Mitt ansvar og opprettholde relasjoner???

[AnonymBruker]

Vi er i en kinkig situasjon, vi har det vanlige hamsterhjulet som alle andre men har også et barn med utfordringer, våre barn forstår sitt søskens utfordringer og har sine sosiale liv men vårt liv er sosial omgang på jobb det eneste vi har.

Treffer vi noen slektninger f.eks. i konfirmasjon kan vi få slengt i oss lenge siden vi hadde vært på besøk, må komme, er dere ikke interessert i å opprettholde kontakt ? Det samme gjelder tidligere venner…

Det skal være sagt vi har prøvd å ta kontakt og det passet ikke, og med vårt barns stadige vanskeligere utfordringer blir vi mer og mer bundet hjemme.

Vi føler på skam og skyldfølelse for dette, men å ta kontakt er jo ikke bare vår jobb, om noen av våre søsken/slektninger er i samme område på besøk er de alle andre steder, vi får vite via jungeltelegrafen att de var her, de kan være i dagevis og vi aner ingenting, om vi tilfeldigvis treffer på dem å vi sier det er bare å komme har de ikke tid

frustrert og bitter 😢

 

Anonymkode: b6c1d...104

[Gladgutten79]

Alle har et ansvar for vennskap/relasjoner blir holdt, men jeg tror folk var flinkere med dette før, f.eks. fast lørdagsbesøk hos en bestemor som var dårlig til beins, folk i dag er opptatt med sitt og har travle dager men det er noen er som flinkere enn andre å holde kontakten med folk fra fjern og nær, men dette må selvsagt gå begge veier, enveiskommunikasjon dør stort sett ut av seg selv

[AnonymBruker]

Det er vel sånn folk sier fordi de har dårlig samvittighet selv?

Anonymkode: 2b802...13c

[Gladgutten79]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Det er vel sånn folk sier fordi de har dårlig samvittighet selv?

Anonymkode: 2b802...13c

Jeg er vel en av dem selv som prøver å ta kontakt for og opprettholde vennskap, å kjenner på det er ikke så enkelt, når folk ikke tar telefonen, ringer ikke opp igjen, svarer ikke på meldinger osv så forsøker man hvertfall, det begrenser seg selv hvor mange ganger en gidder å prøve på det da fordi man føler de ikke er interessert i å opprettholde en relasjon 

[AnonymBruker]

Det der går begge veier. Det er ikke bare ditt ansvar. 

Jeg har en mistanke om at en del av de du snakker om kanskje ikke vet helt hvordan de skal forholde seg til dere, med tanke på utfordringene dere har i hus. Og at det er vanskelig for dem å snakke om. Og dermed lettere å unngå dere.

Har barn med utfordringer selv. Det er ikke lett. 

Dagens Norge, med hamsterhjul-press, sosiale medier som man scroller på hele tiden og så videre er med på å gjøre verden kaldere.

Anonymkode: b586e...1ce

[AnonymBruker]

Det høres veldig uempatisk og slemt ut det disse familiemedlemmene og vennene sier til dere. Har de ikke innsikt i livssituasjonen deres?

Jeg ville svart på en mild og høflig, men tydelig måte.

"Ja, det er lenge siden, men vi strever rett og slett med å få hverdagen til å gå opp."

"Vi vil veldig gjerne komme på besøk, men akkurat nå går det ikke - vi har mer enn nok med å holde hodet over vannet."

"Hvordan kan du spørre oss om vi ikke er interessert i å opprettholde kontakt? Dere vet jo hva vi står i med x."

Og så ville jeg (avhengig av hvor godt jeg liker personen) forsøkt å i alle fall foreslå noe som kan fungere, f.eks. at de kommer på besøk til dere.

Anonymkode: 90a7f...6c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det høres veldig uempatisk og slemt ut det disse familiemedlemmene og vennene sier til dere. Har de ikke innsikt i livssituasjonen deres?

Jeg ville svart på en mild og høflig, men tydelig måte.

"Ja, det er lenge siden, men vi strever rett og slett med å få hverdagen til å gå opp."

"Vi vil veldig gjerne komme på besøk, men akkurat nå går det ikke - vi har mer enn nok med å holde hodet over vannet."

"Hvordan kan du spørre oss om vi ikke er interessert i å opprettholde kontakt? Dere vet jo hva vi står i med x."

Og så ville jeg (avhengig av hvor godt jeg liker personen) forsøkt å i alle fall foreslå noe som kan fungere, f.eks. at de kommer på besøk til dere.

Anonymkode: 90a7f...6c1

De har jo foreslått det? Og opplever at de Det gjelder dropper å si fra når de er i nærheten, så ts får ikke sjansen.

Ts, dette er folk som selv føler på skyldfølelse for at det blir for lenge mellom hver gang og projiserer dere sånn at dere sitter igjen med følelsen av å være utilstrekkelige.

Neste gang, si: Ja, vi forslo  jo xxx, og vi sa dere bare må komme innom men dere gjør jo ikke det selv om dere tilbrakte dagesvis like borti her uten vår viten? 

Anonymkode: d4a9e...129

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.8.2025 den 9.57):

Det skal være sagt vi har prøvd å ta kontakt og det passet ikke, og med vårt barns stadige vanskeligere utfordringer blir vi mer og mer bundet hjemme.

 

 

Anonymkode: b6c1d...104

Føler de kanskje ikke for å trenge seg på når de vet at dere allerede har mye på hjemmebane?

Anonymkode: f116b...f58

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du må være åpen. Fortell at det er tøft hjemme, og at du er litt fortvilet over det, og at du faktisk kunne trengt litt støtte og sosial omgang. Si at DU kommer dessverre ikke fra hjemmet så ofte,  men at du hadde satt pris på besøk.

Sånn ferdig. Hvis de da ikke kommer, så er dere kanskje ikke så nære, og du slipper i alle fall å føle dårlig samvittighet ovenfor slekt. Når det gjelder venner så må du faktisk ta det litt tid. Enten alene eller ved at dere får hjelp.

Jeg har hatt et barn med utfordringer det det toppet seg i ungdomstiden. Og jeg la vekk skam. Jeg la vekk dette med at jeg skulle prøve å late som alt var ok. Det var IKKE ok! Dvs, mye var jo fint, men vi hadde utfordringer, og det siste jeg trengte var folk som ikke kunne være genuin. 

Og så vil jeg bare si; Good job! Husk å puste, prøv å ta vare på dere, deg og vær stolt av deg selv. Samtidig må du prøve å se hvordan dere kan få mennesker mer inn i livet. For det trenger dere og barnet. Vi trenger folk.

Anonymkode: f8966...274

[Seff]

De få gangene jeg får sånne kommentarer, svarer jeg med samme mynt. Jeg er ikke frekk eller noe, jeg sier bare at "Ja, det går jo begge veier", eller "Dere kan jo komme til oss også". 

Har ikke inntrykk av at du har grunn til å føle at du har gjort noe galt.

[Gladgutten79]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det der går begge veier. Det er ikke bare ditt ansvar. 

Jeg har en mistanke om at en del av de du snakker om kanskje ikke vet helt hvordan de skal forholde seg til dere, med tanke på utfordringene dere har i hus. Og at det er vanskelig for dem å snakke om. Og dermed lettere å unngå dere.

Har barn med utfordringer selv. Det er ikke lett. 

Dagens Norge, med hamsterhjul-press, sosiale medier som man scroller på hele tiden og så videre er med på å gjøre verden kaldere.

Anonymkode: b586e...1ce

Ikke minst under pandemien ble det enda kaldere og mer endret for de som allerede hadde lite relasjoner, jeg sliter selv den dag i dag med å komme tilbake til det som en gang var

[AnonymBruker]

Sosiale relasjoner både internt i familiebåndene,og  blandt bekjentskaper bør vera eit igjennsidig ansvar.  

Anonymkode: a1492...ca7