Bittert at forholdet tok slutt som følge av økonomi

[AnonymBruker]

Vi var barndomskjærester og gjorde alt ilag. Men de siste årene strakk ikke økonomien til. Jeg jobbet to vakter om dagen mens samboer måtte omskolere seg to ganger. Vi fikk aldri tid til å finne på ting i helgene eller tid eller penger til å reise noe sted sammen. Vi slo opp da vi var i midten av trettiårene, men jeg vet vi hadde vært gift og hatt barn for lenge siden   hvis vi hadde hatt råd til det. Jeg er bitter og sint. Ikke så mye på eksen som på samfunnet. Jeg blir sint hver gang jeg ser foreldre gå med barna til barnehagen eller leser om kjendiser som gifter seg etter bare noen år sammen 

Anonymkode: b16e8...5f1

[AnonymBruker]

Det er gratis å gifte seg. Utdannelse er veldig rimelig, man må bare orke å stå på.

Hvorfor omskolering 2 ganger? Ble det dekket av NAV? Høres ut som du ble utnyttet av din kjæreste, så bør være bitter på ham. Og deg selv som lot deg utnytte.

Anonymkode: fa76e...353

[AnonymBruker]

Hva burde samfunnet gjort mer av for dere da?

Anonymkode: 8124d...2ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg blir sint hver gang jeg ser foreldre gå med barna til barnehagen eller leser om kjendiser som gifter seg etter bare noen år sammen 

Anonymkode: b16e8...5f1

Har du forsøkt terapi?

Anonymkode: 12941...759

[Seff]

Hva var det egentlig pengene dere tjente gikk til, da? Og hvorfor "måtte" han omskolere seg flere ganger?

[AnonymBruker]

Så er det ikke for sent for deg da. Hvorfor sammenligne med kjendiser. Du kan fremdeles få et liv du vil ha hvis du jobber vekk bitterheten. 
Jeg synes det bare høres uheldig ut. Det var trist det ble sånn, men du har da et håp og en mulighet. Ikke sant? Kanskje livet vil være bra selv om du ikke har alt. Vi endrer innstilling underveis og kan akseptere at det ikke ble helt sånn vi ville. 
Jeg har sett bitterhet i flere sammenhenger og den setter seg i folk. 
Her er det eneste tingen å gjøre å få brutt opp et negativt tankemønster. Man må tilgi seg selv, den andre. 

Anonymkode: e8055...124

[AnonymBruker]

Sjokkerer meg ikke at nordmenn går stadig lengre i sine krav og forventninger til at samfunnet skal fikse all verdens personlige problemer, men HERREGUD!!!

Anonymkode: 2119c...1bb

[AnonymBruker]

Da lurer jeg på hva dere brukte alle pengene på… Vi tjener ikke bra, jeg har lav lønn og samboer har helt gjennomsnittlig. Vi har 2 barn og klarer oss veldig fint.

Man får jo ikke bedre råd av å bo alene. Hadde han rota til økonomien skikkelig siden det ble slutt? 

Anonymkode: 7a315...23f

[AnonymBruker]

Det er så mange gode ordninger når man studerer så om dere ville hatt barn så kunne dere ha gjort det. Her høres det mer ut som om du er blitt brukt av denne mannen inntil han fikk orden på egen situasjon. Dere har vært sammen siden dere var tenåringer til midten av trettiårene, hvorfor i all verden tror du at  dere hadde fått barn? Dere var jo allerede litt seine med tanke på hvor lenge dere hadde vært sammen og hvor mange år du har med fruktbarhet.

Jo lenger man går etter tjueårene og utsetter ban jo mindre mener jeg man kan klage over det i ettertid, ALLE kvinner vet at fruktbarhet synker etter en viss tid og om man har et reelt barneønske så bør man sjekke hvordan fertiliteten er i ung alder og planlegge deretter. 

Tenker at alle bør blir flinkere til å ta ansvar og stå til rette for egne valg uten å skylde alt på de rundt, enten det er en partner, foreldre, lærer, osv.

Anonymkode: 7a861...00b

[Soft mann]

Hei ts, ser problemet med at økonomien ikke strekker til. For mennesker som ikke har måtte kjøpe dags gamle brød, og stå å vente på hva som kommer i 50% disken enten etter klokken 22 eller før 07 så kan ikke dei forstå at dårlig økonomi er er svært belastende etter noen år. Eg ha selv kranglet i flere år fo å få omskolering, meg ville AS Norge absolutt uføretrygde. Heldigvis er det så lenge siden, at arbeidsgiver hadde skikkelig forsikring på oss. Det gjorde at vi klart oss greit gjennom den knekken. Trist å høre at forsikringene er helt skakkjørt i forhold til kostnadsnivået vi var i dag.

håper du kan komme deg videre på en ok måte

[AnonymBruker]

Et sterkt forhold hadde overlevd sånt. Var sammen med kjæreste da jeg jobba og han studerte også. Gikk utover nattesøvn og energi og ble syk av å jobbe med null søvn og å bli vekket opp hver natt klokka 03 fordi det passa så bra for han… Totalt hensynsløst av han da jeg hadde en veldig hektisk og travel jobb. Man kan ikke forandre mennesker og utroskapen hans var et faktum etter to år.
 

Noen ganger finner man ut hvordan en annen person er, noen ganger vokser man bare ifra hverandre. Men å være bitter er ikke fruktbart. Jeg tenker som så at jeg hadde ikke holdt ut med han uansett. En person som elsker deg, behandler deg fint og finner på fine ting sammen uavhengig av økonomi. Mye er gratis å gjøre og «alle» går gjennom fasen å ikke ha så mye i studietid. 

Anonymkode: efcaf...079

[AnonymBruker]

Studenter klarer å få barn uten noen jobb. Dersom man er villig til å akseptere en viss livsstandard går det meste.

Anonymkode: 0c278...b25

[AnonymBruker]

Her tror jeg du vil få det bedre av å ta ansvaret for ditt liv selv. Du kunne selvsagt fått barn, dere kunne selvsagt greid de økonomiske byrdene og stått sammen i det. Som vi andre gjør…? Livet er jo ikke lett, og langt fra gratis, for noen.

Anonymkode: 1d706...22e

[AnonymBruker]

Dere prioriterte nok feil. Når man er student bør man bo rimelig på studenthybel eller i kollektiv, mens man jobber så mye man kan ved siden av studiene. Jeg trengte ikke engang studielån da jeg var student, fordi jeg jobbet deltid og levde veldig nøkternt. Hadde selvsagt ikke bil og gjorde ting i helgene som kostet lite eller ingenting. Så fortsetter man den nøkterne livsstilen i et par år etter endt utdannelse, ved å bo billig i f.eks kollektiv og bruke lite penger på fritiden, mens man er i full jobb (+ muligens ekstrajobb) og sparer hardt for å spare opp egenkapital. Da kommer man seg inn på boligmarkedet og kan få seg barn. 

Anonymkode: 01756...238

[AnonymBruker]

Du verden! 

Jeg var 20 år og uten utdanning da jeg fikk barn. Så sto jeg på.

Livet skjer, men så er det egne valg og prioriteringer som bli mest avgjørende. 

Anonymkode: 3f453...1b4

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi var barndomskjærester og gjorde alt ilag. Men de siste årene strakk ikke økonomien til. Jeg jobbet to vakter om dagen mens samboer måtte omskolere seg to ganger. Vi fikk aldri tid til å finne på ting i helgene eller tid eller penger til å reise noe sted sammen. Vi slo opp da vi var i midten av trettiårene, men jeg vet vi hadde vært gift og hatt barn for lenge siden   hvis vi hadde hatt råd til det. Jeg er bitter og sint. Ikke så mye på eksen som på samfunnet. Jeg blir sint hver gang jeg ser foreldre gå med barna til barnehagen eller leser om kjendiser som gifter seg etter bare noen år sammen 

Anonymkode: b16e8...5f1

Ja, for dette er kun samfunnet sin feil? Dere har ikke tatt noen dårlige livsvalg overhodet når det kommer til økonomien?

[AnonymBruker]

Alltid enkelt å skylde på andre mennesker og samfunnet, istedenfor å ta ansvar selv.

Jeg sparte EK bare av å leve på studielån og stipend, tiltakspenger og AAP på en ti årsperiode (160k). Inntekten lå på gjennomsnitt 13k i mnd. Brukte penger kun på det grunnleggende (tak over  hodet, og mat på bordet). Men det var så verdt det. For jeg kjøpte meg leilighet når jeg ble uføretrygdet og fikk startlån.

Det handler om prioriteringer. 

Anonymkode: cc0e3...e3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi var barndomskjærester og gjorde alt ilag. Men de siste årene strakk ikke økonomien til. Jeg jobbet to vakter om dagen mens samboer måtte omskolere seg to ganger. Vi fikk aldri tid til å finne på ting i helgene eller tid eller penger til å reise noe sted sammen. Vi slo opp da vi var i midten av trettiårene, men jeg vet vi hadde vært gift og hatt barn for lenge siden   hvis vi hadde hatt råd til det. Jeg er bitter og sint. Ikke så mye på eksen som på samfunnet. Jeg blir sint hver gang jeg ser foreldre gå med barna til barnehagen eller leser om kjendiser som gifter seg etter bare noen år sammen 

Anonymkode: b16e8...5f1

Dette er jo gammelt nytt

Se framover ikke bakover. Det som er gjort er gjort. Hverken samfunnet eller eksen kan gjøre noe med det. 

Du sørge over at livet ikke ble som du hadde tenkt. Dette må du komme forbi. Skape nye minner og få mest ut av det livet du lever nå.

Når jeg var 18 år fikk jeg tilbud om å flytte til Paris. Sa nei, turte ikke.

Men fy søren som jeg angret og jeg tenker på det ofte. At livet ville blitt helt annerledes om jeg hadde flyttet.

Men nå er jeg nesten 50 år, har besøkt Paris noen ganger og det får være godt nok.

Anonymkode: 7e14b...3fc

[AnonymBruker]

Hvorfor er dere ikke sammen nå da?

Anonymkode: 454cf...fe0

[AnonymBruker]

Få eller ingen land i verden har bedre balanse mellom jobb og fritid, bedre støtteordninger underveis i omskoleringer eller flere fallskjermer for de som måtte få barn i en livssituasjon der det ikke helt passer inn i økonomien. Helt vilt hjelpeløst å være misfornøyd med støtten fra samfunnet i prosesser som de du skisserer her. Finnes ikke enklere oppgave. 

Anonymkode: 71d63...a2f