Barn som blir "seg selv" i ferier, men endrer "personlighet" når den er over

[AnonymBruker]

Barnet har hatt ferie i 6 uker og det var første uke tilbake i barnehagen nå. Hun er 4 år. Det ble veldig tydelig for meg hvor mye barnet endrer seg når hun er i barnehagen. Jeg tror hun har det veldig fint i bhg, de er kjempeflinke og stabilt personale som hun kjenner godt. Hun har mange venner der og er alltid glad og midt i leken når jeg henter. 

Men hjemme og utenfor bhg sutrer hun til meg HELE tida, alt er feil, gråter for den minste ting og har veldig kontrollbehov (prøver å kontrollere rekkefølgen jeg gjør ting på, hvis det blir avvik fra rutiner så blir det krise). Slik er hun ikke i sommerferien. Når det er andre barn tilstede er hun heller ikke sånn. Men denne uka har enhver ting - fra å kle på seg til å komme og spise middag - vært kilde til masse sutring og at hun rett og slett ikke gjør det. 

Sånn var hun i hele fjor og året før der. Hun kan jo absolutt sutre i helger og sommeren, men det er særlig dette kontrollbehovet som er påfallende, samt at hun absolutt ikke gjør som jeg sier. 

Vi har ganske god tid på morran (fleksibel jobb), så det er ikke voldsomt stress. 

Jeg tror det er selve seperasjonen fra meg som er det vanskelige. Men hun må jo i bhg. Jeg tenker mye på tilknytninga mellom oss, og vi ser ikke på skjermer etter bhg. Jeg prøver å "reconnecte" enten ved å leke sammen eller sitte på fanget å lese bok. Hun får masse kos og trøst etter barnehagen. Det er jo ikke noe alternativ å slutte å jobbe, jeg er alene med henne. Hun er nær med besteforeldre og onkler og tanter, og er sånn sett vant til å ha flere omsorgspersoner enn meg. 

Er det noe som helst å gjøre med dette? Vokser seperasjonsangst barn det av seg med alderen? Jeg klarer jo ikke alltid å reagere riktig når hun sutrer så ekstremt mye. Det er vanskelig å vite hvor man skal legge lista for hva man tolererer også. 

Anonymkode: 840a2...235

[AnonymBruker]

Helt vanlig. Hun er i den alderen hun begynner å forstå at hun kan påvirke omgivelsene og teste grenser. Er en grunn til at 3/4 års alderen kalles trassalder.

Disse bølgene vil komme jevnt med tweens, preteen og tenårene 😬

Viktigste er å være streng, konsekvent og rolig, men også velge kamper med omhu og inngå kompromisser der det er mulig.

Barnet skal ikke alltid få viljen sin, men det skal føle seg sett, hørt og anerkjent.

 

Anonymkode: 703ec...d71

[AnonymBruker]

Det kan hende hun rett og slett er sliten etter barnehagen? Selv om hun har det fint der er det jo slitsomt å være der hele dagen med bråk og mye som skjer. Kan og hende hun opplever at det er mye regler som må følges i barnehagen og overkompanserer litt hjemme med å få ha kontroll der?

Anonymkode: 246f5...5b1

[AnonymBruker]

Det høres ut som om du gjør en god jobb. Du kan ikke slutte å jobbe. 

Anonymkode: 2416e...4d3

[AnonymBruker]

Kan det være så enkelt at hun sover for lite?

Anonymkode: b8146...d30

[AnonymBruker]

Barnehage er veldig slitsomt. Har du et barn som er mere innadvendt (slikt kommer mer til syne når de blir eldre) så er det veldig tøft å være rundt så mange mennesker så mange timer i døgnet. 

Mitt barn trives best hjemme og er mye lykkeligere med mye hjemme tid en barnehage og skole. Barnet mitt har venner og har alltid fungert godt sammen med andre men det er svært tydelig at mengden timer i en sånn setting som barnehagen og skolen er tar mye av energien. Det har blitt ekstremt mer tydelig etter at barnet mitt kom i tenårene og er det mye som skjer uten for hjemnet en periode så går det kraftig ut over humøret og energinivået til min  tenåring.

Anonymkode: 9119d...98e