra min side og det er ikke sikkert at dette innlegget gir så mye mening, men det jeg konkret er nysgjerrig på er om det er andre som har samme erfaring: nemlig at covid førte til at mange forhold hoppet litt for raskt frem?

Anonymkode: 41d3c...50e

[Queen19]

Jeg vil ikke si at forholdet vårt bærer preg av at vi møttes under covid. Det preget selvsagt hvordan vi datet, møte hverandres venner osv, men det spiller ikke inn i samboerskapet vårt i dag.