Hjelper parterapi mot likegyldighet?

[AnonymBruker]

Kona vil ha meg til parterapi men følelsene mine for henne er borte. Er det noen vits da? Vi har barn i småskolealder. 
 

m 43

Anonymkode: ea74b...c8e

[AnonymBruker]

Parterapeut kan også hjelpe med å fasilitere brudd. 

Anonymkode: 9c078...3c0

[AnonymBruker]

Jeg vil si at nei, det skal nok godt gjøres når følelsene er borte dessverre. Da har nok toget godt for forholdet. Jeg kjempet lenge mot mine egne ( ikke eksisterende) følelser før jeg gikk fra mannen min , i håp om at det skulle endre seg. 

Anonymkode: 2f7ed...81c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg vil si at nei, det skal nok godt gjøres når følelsene er borte dessverre. Da har nok toget godt for forholdet. Jeg kjempet lenge mot mine egne ( ikke eksisterende) følelser før jeg gikk fra mannen min , i håp om at det skulle endre seg. 

Anonymkode: 2f7ed...81c

Toget gått skulle det stå 😅

Anonymkode: 2f7ed...81c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Kona vil ha meg til parterapi men følelsene mine for henne er borte. Er det noen vits da? Vi har barn i småskolealder. 
 

m 43

Anonymkode: ea74b...c8e

Ingen vits. Det er for sent hvis du har kommet dit.

Anonymkode: 8b2b1...0bd

[AnonymBruker]

Kan du utdype hva du mener med at følelsene er borte? De seksuelle følelsene, omsorgen, vennskapet eller hva? Har du fått denne typen følelser for andre, eller kan det være at de bare er borte "i deg selv"? 

Jeg tenker at det er vanskelig for andre i et forum å gi deg et godt råd på dette uten å vite mer. Hvis dere går inn i samtaleterapien med åpne kort - at du sier du har mistet følelsene - så kan dere kanskje utforske dette sammen med terapeuten? Du kan få timer alene der også i tillegg til timene sammen med kona. Hvis dere har små barn så vil terapi uansett kunne være bra for å utforske vanskelige følelser i forholdet - enten resultatet blir at dere prøver videre eller går fra hverandre.

Men du må være åpen med kona og terapeuten, ellers er det ikke vits i.

Anonymkode: 66a5f...f72

[AnonymBruker]

Jeg tenner ikke på hun. Men føler omsorg. Det er ingen andre men jeg kunne tenke meg en annen dame, ja. 

Anonymkode: ea74b...c8e

[AnonymBruker]

Vi gikk til parterapi da mine gode følelser for min mann ikke bare var sluknet, men erstattet av vonde følelser, som antirespekt, frustrasjon, sinne, forakt, lengsel etter å være uten ham og å føle det som lettelse når han var ute av huset. 

Dette er nå... åh det må være rundt 8 år siden, og de 5-6 siste årene av vårt forhold har vært de beste vi har hatt sammen, med unntak av helt nyforelsket tid. Kanskje bedre enn det også egentlig, siden det er en trygghet og et samspill vi ikke da hadde. 

Så ja det kan nok nytte. Om deg engang var skikkelig kjærlighet mellom dere kan nok den blomstre opp igjen, om dere begge virkelig går inn for det. Det kommer imidlertid ikke gratis, og det hjelper ingenting å bare møte opp i terapi. Man må virkelig jobbe med det som kommer frem der også. 

Det var en litt merkelig prosess å gå gjennom. Først var vi bare bevisst høflige og hyggelige mot hverandre, og det føltes veldig falskt, og egentlig føltes det fullstendig meningsløst. Så ble det likevel slik at ved å være bevisst høflige og hyggelige mot hverandre begynte begge to å slappe mer av. Ikke lenger redde for utfall fra den andre som var lite hyggelig å forholde seg til. Ikke lenger på vakt mot hverandre, begge skeptisk og liksom låst i egen sårhet rundt ting. Da vi begynte å slappe av begge to begynte det å være høflige og hyggelige mot hverandre å føles mer naturlig, og ikke så påtvunget bevisst. Derfra gikk det gradvis mot å faktisk trives i hverandres selskap igjen, og så begynte etterhvert gode følelser å dukke opp igjen også. 

Jeg var den som var mest lei hele fyren, og hadde mistet all tro på oss, så jeg må si at jeg kun gikk med på terapi for å liksom ha forsøkt alt. Jeg hadde ingen tro på at det kunne fikse noe, men jeg tok feil. Vi har et veldig godt forhold nå, og ingen tanker om skilsmisse. 

Det er altså verdt et forsøk, men da må man også gjøre innsatsen. Ikke bare møte opp. Jobben ligger mellom hvert møte i terapi egentlig. 

Anonymkode: d5064...794

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Kona vil ha meg til parterapi men følelsene mine for henne er borte. Er det noen vits da? Vi har barn i småskolealder. 
 

m 43

Anonymkode: ea74b...c8e

Nei.

Anonymkode: d09a2...d33

[AnonymBruker]

Takk for svar, forresten! 

Anonymkode: ea74b...c8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tenner ikke på hun. Men føler omsorg. Det er ingen andre men jeg kunne tenke meg en annen dame, ja. 

Anonymkode: ea74b...c8e

Hm, det er et helt annet problem enn vi hadde. Om ditt fokus og dine verdier angående et forhold ligger der er det kanskje ikke så mye å gjøre, med mindre det er noe hun kan gjøre for at du kan tenne på henne igjen.

Jeg tror at årsaken til at du ikke tenner på henne lenger er vesentlig for om det er mulig. Om det er stemningen mellom dere, eller at sex er blitt rutinepreget og kjedelig, kan det være mulig å å fikse. Om hun er blitt lat/tykk/det er blitt en mental avstand mellom dere også. Om hun er blitt for gammel for deg er det derimot lite håp, men da er det ærlig talt lite håp for deg på sikt uansett. Enhver kvinne vil bli eldre. Da vil du uansett havne i den samme situasjonen igjen med annen kvinne, og mest sannsynlig ende opp alene, fordi du også blir eldre. 

Jeg håper du ikke tar dette som kritikk, men som tankekors. Om dette er deres utfordring er årsaken til at det er deres utfordring veldig vesentlig for hva som er mulig å løse. 

Anonymkode: d5064...794

[AnonymBruker]

For å presisere litt, alt det er mulig å gjøre noe med kan la seg løse. Alt som er umulig å gjøre noe med er selvfølgelig umulig. 

Anonymkode: d5064...794

[AnonymBruker]

NEI! Har prøvd! Virkelig….

Anonymkode: e14b3...85f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Jeg tenner ikke på hun. Men føler omsorg. Det er ingen andre men jeg kunne tenke meg en annen dame, ja. 

Anonymkode: ea74b...c8e

Dette er nettopp et slikt tilfelle hvor parterapi faktisk kan ha noe for seg. Det ligger gode følelser i bunn, men gnisten er blitt borte i hverdagstralten og barn.

Om dere kan få hjelp til å bryte mønstrene dere har gått dere fast i, så dere kan se hverandre som kjærester og elskere igjen - framfor å først og fremst være mamma og pappa til barna deres.

Det er fryktelig vanlig at en går gjennom en slik fase når barna begynner å bli store og mer selvgående, og en har overskudd til noe mer enn å overleve hverdagen.

 

Anonymkode: 79955...eb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kona vil ha meg til parterapi men følelsene mine for henne er borte. Er det noen vits da? Vi har barn i småskolealder. 
 

m 43

Anonymkode: ea74b...c8e

Du gjør det for hva som har vært, hennes skyld og sammarbeidet fremover. Parterapi handler ikke alltid om å finne sammen, men å sortere ting og få til positive ting i fremtiden.

Klart du også har nytte av å jobbe med deg selv. 

Anonymkode: cd2f8...f93

[AnonymBruker]

Om det er vits vet du ikke før du har prøvd. Det er normalt at det har gått for langt når folk går dit.

Jeg syns det er verdt å prøve fordi dere har barn. Det er stor påkjenning for barna å rive opp tryggheten dere har i dagens forhold. Det kan være du lærer litt om deg selv, hva du ønsker framover og hva du setter pris på i dagens forhold. Det er ikke alltid at gresset er grønnere på andre siden heller. Det er en liten nedside og stor oppside. Dere må uansett innom fordi det skal alltid mekles når det er barn i bildet.

Det er verdt å reflektere over din egen sinnsstemning. Vi mennesker kan gå inn i mørkere perioder og da kan følelsene våre, på godt og vondt, bli avstumpet.

Anonymkode: 16cc6...6ec

[AnonymBruker]

Er du villig til å jobbe for at forholdet skal fungere? Har du lyst på skilsmisse, eller ønsker du fortsatt kalle henne for kona di? 

Anonymkode: d505e...8e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Kona vil ha meg til parterapi men følelsene mine for henne er borte. Er det noen vits da? Vi har barn i småskolealder. 
 

m 43

Anonymkode: ea74b...c8e

Nei. Det er slutt.

Anonymkode: 3bfb5...fbf

[AnonymBruker]

Hvor er ansvarsfølelsen din? Være en mann og grow up.

Anonymkode: 54376...d4e

[AnonymBruker]

Takk igjen for mange bra synspunkter på begge sider. Det hjelper meg å reflektere. Tror løpet er kjørt for oss da jeg ikke egentlig ønsker å fortsette ekteskapet. 
 

TS.

Anonymkode: ea74b...c8e