Hvordan hadde du det da du var tolv?

[Gjest LoisLane]

Jeg er i mimremodus i kveld...

Husker du hvordan du hadde det da du var tolv? Hva var du opptatt av, hva var fint/ vanskelig?

[Gjest Ester]

Jeg var husmor da jeg var 12, jeg. Handlet og lagde middag og vasket klær. Følte meg veldig voksen. Men jeg lekte med dokker også, og hadde hatt mensen i et år.

[Gjest King James]

Hva var jeg opptat av ...Tja fotball...og mer går jeg ikke innpå

[Within my guitar]

Tolv tror jeg var mitt favorittår. Det var året alt gikk min vei. Jeg hadde mange venner, jeg hoppet paradis, tau, strikk, skrev lapper til gutter, svarte på lapper fra gutter. "Vil du være sammen med meg?" "Ja,nei,vet ikke". Det var tider. Danset mye saktedans. Rednex var populære. "Wish you where here." Jeg vant alle diskokonkurransene, og måtte danse saktedans med den høyeste gutten i klassen. Jeg var den laveste jenta. Det var klikker og gjenger og intriger og krangling. Men jeg elsket det. For jeg hadde MIN gjeng, og jeg hadde bekreftelse. Og det var vår hele året.

Herregud, om bare resten av livet kunne vært sånn.

[Orestes]

Hadde det ikke helt optimalt. Ganske så kjipt, egentlig. Men gjorde det bra på skola.

[Gjest Gjest]

Leirskole, begynne å danse med gutta, noen hadde kjærester, mye fnising.

[Usikker]

Tja - kanskje det var da psyken min begynte å svikte?

Fikk mensen (litt over 11 år) - første i klassen. Det var utrolig "vondt" faktisk. Var den som fikk pupper og kjønnshår først også............var ikke noe morsomt i det hele tatt.

Mange "ekle" opplevelser i den forbindelse ja

I hele ungdomstiden så følte jeg meg "utenfor" - jeg følte meg eldre enn venninner og klassekamerater. Følte meg aldri på bølgelengde med disse - syntes mange var veldig barnslige.

Var nok en veldig usikker ungdom - en som aldri stolte på seg sjøl - og slettes ikke på andre............... *sukk*

Og det henger nok mye igjen fortsatt dessverre.

[Gjest Enestående mor]

Jeg var så heldig å vokse opp i et veldig harmonisk hjem, noe som ga oss barna en ganske bekymringsfri barndom.

Når jeg var 12 var min store interesse turn. Ellers var vi mye ute. På vinteren var det skigåing og aking, og ellers dreiv vi ofte med ballspill i gatene.

Jeg var litt sent ute med å se på gutter, så det tror jeg ikke at jeg hadde begynt med da

Ellers blei det endel kranglin med søstrene da. Vi er tre stykker, men kjempevenner idag

[Arkana]

Året jeg var tolv var vel ikke det beste i mitt liv. Jeg var svært syk og var bl.a. gjennom en stor operasjon (i morgen er det faktisk helt nøyaktig 16 år siden). Var mye inn og ut av sykehus og det satte selvsagt sitt preg på den tiden. Når man er så syk blir venner og andre typiske 12-åring-ting litt uvesentlig, jeg var mest opptatt av å bli frisk og ha et normalt liv. Jeg hadde og har verdens beste foreldre og familie, og barndommen min var heldigvis i aller høyeste grad god og lykkelig, og jeg husker vi lo og hadde det gøy på sykehuset også, alt var ikke bare dystert.

Endret 24. mars 2006 av Arkana

[Gjest Donna]

Min store interessen i 12-årsaderen var hester, hester og atter hester. Jeg red på hester, stelte hester og tegnet hester hele dagene En deilig og bekymringsfri tid

[Gjest Hippopotamus]

Jeg var veldig ensom og hadde det slett ikke så bra. Ble mye mobbet, og var i tillegg syk.

[Gjest LoisLane]

Jeg følte meg i alle fall veldig voksen! Var sammen med venner, leste og hørte på musikk. Var litt småfrustrert, og det skulle vel bare ta seg opp... Var ganske forelska i en som ikke var interessert i meg overhodet.

[Tigerlily]

Mistet moren min i kreft da jeg var 10-11 og ble mobbet/frosset ut av klassen. Ikke et optimalt år (ikke at de 4-5 neste årene var noe bedre...), og jeg husker vel egentlig ingenting annet enn sorg, depresjon og selvmordstanker.

Glad jeg er ferdig med de årene, jeg!

Endret 24. mars 2006 av Tigerlily

[nallemaja]

Når jeg var 12 innså jeg at jeg ikke ville greie å utsette den kroppslige utviklingen min. Jeg fikk mensen når jeg var 9, og puppene begynte å komme når jeg var 10. Jeg HATET å bli "stor jente", at guttene grafset på puppene mine, siden de var ganske store når jeg var 12 i forhold til de andre i klassa. Det var grusomt å være 12 fordi guttene begynte å interesserte seg for KROPPEN min, mens de tidligere hadde syns jeg var ei kul og tøff jente som fikk være med på gutteleker. Når jeg var 12 forventet alle rundt meg at jeg skulle være jålete og feminin, og være stolt av puppene mine osv. og jeg hatet, hatet hatet at det var slik. Likte ikke særlig denne overgangen der jeg fortsatt ville være et uskyldig barn mens andre forventet eller trodde at jeg skulle være mer "fjortis". Jeg er jammen glad jeg voskte opp på den tida jeg gjorde, for jeg klarte meg jo ganske bra. Når jeg ser på hvilket press og forventninger det er mot 12-årige jenter nå til dags lurer jeg på om jeg hadde kommet meg helberget ut av det!

[Gjest gjest1]

Pappaen min døde da jeg var tolv, så jeg hadde det ikke noe særlig bra på den tida. Ble mobba omtrent samtidig som dette skjedde...

Nei.. 12 år var noe dritt fra ende til annen. Min bestevenninne flytta i tillegg...

[Gjest 2324]

12, husker ikke noe spesielt som skjedde da. Så det var sikkert et realtivt greit år.. Var vel som andre 12-åringer, med litt mer trøbbel på hjemmebane, men slik har det alltid vært.

[Gjest Gjest]

Helt jævlig egentlig.

Frustrerende periode, deprimert, frekk og tankeløs. Mistet mammaen min da jeg var tolv og samtidig det barnlige, da jeg også fikk stort ansvar for familien, særlig husarbeid og lillesøster.(Min far hadde da en jobb hvor han hadde lange dager og var mye borte).

Jeg får frysninger på ryggen av å tenke tilbake, hater musikken fra den tiden.. og bilder.

[Polluela]

Tja - kanskje det var da psyken min begynte å svikte?

Fikk mensen (litt over 11 år) - første i klassen.  Det var utrolig "vondt" faktisk.  Var den som fikk pupper og kjønnshår først også............var ikke noe morsomt  i det hele tatt.

Mange "ekle" opplevelser i den forbindelse ja 

I hele ungdomstiden så følte jeg meg "utenfor" - jeg følte meg eldre enn venninner og klassekamerater.  Følte meg aldri på bølgelengde med disse - syntes mange var veldig barnslige. 

Var nok en veldig usikker ungdom - en som aldri stolte på seg sjøl - og slettes ikke på andre...............  *sukk*

Og det henger nok mye igjen fortsatt dessverre. 

←

Dette stemte veldig bra for meg også.

[Gjest Bjørnsdatter]

Tolv år... kjipe år det der. Fikk også mensen da jeg var tolv, ble mobbet og fryst ut. Tror også dette var året da bestevenninna mi fant seg ny bestevenninne.

Har fortrengt store deler av barndommen pga mobbing og ensomhet. Mamma og pappa var jo alltid snille, og jeg gjorde det bra på skolen (null utfordring, så jeg fikk skikkelig dårlige arbeidsvaner på barne- og ungdomsskolen - jeg behøvde jo aldri å gjøre noe som helst, og var likevel milevis foran alle andre i klassen), men jeg hadde det skikkelig vondt i sjela.

Husker på bursdagen min, da jeg ikke hadde lyst til å invitere noen i det hele tatt, så mamma misforsto og inviterte alle jentene i klassen... En av dem skrev en lapp til meg hvor det stod at hun ikke skjønte at alle syntes jeg var gørr, for hun syntes jeg var grei. Siden snakka hun aldri til meg igjen. Kult gjort.

Jeg skulle ønske jeg kunne ha gjort alle de årene om igjen som den personen jeg er nå, sterkere, tryggere og mer sosial.

[Gjest Gjest]

Da jeg var tolv var et kjipt år. Jeg skiftet skole, og fikk veldig problemer med å tilpasse meg den nye klassen. Utviklet spiseforstyrrelser det året, og ikke senere ble jeg deprimert