Hvordan reagerer dere på barn med voldsomt sinne?

[AnonymBruker]

Kjenner nesten jeg oppfører meg slik for at jeg unngår at han skal få slike utbrudd. Han er så sint av og til, og har så voldsomme utbrudd. Raserer ikke, men kan sparke til ting og kaste ting. Jeg kjenner jeg har store problem med å ikke «klikke», men jeg gjør jo ikke det. Jeg prøver å møte han på følelsene og alt det der, men noen ganger er det bare ikke greit kjenner jeg.. 

 

Barn på 8 år. Hva kan jeg gjøre? Ingen diagnoser. 

Anonymkode: e887e...e96

[Bari]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kjenner nesten jeg oppfører meg slik for at jeg unngår at han skal få slike utbrudd. Han er så sint av og til, og har så voldsomme utbrudd. Raserer ikke, men kan sparke til ting og kaste ting. Jeg kjenner jeg har store problem med å ikke «klikke», men jeg gjør jo ikke det. Jeg prøver å møte han på følelsene og alt det der, men noen ganger er det bare ikke greit kjenner jeg.. 

 

Barn på 8 år. Hva kan jeg gjøre? Ingen diagnoser. 

Anonymkode: e887e...e96

Du må holde deg knallhard.

Mine har prøvd seg på lignende oppførsel og det ble raskt slått ned på. Først rolig med advarsel og forklaring, deretter hardere med kvassere tone og bestemt beskjed. Deretter forsvant favorittleken, Nintendoen, Ipaden, wifi-passordet m.m. 

Da ble det gråt og etter dette har ikke oppførselen har gjentatt seg. Man forhandler ikke med en 8 åring om slike ting. Mine foreldre var enda hardere i "klypa" og jeg gjorde det ikke flere ganger.

Dårlig oppførsel medfører konsekvenser.

[AnonymBruker]

Det hjelper ikke bli sint , fjerne mssse greier eller klikke, du må hjelpe han til å regulere følelsene sine , gå på biblioteket å lån bok om det , lærer han ikke det vil det bli vanskelig å lære det senere 

Anonymkode: 58e83...a1c

[AnonymBruker]

Bari skrev (5 minutter siden):

Du må holde deg knallhard.

Mine har prøvd seg på lignende oppførsel og det ble raskt slått ned på. Først rolig med advarsel og forklaring, deretter hardere med kvassere tone og bestemt beskjed. Deretter forsvant favorittleken, Nintendoen, Ipaden, wifi-passordet m.m. 

Da ble det gråt og etter dette har ikke oppførselen har gjentatt seg. Man forhandler ikke med en 8 åring om slike ting. Mine foreldre var enda hardere i "klypa" og jeg gjorde det ikke flere ganger.

Dårlig oppførsel medfører konsekvenser.

Jeg har gjort det med min, og det har ikke hjulpet. Problemet med eksplosivt sinne er jo ofte at han ikke rekker å stoppe seg selv før han har feks ødelagt noe. Han vil jo ikke gjøre det, og jeg synes det blir feil å straffe slike handlinger som skjer i affekt (noe annet om dwt gjøres bevisst, så klart). Samtidig er det jo ikke greit, så jeg prøver å snakke med han om det i fredstid og forklare at det er helt greit å bli sint, men ikke slå, sparke, kaste osv. Også gir jeg tydelige men rolige beskjeder om det samme når han er blir veldig sint.

Anonymkode: 47404...9a2

[AnonymBruker]

Snakk med barnet, lytt til barnet. Sørg for et trygt hjem. Ærlighet, tillit og trygghet.

Dette er smerte innefra, som kommer ut.

Hvis du blir sint, truer og straffer, gjør du det MYE verre.

Anonymkode: df76a...dfb

[Bari]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har gjort det med min, og det har ikke hjulpet. Problemet med eksplosivt sinne er jo ofte at han ikke rekker å stoppe seg selv før han har feks ødelagt noe. Han vil jo ikke gjøre det, og jeg synes det blir feil å straffe slike handlinger som skjer i affekt (noe annet om dwt gjøres bevisst, så klart). Samtidig er det jo ikke greit, så jeg prøver å snakke med han om det i fredstid og forklare at det er helt greit å bli sint, men ikke slå, sparke, kaste osv. Også gir jeg tydelige men rolige beskjeder om det samme når han er blir veldig sint.

Anonymkode: 47404...9a2

Går han amok og ødelegger ting så er det å holde ham fast til han gir opp før han ødelegger noe mer.

Husker det var fastholding av enkelte når jeg gikk på barneskolen på starten av 2000 tallet. Da hadde alt annet blitt forsøkt forgjeves. Var da snakk om ekstremtilfeller hvor de raserte skolekjøkkenet, slo læreren i ansiktet og knuste ruter. Foreldrene ble tilkalt, enkelte ble utvist i flere dager.

[Bari]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Snakk med barnet, lytt til barnet. Sørg for et trygt hjem. Ærlighet, tillit og trygghet.

Dette er smerte innefra, som kommer ut.

Hvis du blir sint, truer og straffer, gjør du det MYE verre.

Anonymkode: df76a...dfb

Jeg husker selv at jeg noen få ganger oppførte meg ordentlig dårlig som barn. Det var ikke snakk om noen "smerte" bare kjedsomhet og ønske om å teste grenser. Det ble heldigvis slått ned på av både foreldrene og en gang en lærer.

Jeg straffet mine, det virket. Ikke tale om at vi forhandler om slik oppførsel, dårlig oppførsel får konsekvenser. Når de så ble rolige så pratet vi og ble enige om at slikt skjer ikke flere ganger.

Endret 9. august av Bari

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Snakk med barnet, lytt til barnet. Sørg for et trygt hjem. Ærlighet, tillit og trygghet.

Dette er smerte innefra, som kommer ut.

Hvis du blir sint, truer og straffer, gjør du det MYE verre.

Anonymkode: df76a...dfb

Helt riktig 

Anonymkode: 58e83...a1c

[AnonymBruker]

Bari skrev (5 timer siden):

Jeg husker selv at jeg noen få ganger oppførte meg ordentlig dårlig som barn. Det var ikke snakk om noen "smerte" bare kjedsomhet og ønske om å teste grenser. Det ble heldigvis slått ned på av både foreldrene og en gang en lærer.

Jeg straffet mine, det virket. Ikke tale om at vi forhandler om slik oppførsel, dårlig oppførsel får konsekvenser. Når de så ble rolige så pratet vi og ble enige om at slikt skjer ikke flere ganger.

Du snakker om noe helt annet enn ts. Ts snakker om et barn som har sterke følelser, og store følelsesutbrudd. Du snakker om bevisst og kalkulert atferd, det er noe helt annet. Hvis du straffer et barn for å ha og vise følelser oppnår du bare at barnet undertrykker følelsene sine. Det er sånn du skaper voksne som ikke klarer å håndtere sitt eget følelsesliv.

Dette er vanskelig, ts. Jeg tror du bør snakke med profesjonelle om dette, eller i det minste lese deg opp på hvordan man hjelper barn å håndtere og regulere følelser. Til å begynne med kan du huske at man ikke når inn til barn når de står midt oppi det. For barnet kan følelsene eskalere når en voksen prater til dem når det står på som verst. Det blir bare støy for dem, til og med bekreftende ord kan bli støy. Skjerm barnet om du kan, ikke si noe, bare vær der, vær så nær som du får lov til, vis empati uten å åpne munnen. Vær stødig og trygg. Så snakker dere om det etterpå.

Anonymkode: b0f03...e09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

For barnet kan følelsene eskalere når en voksen prater til dem når det står på som verst. Det blir bare støy for dem, til og med bekreftende ord kan bli støy. Skjerm barnet om du kan, ikke si noe, bare vær der, vær så nær som du får lov til, vis empati uten å åpne munnen. Vær stødig og trygg. Så snakker dere om det etterpå.

Jeg er i alle fall ikke familiens dørmatte. Unge voksne i dag tåler jo ingenting og tror at hele verden skal vise empati for dem uten å åpne munnen, men sånn er ikke verden. Det er lov å bli sint men det er ikke lov å skrike, slå eller ødelegge. Det klarer en normal åtteåring å forstå.  

Anonymkode: 5242a...a9b

[AnonymBruker]

Det er veldig viktig at du er rolig, fordi barnet vil speile deg. Eller sagt på en annen måte, bruke din sinnsstemning som hjelp til å regulere seg. Hvis du også fyker opp i bråsinne, så vil barnet gå enda høyere, og det er ingen tjent med. 

Tenk litt langsiktig, på tvers av flere episoder. Det hjelper ikke å snakke til barnet i mens det er i affekt, du må vente til barnet er rolig og igjen mottakelig. Så det du kan gjøre underveis er å være rolig og trygg, være nær men ikke ubehagelig nær, men likevel hindre barnet i å skade seg selv og ting. Ellers la utbruddet brenne ut. Over tid vil barnet lære å regulere seg selv bedre. Imellom utbrudd kan dere prate om strategier for å håndtere sterke følelser som dere skal forsøke neste gang. For eksempel å telle til ti, puste dypt inn og ut ti ganger, gå seg en runde rundt huset, eller slå i en pute. Så sterke følelser varer gjerne ikke så lenge, det er fort opp og fort ned. Det finnes videoer laget for barn dere kan se sammen som forklarer og foreslår hva man kan prøve.

Dette er tips jeg fikk av de profesjonelle for mitt barn, og det har fungert bra her.

Anonymkode: 4fa5e...bb6

[AprilLudgate]

Hadde bedt om samtale med skolen for å høre om han også der har vanskelig med følelsesregulering.

Skjer dette hyppig?

Er det noe mønster i disse situasjonene? 
 

Er det andre ting du opplever han strever litt/endel med?

[Stacy__]

Er det noe som trigger disse sinne utbruddene? Jeg hadde kartlagt hva som setter i gang disse følelsene hos barnet. Dette gjør du ved å observere hva som gjør han så sint, men også hatt samtaler med han i fredstid om hva som gjør han så sint og ikke minst hva han kan gjøre istedenfor å ødelegge, rasere og miste kontroll fullstendig. Det kan være at han må ta seg en pause, FØR det smeller. Siden han bare er 8 år, så må de voksne rundt han hjelpe han med å finne ut når han må ha en pause før ting går galt. Rett og slett selvregulering. 
 

I situasjoner der det har gått galt, altså når han står der og har klikka. Så er det greit å holde han slik at han ikke skader seg selv eller andre, både ting og mennesker. Men hold deg rolig og dempet i de situasjonene, ikke skrik og ikke vær sint selv. Hold deg selv rolig og hold han. Hvis det er mulig går det også an å leie han ut til et egnet sted der han får «rast» fra seg. 

[Stacy__]

Når det er sagt så er det også viktig å ha samtaler med han i fredstid, om at han må lære seg å reagere på egnet måte og at ikke alle ute i verden vil møte han med forståelse og respekt når han klikker. Folk rundt han kan bli sinte, redde, barn kan til og med slå, og ødelegger han noe som ikke er deres må dere erstatte osv. Realitetsorientering er kjempeviktig og viktig ledd i å forberede han på det som venter ham der ute. Hvis disse raserianfallene skjer ofte hadde jeg rådført meg med skole, og etter hvert bedt om henvisning til PPT og BUP. Barn med ADHD og/eller autisme har ofte sinneutbrudd fordi de forstår virkeligheten på en annen måte og har generelt litt dårligere impulskontroll. Det kan hende han trenger profesjonell oppfølging og hjelp. 

[AnonymBruker]

Du må lære han å regulere seg selv. Gutter som han blir til menn med eksplosivt sinne. Kjenner flere av dem. Godt voksne menn som blir sprutrøde i ansiktet, brøler og kjefter, ikke klarer å roe seg ned. 

Når han har et utbrudd må du forholde deg helt rolig, ta han med ut av situasjonen (matbutikken, stua, osv.) og oppnå kontakt med han. F.eks ved å hviske (da må de selv stoppe å skrike for å høre deg), holde han rolig, gå ned på huk, prøve å få blikkontakt. Først, pust demonstrativt inn og ut rolig. Og be han gjøre det samme. Inn og ut. Bruk et par minutter på å roe han. Så kan du spørre han hva det er han føler, ha en rolig samtale hvor hans opplevelse står i sentrum.

Gi han verktøy og alternativer. Ikke alle kan bare roe seg ved å puste rolig. Bli enig om en strategi som passer han. Det kan være å skrike inn i en pute, slå en pute, eller gå ut og få litt alenetid. Ofte eskalerer sinne som en respons på tap av kontroll (foreldre/søsken som følger etter han, hevede stemmer, opplevelse av å ikke ha kontroll over sin egen kropp). Gi han kontrollen over seg selv og hjelp han å kontrollere seg selv på en bærekraftig måte.

Anonymkode: 6122a...0d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.8.2025 den 11.31):

Jeg har gjort det med min, og det har ikke hjulpet. Problemet med eksplosivt sinne er jo ofte at han ikke rekker å stoppe seg selv før han har feks ødelagt noe. Han vil jo ikke gjøre det, og jeg synes det blir feil å straffe slike handlinger som skjer i affekt (noe annet om dwt gjøres bevisst, så klart). Samtidig er det jo ikke greit, så jeg prøver å snakke med han om det i fredstid og forklare at det er helt greit å bli sint, men ikke slå, sparke, kaste osv. Også gir jeg tydelige men rolige beskjeder om det samme når han er blir veldig sint.

Anonymkode: 47404...9a2

Det der er bare tull. Fattige barn ødelegger f.eks. ikke favorittleken sin pga. "ekplosivt sinne". De VET at foreldrene ikke har råd til noe som helst, og klarer å ta vare på tingene sine, selv når de blir sinte.

Anonymkode: 5b4fb...3cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det der er bare tull. Fattige barn ødelegger f.eks. ikke favorittleken sin pga. "ekplosivt sinne". De VET at foreldrene ikke har råd til noe som helst, og klarer å ta vare på tingene sine, selv når de blir sinte.

Anonymkode: 5b4fb...3cb

Dette er jo bare sprøyt, hvor har du det fra?

Anonymkode: 385d2...598

[AnonymBruker]

Har 3 barn, og alle blir sinte på hver sin måte. 7-åringen sjelden, men ødelegger alt rundt seg når hun blir sint. 5-åringen blir sint ofte og reagerer med å slå. 2-åringen blir sint ofte ved å gråte høyt, legge seg ned og slå i bakken. 
 

Jeg reagerer på samme måte med alle tre. Stille og rolig tar jeg dem med meg fysisk til et sted der vi to kan være i ro. Er vi hjemme er det på rommet til barnet. Er vi ute så blir det ut til bilen etc. Jeg sier til barnet "nå skal vi to ta en pause". Så setter jeg meg ned og bare er stille. Ser på barnet med milde og snille øyne. De raser jo gjerne at de vil ut til aktiviteten/måltidet etc. Om de slår meg eller raserer noe så sier jeg i fra om at det ikke er lov, men at de heller kan slå i en pute. Jeg er ikke dømmende for at de er sinte. Sier med jamne mellomrom "jeg kan trøste deg og hjelpe deg når du trenger." I 10/10 tilfeller så kommer barnet til meg, gråter og trenger en god klem og trøst. Så går vi tilbake til aktivitet/måltidet sammen og er ferdige med saken. Snakker ikke mer om det med mindre barnet tar det opp. 
 

Dette lærte jeg på cosp-kurs (circle of secure parenting) for mange pr siden. Fungerer veldig bra for oss. Ofte kan man jo se på barnet også når det faktisk er rett før det kommer til å få raseriutbrudd. Da kan både jeg og mannen min være i forkant og ta med barnet det gjelder ut for en pause. Ofte kommer raseriet i det vi tar de med ut. De blir dradd vekk fra noe. Vi gjør det for å skåne barnet og andre rundt. Raseriet kommer uansett. Men om man klarer å se tegnene til det enkelte barn så lører de seg etterhvert å kjenne det selv. 7-åringen her har nå lært seg å si ifra når hun kjenner at hun blir sint. Det er en god start på å mestre følelsene videre. Hun vet også at hun kan banke nedi en pute, rope høyt nedi sofaen etc. Det er bra å være sint av og til- bare det ikke hår utover andre.

Anonymkode: 24c99...a15