Jeg prøver, men svigermor…

[AnonymBruker]

Hallo!

Nå skal jeg ikke komme med nytt «svigermor er teit» innlegg. Men jeg må søke noen uavhengige råd, fordi jeg sliter med relasjonen til min svigermor.

Først: litt forklaring av familiedynamikk..

Jeg og min mann har et barn sammen. Mannen min jobber på sjøen, så jeg er hjemme mer enn halve året alene med barnet vårt. Jeg er for tiden student (nett) og hjemmeværende ellers, så jeg er mye hjemme og alene med barnet vårt. Jeg har forøvrig kjent svigermor LENGE. Mye lenger enn jeg har vært sammen med og gift med mannen. 
 

så ->
 

Greia er at svigermor aldri tar kontakt. Er det noe, så ringer hun mannen min som er langt utpå havet. Hun ringer aldri å inviterer på middag eller spørr om barnebarnet hennes skal komme på besøk - eller om hun kan komme hit. Hun nevner alltid at «nå var det lenge siden», når jeg omsider tar kontakt å spørr om jeg og barnet vårt eller bare barnet skal komme innom. For jeg ønsker jo at de skal få et godt forhold.

MEN, så fort mannen er hjemme så ringes han ned og vi skal alle på besøk dit. Eller så skal han fikse alle tingene hun ikke klarer å fikse sjøl. Da har hun tid, skal invitere på middag og vi skal sees flere ganger i uken.. 
 

Har forklart hun flere ganger når hun kommer med den kommentaren om «nå var det lenge siden» at siden jeg er hjemme, har mye tid og hun jobber «litt» så kan jo kanskje hun ta kontakt iblant når hun vet at hun er ledig slik at hun kan se barnet eller vi alle tre kan møtes: men det skjer ALDRI.

Syns det er så merkelig og litt sårt? Jeg har prøvd lenge, invitert meg og barnet til hun og hjem til oss: men om jeg ikke gjør det sjøl så er det helt stille fra den kanten. 
 

Hun er alene, og jeg føler det kanskje hadde vært desto viktigere for henne å se barnebarnet sitt mer? Den «andre siden» av den familien: altså faren til mannen min og kona er utrolig kjærlige og får meg og barnet til å føle oss velkommen når som helst. Vi drar på turer sammen og vi er alle utrolig glade i hverandre.

Kjenner jeg blir litt betenkt. Kanskje hun ikke liker meg? Det er jo isåfall helt greit, alle kan ikke like alle. Men samtidig føler jeg at det er noe mer bak. Hun er så sinnsykt avhengig av sønnen sin, hun spørr han om hjelp til ALT og okkuperer veldig mye familietid. Selv når jeg har sagt rett ut at sønnen hennes er veldig overarbeidet og sliter litt med kroppen om dagen - så han trenger kanskje en pause, så ringer hun fandenmeg dagen etter å spørr om hjelp til å fikse noe skikkelig tungt noe?
 

Så kan nesten få en følelse av at jeg er en konkurrent for hun, og det er jo ikke noe kult det heller: 

Vil bare ha et godt forhold til henne, men jeg har strukket ut hånden så utrolig mange ganger nå at jeg vurderer å bare ikke ta kontakt i det hele tatt og se hva som skjer. Men samtidig vil jeg at barnet vårt skal få en god relasjon med hun.. 

Hva hadde du gjort? Noen som har noen tanker her? For jeg er nemlig rådvill😂

 

 

 

Anonymkode: e3728...e95

[monican94]

hva sier mannen din ?

[AnonymBruker]

Noen mødre ser sønnen som en erstatter for mannen de mistet eller aldri hadde, les om surrogate spouse syndrom. 

Anonymkode: 20a07...386

[AnonymBruker]

Jeg kan bare svare for meg selv. Jeg tar aldri kontakt med mine svigerdøtre eller -sønner, men med egne barn. Det har ingenting med om jeg liker dem eller ikke. Heller ikke at jeg vil ha egne barn for meg selv. Det er bare unaturlig for meg å ta kontakt. Jeg ville selvsagt svart om de ringte meg, og de ville vært velkomne om det passet. Jeg ville også kommet om jeg ble bedt.

Du overtenker. Vil du ha kontakt, ta kontakt.

Mannen din må sette egne grenser for kontakten. Selvsagt inviterer hun når han er hjemme.  Selvsagt ber hun om hjelp hvis hun trenger det. Han kan velge å si nei.

Anonymkode: de29e...5d3

[nordlending]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Selv når jeg har sagt rett ut at sønnen hennes er veldig overarbeidet og sliter litt med kroppen om dagen - så han trenger kanskje en pause, så ringer hun fandenmeg dagen etter å spørr om hjelp til å fikse noe skikkelig tungt noe?

Du sier hun okkuperer mye familietid. Hva med at mannen din hjelper henne mindre en periode? Om du ikke har snakket med han om dette, så si at du ønsker at dere skal bruke mer tid sammen (bare dere og barnet) når han er hjemme, helst uten at han blir enda mer sliten pga. all hjelpen moren hans ber om. Ikke dra på middag hver gang hun spør, ikke la hun bli førsteprioritet når han er hjemme. Eller kanskje reis bort i en av friperiodene hans? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg kan bare svare for meg selv. Jeg tar aldri kontakt med mine svigerdøtre eller -sønner, men med egne barn. Det har ingenting med om jeg liker dem eller ikke. Heller ikke at jeg vil ha egne barn for meg selv. Det er bare unaturlig for meg å ta kontakt. Jeg ville selvsagt svart om de ringte meg, og de ville vært velkomne om det passet. Jeg ville også kommet om jeg ble bedt.

Du overtenker. Vil du ha kontakt, ta kontakt.

Mannen din må sette egne grenser for kontakten. Selvsagt inviterer hun når han er hjemme.  Selvsagt ber hun om hjelp hvis hun trenger det. Han kan velge å si nei.

Anonymkode: de29e...5d3

Det er greit nok. Men leste du alt? Hadde du virkelig latt være å se barnebarnet ditt halve året fordi du syns det er unaturlig å ta kontakt med svigerdatteren din? Det er annerledes med sønner som jobber hjemme hele året: men i dette tilfellet er sønnen hennes faktisk borte over halve året..

Anonymkode: e3728...e95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Noen mødre ser sønnen som en erstatter for mannen de mistet eller aldri hadde, les om surrogate spouse syndrom. 

Anonymkode: 20a07...386

Skal sjekke det ut😊

Anonymkode: e3728...e95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Det er greit nok. Men leste du alt? Hadde du virkelig latt være å se barnebarnet ditt halve året fordi du syns det er unaturlig å ta kontakt med svigerdatteren din? Det er annerledes med sønner som jobber hjemme hele året: men i dette tilfellet er sønnen hennes faktisk borte over halve året..

Anonymkode: e3728...e95

Jeg vet ikke hva slags turnus mannen hennes jobber. Det å være alene halve året kan bety annenhver uke. Jeg antar at han kanskje er borte fire-seks uker om gangen. Og da er svaret ja, det å se barnebarn i perioder med fire-seks ukers mellomrom ville vært ok. Hvis svigerdatter til og med tar kontakt og vi møtes i denne perioden, ville det også vært greit.

Anonymkode: de29e...5d3

[AnonymBruker]

Svigermor ser på meg som hun som tok fra han sønnen. Det er veldig trist, men hun har også litt psykiske problemer og maler svigersønnene sine som satan på veggen også. Jeg gjør ikke annet enn å være høflig, men orker ikke å ta kontakt mer enn nødvendig siden det resulterer i små stikk og baksnakking. Hadde vært så lykkelig for en psykisk frisk svigermor, men utrolig nok er sønnen en engel, så noe har hun gjort rett  Mitt beste råd er å la det gå, og skap sunne og gode relasjoner alle andre steder du kan. 

Anonymkode: e9bb4...2f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Svigermor ser på meg som hun som tok fra han sønnen. Det er veldig trist, men hun har også litt psykiske problemer og maler svigersønnene sine som satan på veggen også. Jeg gjør ikke annet enn å være høflig, men orker ikke å ta kontakt mer enn nødvendig siden det resulterer i små stikk og baksnakking. Hadde vært så lykkelig for en psykisk frisk svigermor, men utrolig nok er sønnen en engel, så noe har hun gjort rett  Mitt beste råd er å la det gå, og skap sunne og gode relasjoner alle andre steder du kan. 

Anonymkode: e9bb4...2f1

Det var trist å høre! Da får jeg heller bite det i meg og heller, som du sier: fortsette å skape sunne relasjoner andre steder. 

Anonymkode: e3728...e95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg vet ikke hva slags turnus mannen hennes jobber. Det å være alene halve året kan bety annenhver uke. Jeg antar at han kanskje er borte fire-seks uker om gangen. Og da er svaret ja, det å se barnebarn i perioder med fire-seks ukers mellomrom ville vært ok. Hvis svigerdatter til og med tar kontakt og vi møtes i denne perioden, ville det også vært greit.

Anonymkode: de29e...5d3

Merkelig hvor forskjellige folk er. Pappa’n til mannen og kona hans er inkluderende og jeg føler meg så varmt velkommen når som helst. Vi er på hytteturer og turer andre steder (på deres initiativ) uten mannen min når han er på havet - Mens svigermor er helt i andre skalaen og syns tydeligvis det er helt greit å gå månedsvis uten å se barnebarnet sitt😅

DET syns jeg igjen er veldig merkelig og unaturlig. Men det får nå være sånn hvis hun syns det er greit. Jeg har ihvertfall prøvd og gjort mitt, og om hu vil noe mer så ligger ballen i hennes hånd🤷🏽‍♀️

Anonymkode: e3728...e95

[AnonymBruker]

Jeg ville først av alt ha snakket med mannen, hva han mener om dette. Det viktigste for dere to og deres barn er at dere to sammen blir enig om hva som er greit med hvor mye tid han bruker på sin mor når han er hjemme uten at det går utover deres familieliv. Din mann bør også trene seg på å sette sunne grenser for seg selv, slik at han ikke går på med tunge løft for sin mor når han selv ikke er i form.

Ellers ville jeg rett og slett ha fokusert på svigerfar og hans kone, en gang iblant kanskje tatt kontakt med svigermor når mannen er borte. Ville også når du tar kontakt med svigermor si at om hun vil ha kontakt så må hun selv også ta initiativ til dette også når mannen er på sjøen.

Så kan du bli med til svigermor, ev. invitere innimellom når din mann er hjemme.

Anonymkode: e592d...d78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Merkelig hvor forskjellige folk er. Pappa’n til mannen og kona hans er inkluderende og jeg føler meg så varmt velkommen når som helst. Vi er på hytteturer og turer andre steder (på deres initiativ) uten mannen min når han er på havet - Mens svigermor er helt i andre skalaen og syns tydeligvis det er helt greit å gå månedsvis uten å se barnebarnet sitt😅

DET syns jeg igjen er veldig merkelig og unaturlig. Men det får nå være sånn hvis hun syns det er greit. Jeg har ihvertfall prøvd og gjort mitt, og om hu vil noe mer så ligger ballen i hennes hånd🤷🏽‍♀️

Anonymkode: e3728...e95

Ja, folk er forskjelige. Jeg hadde nok reagert likt som deg. Veldig fint at du har så god relasjon til svigerfar og kona❤️

Anonymkode: 27f3b...b7e

[anon321]

Mannen din er et individ. Det er hans eget ansvar og sette grenser ovenfor din mor, ikke ditt. Om mannen din mener det er greit at han gjør alle de tingene for sin mor, så har du ingenting med å skulle si til mor at hun må be om mindre.

Det virker som det er noen logiske brister til stedet. Du og mannen din må snakke ilag, for dere har en familiær relasjon og mannen din og moren hans må snakke ilag.

I henhold til deg og svigermor, så er alt man kan gjøre å være på tilbudssiden. Om svigermor takker nei til det du foreslår når mannen er borte, så er det hennes valg. Men jeg ville også da både informert henne om, og gjennomført, at du ikke vil prioritere din og barnets tid med henne når det kun skal være på hennes premisser. 

Valg får konsekvenser, noe hun må forstå og respektere. 

Jeg vil si at det er enormt vanlig at man forholder seg til sine egne foreldre/barn. Det ville vært rart i min verden at jeg skulle bedt svigerfar om tjenester i hjemmet mitt. Da ville jeg bedt min kone ringe han, evt hadde jeg ringt min egen far. 

Mine foreldre ringer meg når de invitere oss på ting, og min kones foreldre ringer henne når de inviterer på ting.

Er det noe helt spesifikt som er mer naturlig at svigerfar tar med meg, så går det jo helt greit at han ringer. Men på det generelle så avtaler man igjennom «sin side» av familien. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Merkelig hvor forskjellige folk er. Pappa’n til mannen og kona hans er inkluderende og jeg føler meg så varmt velkommen når som helst. Vi er på hytteturer og turer andre steder (på deres initiativ) uten mannen min når han er på havet - Mens svigermor er helt i andre skalaen og syns tydeligvis det er helt greit å gå månedsvis uten å se barnebarnet sitt😅

DET syns jeg igjen er veldig merkelig og unaturlig. Men det får nå være sånn hvis hun syns det er greit. Jeg har ihvertfall prøvd og gjort mitt, og om hu vil noe mer så ligger ballen i hennes hånd🤷🏽‍♀️

Anonymkode: e3728...e95

Selvsagt er vi forskjellige, og lever forskjellige liv. Som jeg skrev, kunne jeg bare svare for meg selv, og for meg er det unaturlig å ringe eller ta kontakt med svigerbarn. Det betyr ikke at jeg ikke liker dem.

Vi har et travelt liv, full jobb, gamle foreldre og svigerforeldre som også trenger litt hjelp og tilsyn. Vi har fire barn og 10 barnebarn.  Det skjer ofte at det går en måned eller to uten at jeg ser et av dem. Du kan synes det er unaturlig, for meg er det resultatet av at alle har mange aktiviteter, ansvar og flere kontakter som skal pleies. Det ligger ikke noe mer i det.

Anonymkode: de29e...5d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hallo!

Nå skal jeg ikke komme med nytt «svigermor er teit» innlegg. Men jeg må søke noen uavhengige råd, fordi jeg sliter med relasjonen til min svigermor.

Først: litt forklaring av familiedynamikk..

Jeg og min mann har et barn sammen. Mannen min jobber på sjøen, så jeg er hjemme mer enn halve året alene med barnet vårt. Jeg er for tiden student (nett) og hjemmeværende ellers, så jeg er mye hjemme og alene med barnet vårt. Jeg har forøvrig kjent svigermor LENGE. Mye lenger enn jeg har vært sammen med og gift med mannen. 
 

så ->
 

Greia er at svigermor aldri tar kontakt. Er det noe, så ringer hun mannen min som er langt utpå havet. Hun ringer aldri å inviterer på middag eller spørr om barnebarnet hennes skal komme på besøk - eller om hun kan komme hit. Hun nevner alltid at «nå var det lenge siden», når jeg omsider tar kontakt å spørr om jeg og barnet vårt eller bare barnet skal komme innom. For jeg ønsker jo at de skal få et godt forhold.

MEN, så fort mannen er hjemme så ringes han ned og vi skal alle på besøk dit. Eller så skal han fikse alle tingene hun ikke klarer å fikse sjøl. Da har hun tid, skal invitere på middag og vi skal sees flere ganger i uken.. 
 

Har forklart hun flere ganger når hun kommer med den kommentaren om «nå var det lenge siden» at siden jeg er hjemme, har mye tid og hun jobber «litt» så kan jo kanskje hun ta kontakt iblant når hun vet at hun er ledig slik at hun kan se barnet eller vi alle tre kan møtes: men det skjer ALDRI.

Syns det er så merkelig og litt sårt? Jeg har prøvd lenge, invitert meg og barnet til hun og hjem til oss: men om jeg ikke gjør det sjøl så er det helt stille fra den kanten. 
 

Hun er alene, og jeg føler det kanskje hadde vært desto viktigere for henne å se barnebarnet sitt mer? Den «andre siden» av den familien: altså faren til mannen min og kona er utrolig kjærlige og får meg og barnet til å føle oss velkommen når som helst. Vi drar på turer sammen og vi er alle utrolig glade i hverandre.

Kjenner jeg blir litt betenkt. Kanskje hun ikke liker meg? Det er jo isåfall helt greit, alle kan ikke like alle. Men samtidig føler jeg at det er noe mer bak. Hun er så sinnsykt avhengig av sønnen sin, hun spørr han om hjelp til ALT og okkuperer veldig mye familietid. Selv når jeg har sagt rett ut at sønnen hennes er veldig overarbeidet og sliter litt med kroppen om dagen - så han trenger kanskje en pause, så ringer hun fandenmeg dagen etter å spørr om hjelp til å fikse noe skikkelig tungt noe?
 

Så kan nesten få en følelse av at jeg er en konkurrent for hun, og det er jo ikke noe kult det heller: 

Vil bare ha et godt forhold til henne, men jeg har strukket ut hånden så utrolig mange ganger nå at jeg vurderer å bare ikke ta kontakt i det hele tatt og se hva som skjer. Men samtidig vil jeg at barnet vårt skal få en god relasjon med hun.. 

Hva hadde du gjort? Noen som har noen tanker her? For jeg er nemlig rådvill😂

 

 

 

Anonymkode: e3728...e95

Hei, vi hadde det sånn. Samboer jobbet offshore og hadde kjent svigermor i ti år før vi fikk barn. Trudde vi hadde en veldig tett og nær relasjon. Besøkte flere ganger i uken osv, men alt dette endret seg når vi fikk barn. Dette var under corona og med spedbarn så gjorde vi likevel det som passet svigermor best. Meg med svangerskapsforgiftning som hadde utviklet seg til høyt blodtrykk etter fødsel og visste ikke om det kom til å gi seg. For tidlig født barn som man måtte være ekstremt forsiktig med smitte fra før. Til slutt sa eg at svigermor kunne komme til oss så vi slapp alt stresset med å alltid flytte på oss, blei ikke særlig hyggelig for meg når baby måtte skjermes, ammes osv. for slitsomt. Det var begynnelsen på helvete. Svigermor klikket i vinkel, mente eg ødela barnets sosiale utvikling osv.. Ringte mannen i alle døgnets tider for hjelp til alt mulig, eg sa nå passer det ikke så da må du si nei. Da klikket det for både han og henne. Aldri kontakt når han var offshore og masse klaging på at ho aldri såg oss. Ho var velkommen, men det passer ikke inn offerrollen. Det har blitt så masse greier. Ødelagte juler, bursdager. Og masse krangling mellom meg og samboer fordi han er redd sin mor. 
 

Han jobber nå på land, vi går i parterapi og han går til psykolog. Dette blei vel så og si tvunget igjennom (eg orket ikke mer drama, krangling).

Svigermor er fremdeles sur og tverr, vi sees når det passer for oss på våres premisser. Men ho har ikke lengre makt over samboer. Han klarer å sette grenser og vi støtter hverandre mer. Eg har funnet min stemme og sier i fra om ho oppfører seg gal. Vi har strategier, om ho begynner å skrike osv, da går vi, møtes på offentlig sted osv, har en nabo på besøk samtidig. 
 

det føltes sårt i starten, hvorfor vil ho aldri besøke meg og baby, men klage på at ho ikke såg barnet det kunne ho, men sannheten er at ho har ingen interesse og eg har ingen interesse av påtvinge henne samvær med mitt barn når ho ikke ønsker det. Ser ho nesten aldri og vi har det alle helt fint med det.

Anonymkode: b7570...067

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kan bare svare for meg selv. Jeg tar aldri kontakt med mine svigerdøtre eller -sønner, men med egne barn. Det har ingenting med om jeg liker dem eller ikke. Heller ikke at jeg vil ha egne barn for meg selv. Det er bare unaturlig for meg å ta kontakt. Jeg ville selvsagt svart om de ringte meg, og de ville vært velkomne om det passet. Jeg ville også kommet om jeg ble bedt.

Du overtenker. Vil du ha kontakt, ta kontakt.

Mannen din må sette egne grenser for kontakten. Selvsagt inviterer hun når han er hjemme.  Selvsagt ber hun om hjelp hvis hun trenger det. Han kan velge å si nei.

Anonymkode: de29e...5d3

Du høres ut som en utrolig kjip og sær svigermor. Du er selv klar over det, og velger likevel å fortsette sånn. Bare fordi det føles unaturlig for deg? Herregud, ta deg sammen. Tafatte menneske.. 

Du hadde ikke et godt forhold til din egen svigermor skjønner jeg. Ingen forbilder å se opp til.. Gud bedre. 

 

Ts, jeg forstår godt frustrasjonen din. Hun virker ekstremt sær. Og det er trist at hun ikke ønsker mer kontakt med svigerdatter og barnebarn. Kan du forsøke å prate med henne om dette?

Anonymkode: 4128a...a98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du høres ut som en utrolig kjip og sær svigermor. Du er selv klar over det, og velger likevel å fortsette sånn. Bare fordi det føles unaturlig for deg? Herregud, ta deg sammen. Tafatte menneske.. 

Du hadde ikke et godt forhold til din egen svigermor skjønner jeg. Ingen forbilder å se opp til.. Gud bedre. 

 

Ts, jeg forstår godt frustrasjonen din. Hun virker ekstremt sær. Og det er trist at hun ikke ønsker mer kontakt med svigerdatter og barnebarn. Kan du forsøke å prate med henne om dette?

Anonymkode: 4128a...a98

Det er nok ikke bare meg det er naturlig for å ta kontakt med egen familie.  Jeg har heller ikke ringt min svigerfamilie, den kontakten tar min mann, og vice versa. Men jeg har et godt forhold til både svigermor og svigerfar, i tillegg til svogre og svigerinne. Vi ses nesten hver uke, selv om mannen ofte stikker innom dem uten at jeg blir med.

Videre ringer jeg  mine søsken, men ikke deres partnere. 

Du kan mene det er tafatt. Kanskje. Men uansett hvor godt jeg liker mine svigerbarn, er det jo mine barn  ed familie jeg ønsker å invitere på middag. Jeg tror også svigersønnen min ville synes det var svært rart om jeg ringte ham og inviterte istedenfor å ringe datteren min. 

Anonymkode: de29e...5d3

[AnonymBruker]

Ringer du henne og ber henne til deg når mannen din er borte? 
Ringer du henne og spør hvordan den det går når han er borte?

Inviterer du henne på middag?

Anonymkode: b56b5...2f8

[AnonymBruker]

Er hun hyggelig når du ringer? Er det trivelig når dere møtes på ditt initiativ?

Eller er du mest opphengt i at initiativ må gå begge veier? 

Jeg foretrekker at folk ikke er invaderende. Det gjør jo ingenting at kontakt er ganske ensidig, så lenge man merker på alle andre måter at de setter pris på tid sammen. 

Anonymkode: ab976...c29