Hvordan psyke meg opp til det tredje barnet?

[AnonymBruker]

Vi har to herlige barn og mannen uttrykker sterkt ønske om barn nr 3. 

Hjertet mitt sier ja, men alt annet i meg stritter imot. Jeg har ikke turt å slutte på prevensjon enda.

Jeg hater, bare hater kvalmen jeg opplever når jeg er gravid. Kunne født 10 ganger heller enn å kaste opp 20 ganger om dagen og være så kvalm at jeg bare skulle ønske jeg var død. Absolutt alt trigger kvalmen, og absolutt alt lukter helt forj*vlig. Jeg ofrer sosialt liv, livsgnist og psykisk helse og alt jeg elsker for å gå gravid. 

Som om det ikke er nok med det, så får man fankern ikke hvilt eller sovet etter barnet har kommet da det er jeg som ammer og må ta alle nettene med babyen.

Samtidig er mannen min virkelig en supermann og superpappa og er det en mann i verden som fortjener å være far så er det mannen min. Han bidrar med alt annet i hus og hjem og er alt et barn kan ønske seg i en far. I tillegg hadde det vært fint å få "unnagjort" 3 barn nå og bli helt ferdig med det. Og slippe å potensielt angre når man ikke lengre er fertil. 

Men igjen, å være gravid og kvalm oppleves som ren tortur for meg. Får angstsymptomer av å bare tenke på det. Også er jeg så heldig at det varer i 9 mnd.

Hva hadde dere gjort i min situasjon? Barn nr 3 eller ikke? Når hjertet sier ja men fornuften sier nei?

 

Anonymkode: b4e8f...a0c

[AnonymBruker]

Som det sies: «If it’s not HELL YEAH, then it’s a no». 

Anonymkode: 369df...6f2

[Gaia]

Jeg hadde sagt at jeg ikke ville ha flere enn to, og forklart situasjonen. 

[AnonymBruker]

Det har ingenting å si hva mannen din ønsker. Så enkelt er det. 

Anonymkode: 5e50a...edf

[AnonymBruker]

Ønsker du deg det tredje barnet, hvis du ser bort fra graviditeten? Eller er det egentlig bare mannen din som har lyst på det?

Anonymkode: 851f9...aad

[AnonymBruker]

Vi valgte å få barn nr 3. Jeg var mye dårligere enn deg (hadde i tillegg kraftig bekkenløsning). Og jeg angrer ikke et sekund på barn nr 3!! Jeg elsker den lille ungeflokken min, og synes det er herlig med tre som er ganske tette. Er så glad for også å ha det siste barnet i livet mitt og i familien.

9 mnd er ingenting i det lange løp. Ønsker du barn nr 3, så kast deg uti det. Det er i mitt råd etter min erfaring.

Anonymkode: 7f978...f4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ønsker du deg det tredje barnet, hvis du ser bort fra graviditeten? Eller er det egentlig bare mannen din som har lyst på det?

Anonymkode: 851f9...aad

Absolutt. Jeg pleier å si at om det fantes en magisk pille som gjorde at all kvalme opphørte under graviditeten og eneste symptom var at magen vokste så hadde jeg ikke nølt med barn nr 3. Men hater den kvalmen..

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi valgte å få barn nr 3. Jeg var mye dårligere enn deg (hadde i tillegg kraftig bekkenløsning). Og jeg angrer ikke et sekund på barn nr 3!! Jeg elsker den lille ungeflokken min, og synes det er herlig med tre som er ganske tette. Er så glad for også å ha det siste barnet i livet mitt og i familien.

9 mnd er ingenting i det lange løp. Ønsker du barn nr 3, så kast deg uti det. Det er i mitt råd etter min erfaring.

Anonymkode: 7f978...f4a

Hvordan holdt du ut? Man har jo også ulik psyke. Jeg kan bli ganske nedfor av hvor invalidiserende kvalmen gjør meg.

Anonymkode: b4e8f...a0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi valgte å få barn nr 3. Jeg var mye dårligere enn deg (hadde i tillegg kraftig bekkenløsning). Og jeg angrer ikke et sekund på barn nr 3!! Jeg elsker den lille ungeflokken min, og synes det er herlig med tre som er ganske tette. Er så glad for også å ha det siste barnet i livet mitt og i familien.

9 mnd er ingenting i det lange løp. Ønsker du barn nr 3, så kast deg uti det. Det er i mitt råd etter min erfaring.

Anonymkode: 7f978...f4a

Hvordan kan man si til noen som kaster opp 20 ganger om dagen og var kvalm 24/7 i 9 mnd at «var mye dårligere enn deg» 🤨🤨 greit nok at man kan ha andre/flere plager, men likevel, synes ts sine plager høres ganske invaderende ut likevel. 

Anonymkode: 2d190...84e

[AnonymBruker]

Kan du ha en samtale med lege om hva som kan gjøres for kvalmen? Hvis det er mer å gå på medisiner enn det du har fått før. 

Anonymkode: e0c78...23e

[AnonymBruker]

Jeg har ikke egne barn og er ikke lenger fertil. Jeg måtte velge bort å få barn fordi en alvorlig psykisk lidelse gjorde meg ute av stand til å ta meg av barn og medisinene jeg måtte gå på kunne skade et foster. Det er en stor sorg i livet å ikke ha barn og barnebarn og hjertet mitt blør kjærlighet når jeg møter de små barna i familien. Herregud så glad jeg er i dem. 
 

Hadde jeg vært frisk og ung skulle jeg stått på kjøkkenbenken med fem unger i huset ❤️ 

Anonymkode: 072cd...d78

[Million]

Det er jo ikke garantert at det tredje svangerskapet blir likt de to andre? Det er det ingen garanti for, selv om jeg forstår at man er redd sjansen er stor. 

Min mor har født fire unger, og kun i ett av fire svangerskap led hun av ekstrem svangerskapskvalme, og det var med nr tre. Nr en og to og fire gikk helt fint, bare noen uker småkvalme i starten. Med nr tre varte det alle ni månedene, slik du beskriver.

Får du ingenting for kvalmen din så du klarer å holde på maten da og stille kvalmen? Har du spurt og ikke fått, eller er det uten virkning, det du har prøvd? Jeg fikk Afipran mot svangerskapskvalmen og spyingen, og det fungerte helt perfekt på meg - sluttet å spy og sluttet å være kvalm en halvtime etter hver tablett var tatt. Trygt å ta for gravide, brukt til gravide i flere tiår, fikk jeg høre.

[AnonymBruker]

Har du fått prøvd flere typer kvalmestillende tidligere?

Anonymkode: 57788...2a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.8.2025 den 16.22):

Vi har to herlige barn og mannen uttrykker sterkt ønske om barn nr 3. 

Hjertet mitt sier ja, men alt annet i meg stritter imot. Jeg har ikke turt å slutte på prevensjon enda.

Jeg hater, bare hater kvalmen jeg opplever når jeg er gravid. Kunne født 10 ganger heller enn å kaste opp 20 ganger om dagen og være så kvalm at jeg bare skulle ønske jeg var død. Absolutt alt trigger kvalmen, og absolutt alt lukter helt forj*vlig. Jeg ofrer sosialt liv, livsgnist og psykisk helse og alt jeg elsker for å gå gravid. 

Som om det ikke er nok med det, så får man fankern ikke hvilt eller sovet etter barnet har kommet da det er jeg som ammer og må ta alle nettene med babyen.

Samtidig er mannen min virkelig en supermann og superpappa og er det en mann i verden som fortjener å være far så er det mannen min. Han bidrar med alt annet i hus og hjem og er alt et barn kan ønske seg i en far. I tillegg hadde det vært fint å få "unnagjort" 3 barn nå og bli helt ferdig med det. Og slippe å potensielt angre når man ikke lengre er fertil. 

Men igjen, å være gravid og kvalm oppleves som ren tortur for meg. Får angstsymptomer av å bare tenke på det. Også er jeg så heldig at det varer i 9 mnd.

Hva hadde dere gjort i min situasjon? Barn nr 3 eller ikke? Når hjertet sier ja men fornuften sier nei?

 

Anonymkode: b4e8f...a0c

Hadde hypermesis med første, noe kvalme og oppkast til uke 14 med andre. Men med tredje så hadde jeg helt super matlyst, alt smakte godt og jeg spiste hele tiden. De første ukene spiste jeg løk som om det var et eple 🙈 fantes ikke kvalm en eneste gang. 

Fra uke 28 var det litt tøffere pga truende prematur, lå å slappet av de siste 12 ukene. 

Kan tenkes det blir helt annerledes? Fødsel med tredje var helt grusom. Jeg som syns fødsler har vært så lett og greit, til og med født uten noe form for smertelindring tidligere. Den siste var helt motsatt, men kom meg igjennom det og. 

Anonymkode: 85e5e...57b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Absolutt. Jeg pleier å si at om det fantes en magisk pille som gjorde at all kvalme opphørte under graviditeten og eneste symptom var at magen vokste så hadde jeg ikke nølt med barn nr 3. Men hater den kvalmen..

Hvordan holdt du ut? Man har jo også ulik psyke. Jeg kan bli ganske nedfor av hvor invalidiserende kvalmen gjør meg.

Anonymkode: b4e8f...a0c

Du må tenke "dette er bare en kort periode." Så holder du deg til den tanken. Sånn holdt jeg ut å være sengeliggende i 12 uker, jeg som ellers er veldig aktiv 

Anonymkode: 85e5e...57b

[AnonymBruker]

Jeg sier go for it! Jeg har tre barn, to av svangerskapene var like, men et var helt ulikt. Det finnes ingen garanti for at det tredje blir likt som de to første. Lytt til hjertet, få det barnet. Om du er så uheldig at det blir nye mnd med kvalme, vet du at dette mest sannsynlig er siste graviditet. Ønsker deg masse lykke til. Hilsen mamma til tre. 

Anonymkode: 8c898...00c

[AnonymBruker]

Det trenger jo ikke å bli likedan gang nr 3, men det er det du må forberede deg på. Snakk med mannen om hvilke utfordringer dere da får. Har du et rom du kan trekke deg tilbake på, eller må du ligge og være kvalm i ei bråkete stue? Hvordan vil de dere har fra før takle at du er så dårlig? Er de gamle nok til å forstå? Hvordan kan dere legge til rette for at de får tid med mor selv om du er dårlig? Hvordan blir henting og levering i barnehage/skole? Alt av husarbeid og oppfølging av barn? Har dere familie som kan avlaste?

Du bør også snakke med legen din om det har kommet noen nye medisiner siden sist. Var du innlagt de forrige gangene? Kan dere undersøke om sykehuset kan ha litt lavere terskel for å legge deg inn neste gang, altså før du blir totalt dehydrert? Kanskje det er lov å ligge et ekstra døgn for å ta seg inn igjen?

Du kan også snakke med psykolog om verktøy du kan bruke for å takle den psykiske delen av det. For meg hjalp det å tenke at det var midlertidig, og at jeg fikk verdens beste premie. Jeg lente meg mye på venner, hadde avtale om at jeg kunne spy ut all dritten min så ofte jeg ønsket. Det hjalp også.

Anonymkode: 9c569...875

[AnonymBruker]

Jeg har det HELT likt som deg! Kaster opp x mange hver dag, og føler jeg er død i 9 måneder. Er i gang med barn nummer 2 nå, og det er helt likt som det var med nummer én. Livet er grusomt, og jeg angrer omtrent daglig, samtidig som jeg krysser alt jeg har for at spira sitter, for jeg vet ikke om jeg orker en runde til om denne ikke står ut løpet.

Har sagt til mannen at det ikke blir flere, selv om vi egentlig ønsker 3 barn begge to. Han er enig, og ønsker ikke utsette meg for enda et år i helvete. Og de som sier 9 måneder ikke er lenge, kan umulig ha kastet opp til de ender opp med sykehusinnleggelser, kaster opp blod, blir suicidale av isolasjon+kvalme, og ikke engang klarer å holde nede vann. 

Jeg sier som jeg sier til mannen: vi har rikelig med kjærlighet til flere barn, men det 3./4. må fødes av noen andre. Vi kan være fosterhjem, avlastningshjem og en trygg havn for vennene til våre egne barn etterhvert. Hvis han vil ha flere biobarn må han finne seg en ny kone, eller være med på å betale en surrogat (og diskutere det (u)etiske med dét.).

Anonymkode: 29c64...d95

[AnonymBruker]

Skjønner så godt denne frykten. Det er så vondt❤️ de som ikke har hatt hyperemesis selv, kan aldri forstå hvordan det er. Jeg hadde samme tankene som deg når de gjaldt å få nr 2. var livredd men valgte å hoppe i det. Når testen ble positiv ble frykten enda større. Jeg var rask til å kontakte legen for å begynne på forebyggende mot kvalmen. Vet ikke når du var gravid sist, men det kan hende det har kommet nye medisiner? Verken xonvea eller embagyn fantes sist jeg var gravid.

Jeg begynte i hvertfall på embagyn bare få dager etter positiv test, men angsten var brutal. Begynte å kjenne på kvalme innimellom og var rimelig kjapp på telefon til legen igjen å fikk afipran i tillegg. Nå er jeg i uke 15 og kvalmen har nesten vært ikke-eksisterende. Noen dager her og der var jeg litt kvalm men kastet aldri opp. Til sammenligning så var jeg sengeliggende i 3 mnd i forrige svangerskap. Helt uttørket og spydde så mye at jeg fikk etseskader på spiserøret. Jeg ble deprimert og suicidal.

svangerskapene trenger ikke å bli like! Jeg hadde aldri trodd jeg skulle slippe denne gangen. Men det er viktig å være klar over at det KAN bli ille og man bør ha en plan for hvis det skjer. Tidlig oppstart av medisiner, lav terskel for innleggelse/væskebehandling etc. 

Anonymkode: 80237...442

[AnonymBruker]

Jeg har vært veldig dårlig i mine graviditeter, og er nå gravid med nummer tre. Det som har vært redningen her er faktisk kvalmestillende medisiner. Det er komt nye retningslinjer og nye medisiner siden skst graviditet, det hjalp mye! 

Anonymkode: 78506...754

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.8.2025 den 16.22):

Vi har to herlige barn og mannen uttrykker sterkt ønske om barn nr 3. 

Hjertet mitt sier ja, men alt annet i meg stritter imot. Jeg har ikke turt å slutte på prevensjon enda.

Jeg hater, bare hater kvalmen jeg opplever når jeg er gravid. Kunne født 10 ganger heller enn å kaste opp 20 ganger om dagen og være så kvalm at jeg bare skulle ønske jeg var død. Absolutt alt trigger kvalmen, og absolutt alt lukter helt forj*vlig. Jeg ofrer sosialt liv, livsgnist og psykisk helse og alt jeg elsker for å gå gravid. 

Som om det ikke er nok med det, så får man fankern ikke hvilt eller sovet etter barnet har kommet da det er jeg som ammer og må ta alle nettene med babyen.

Samtidig er mannen min virkelig en supermann og superpappa og er det en mann i verden som fortjener å være far så er det mannen min. Han bidrar med alt annet i hus og hjem og er alt et barn kan ønske seg i en far. I tillegg hadde det vært fint å få "unnagjort" 3 barn nå og bli helt ferdig med det. Og slippe å potensielt angre når man ikke lengre er fertil. 

Men igjen, å være gravid og kvalm oppleves som ren tortur for meg. Får angstsymptomer av å bare tenke på det. Også er jeg så heldig at det varer i 9 mnd.

Hva hadde dere gjort i min situasjon? Barn nr 3 eller ikke? Når hjertet sier ja men fornuften sier nei?

 

Anonymkode: b4e8f...a0c

Kroppen din forteller deg at du ikke skSl ha flere. Det kan være gode grunner til det utover kvalme og annet.

But de to dere har, og en kropp som fungerer. 

Anonymkode: bc88a...c9d