Jeg er så sjalu

[AnonymBruker]

At det ødelegger meg. Jeg er sammen med en kjempefin fyr som viser tydelig at det er meg han vil ha. I begynnelsen av et forhold kjenner jeg ikke så mye på det fordi jeg da vet at fyren er nyforelska i meg. Men etter en stund kommer det.  Gjør full research dersom han nevner en kvinne (ny kollega osv), ser om han har likt bilder av kvinner jeg er usikre på relasjonen til, føler meg truet av alle de, selv de som ikke er smellvakre fordi jeg selv ser helt "vanlig" ut.

Jeg sørger for å tilfredsstille han seksuelt ofte slik at han ikke runker. Det gjør meg usikker fordi det kan involvere fantasier og bilder av andre kvinner. Dersom han en sjelden gang ikke kommer under sex, tenker jeg at han nok har runket den dagen til gud vet hvem. 

Jeg glimter bort på telefonen hans når han bruker den om det dukker opp noe varsel fra andre damer. Jeg får vondt i magen når han sitter og skriver med noen på tlf og ikke sier hvem (uten at jeg spør). 

Greia er at han vet ikke om dette fordi jeg sier aldri noe og viser aldri at jeg er sjalu, men opptrer nonchalant og at jeg ikke er en sjalu person. Så det er MITT problem. Jeg kan bli helt kvalm innvendig når jeg kjenner meg sjalu. Vi er i slutten av 30årene.

Jeg har vokst opp med en horebukk av en far, og vært i et par forhold der partnere har psykisk mishandlet meg, psyket meg ned og vært utro, mest på nett/tlf, så jeg skjønner jo sammenhengen.

Jeg vet at dette er sykt, og jeg trenger ikke å få kommentarer som: Du er syk, stakkars mann, skaff deg hjelp osv. Men jeg håper at noen kan gi meg råd om hva jeg bør tenke og hvordan jeg kan snu tankesettet mitt. Takk❤️

Anonymkode: c52db...501

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

At det ødelegger meg. Jeg er sammen med en kjempefin fyr som viser tydelig at det er meg han vil ha. I begynnelsen av et forhold kjenner jeg ikke så mye på det fordi jeg da vet at fyren er nyforelska i meg. Men etter en stund kommer det.  Gjør full research dersom han nevner en kvinne (ny kollega osv), ser om han har likt bilder av kvinner jeg er usikre på relasjonen til, føler meg truet av alle de, selv de som ikke er smellvakre fordi jeg selv ser helt "vanlig" ut.

Jeg sørger for å tilfredsstille han seksuelt ofte slik at han ikke runker. Det gjør meg usikker fordi det kan involvere fantasier og bilder av andre kvinner. Dersom han en sjelden gang ikke kommer under sex, tenker jeg at han nok har runket den dagen til gud vet hvem. 

Jeg glimter bort på telefonen hans når han bruker den om det dukker opp noe varsel fra andre damer. Jeg får vondt i magen når han sitter og skriver med noen på tlf og ikke sier hvem (uten at jeg spør). 

Greia er at han vet ikke om dette fordi jeg sier aldri noe og viser aldri at jeg er sjalu, men opptrer nonchalant og at jeg ikke er en sjalu person. Så det er MITT problem. Jeg kan bli helt kvalm innvendig når jeg kjenner meg sjalu. Vi er i slutten av 30årene.

Jeg har vokst opp med en horebukk av en far, og vært i et par forhold der partnere har psykisk mishandlet meg, psyket meg ned og vært utro, mest på nett/tlf, så jeg skjønner jo sammenhengen.

Jeg vet at dette er sykt, og jeg trenger ikke å få kommentarer som: Du er syk, stakkars mann, skaff deg hjelp osv. Men jeg håper at noen kan gi meg råd om hva jeg bør tenke og hvordan jeg kan snu tankesettet mitt. Takk❤️

Anonymkode: c52db...501

Vel, du har i hvert fall kommet langt på vei når du innser at det er du som er problemet i dette forholdet. Jeg tror, alderen tatt i betraktning og hvor omfattende dette er, at du hadde hatt godt av psykologsamtaler, for dette er virkelig ikke holdbart for noen av dere i lengden.

[AnonymBruker]

Ja, akkurat dette tok drepen på mitt forhold på 10+ år. Ga henne masse komplimenter og aldri en grunn på å tvile på meg. Lojal er en egenskap jeg verdsetter høyt. Likevel ble jeg anklaget for å sikle på damer. Jeg bare måtte være utro. Fikk øl helt over meg på byen. Slått og sparket. Jeg måtte bare løpe tilslutt. Ble helt tynnslitt av alle anklagene og oppførselen. Vær så vennlig og nå ut for hjelp. Ingen skam i å prate med noen. Masse lykke til 🙂

m40

Anonymkode: 10e04...623

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, akkurat dette tok drepen på mitt forhold på 10+ år. Ga henne masse komplimenter og aldri en grunn på å tvile på meg. Lojal er en egenskap jeg verdsetter høyt. Likevel ble jeg anklaget for å sikle på damer. Jeg bare måtte være utro. Fikk øl helt over meg på byen. Slått og sparket. Jeg måtte bare løpe tilslutt. Ble helt tynnslitt av alle anklagene og oppførselen. Vær så vennlig og nå ut for hjelp. Ingen skam i å prate med noen. Masse lykke til 🙂

m40

Anonymkode: 10e04...623

Så leit at du opplevde dette.

Jeg er ikke voldelig og anklager aldri. Jeg bare lider i stillhet og ender ofte relasjoner fordi jeg som singel slipper å slite med dette. Selv om jeg jo ønsker noen å dele livet med.

Ts

Anonymkode: c52db...501

[AnonymBruker]

Husk at man kan være sjalu, og være åpen om følelsene sine, uten å anklage kjæresten for noe som helst.  Det virker som om du har god nok selvinnsikt til det! Jeg ville prøvd å åpne opp litt til kjæresten om hvor vondt du har det. Ha fokus på at dette er dine irasjonelle følelser, og ikke kjærestens ansvar. Om han er en bra mann så vil han gjøre alt for å betrygge deg. Jeg ville nok likevel holdt litt tilbake, og ikke begynt å snakke for mye om alle de konkrete situasjonene som gjør deg sjalu. Psykolog er sikkert også lurt da dette høres ut som det preger livet ditt en god del! 

Som sagt: når du forteller det, fokuser på dine følelser og ikke hans handlinger.

Anonymkode: 2c430...add

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så leit at du opplevde dette.

Jeg er ikke voldelig og anklager aldri. Jeg bare lider i stillhet og ender ofte relasjoner fordi jeg som singel slipper å slite med dette. Selv om jeg jo ønsker noen å dele livet med.

Ts

Anonymkode: c52db...501

Jeg tror jeg vet hvor vondt du har det, for jeg så hvor slitsomt det var for henne. Du har det fortrinnet at du er klar over det. Jeg har troa på deg. 🙂

Anonymkode: 10e04...623

[AnonymBruker]

Melanie Murphy, forfatter youtuber, gift med pilot slet med sjalusi og de fikk hjelp av terapi. Vet ikke om det hjelper, men kanskje det er noe for deg? Kan være det er tips å finne, å se noen andre har hatt en lignende problematikk?

Anonymkode: 3ded1...4b2

[AnonymBruker]

Det er lurt å ikke gjøre de tingene som opprettholder sjalusien, det vil si undersøke kolleger osv for å vite mer - ved å tvinge deg til å la slikt ligge venner du deg til at uroen går over uten at du gjør dette. Du bør heller ikke tvinge deg til å ha sex så ofte, av de grunnene du nevner her, gjør det kun når du har lyst. Trygghetsstrategiene dine opprettholder angst og sjalusi. Dette jeg skriver om her er verktøy du ville lært hos en psykolog hvis du ønsker behandling for dette problemet.

Anonymkode: 5c675...319

[AnonymBruker]

TS du skal vite at du håndterer disse følelsene som plager deg mye bedre enn de aller fleste! Du har kommet veldig langt og du kommer til å få det bedre med dette. Når du skriver så anklager du aldri samboeren din, og du tar fullt ansvar! Utrolig voksent og flott av deg. 👏💪🏻😊 Jeg syns du skal dele disse følelsene med samboeren slik du deler dem her. Helt fri fra anklagende ord med tydelig preg av personlig ansvar. Jeg hadde blitt glad for å høre det og ville strekt meg langt for å støtte deg. Du får til dette! Du er sterkere enn du tror! 🤩

Anonymkode: 0ca88...78c

[AnonymBruker]

Jeg fortalte kjæresten min senest i dag at jeg har blitt sjalu noen ganger i det siste. Han har i forbifarten nevnt noen detaljer om tiden m deksen, bare små ting som var relevante i sammenhengen og veldig nøytrale. Egentlig var det fint å høre ham fortelle om ting fra fortiden, at han kan være åpen og ikke er en av de som snakker dårlig om eksen sin. Men når det skjedde noen ganger over kortere tid så kjente jeg det stakk. 

 

Så jeg sa jo det rett ut. Ikke anklagende, ikke at jeg ba ham endre seg, jeg sa "jeg har kjent jeg er litt sjalu i det siste. Du har nevnt eksen din noen ganger og det er egentlig fint å høre deg snakke om henne på en positiv måte og ikke er en sånn som bare snakker dritt om eksen, og du sier absoludt ikke noe galt - men jeg kjenner likevel at det stikker av en eller annen grunn". Han bare holdt rundt meg og sa "men du vet det bare er deg jeg er glad i sant?". Så var situasjonen over. Jeg påpekte at jeg ikke mente han skulle slutte med det, og det ble ikke noe som helst drama ut av det. 

 

Det er jo normalt å kunne snakke om hva man føler. Jeg tenker ikke at sjalusi nødvendigvis er noe negativt, med mindre man begynner å anklage eller kontrollere partneren. Jeg er sjalu av meg, jeg vet det men i stedet for å anklager søker jeg heller til ham for en klem hvis jeg får den der vondt i magen følelsen. 

Anonymkode: 15062...e3f

[AnonymBruker]

Du må snakke med psykolog.. Jeg er akkurat slik og er 30 år. Jeg har valgt å ikke være i et forhold mer. Det er så jævlig. Føler veldig med deg og håper du kan fikse dette. 

Anonymkode: 708c3...fef

[AnonymBruker]

Jeg forstår faktisk ikke hvorfor sånne som deg går inn i forhold. Ikke bare ødelegger du kjæresten med mistro, beskyldninger og å bestemme hva vedkommende får lov til og ikke, du har det ikke godt selv. Vær singel.

Anonymkode: bab95...0d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg fortalte kjæresten min senest i dag at jeg har blitt sjalu noen ganger i det siste. Han har i forbifarten nevnt noen detaljer om tiden m deksen, bare små ting som var relevante i sammenhengen og veldig nøytrale. Egentlig var det fint å høre ham fortelle om ting fra fortiden, at han kan være åpen og ikke er en av de som snakker dårlig om eksen sin. Men når det skjedde noen ganger over kortere tid så kjente jeg det stakk. 

 

Så jeg sa jo det rett ut. Ikke anklagende, ikke at jeg ba ham endre seg, jeg sa "jeg har kjent jeg er litt sjalu i det siste. Du har nevnt eksen din noen ganger og det er egentlig fint å høre deg snakke om henne på en positiv måte og ikke er en sånn som bare snakker dritt om eksen, og du sier absoludt ikke noe galt - men jeg kjenner likevel at det stikker av en eller annen grunn". Han bare holdt rundt meg og sa "men du vet det bare er deg jeg er glad i sant?". Så var situasjonen over. Jeg påpekte at jeg ikke mente han skulle slutte med det, og det ble ikke noe som helst drama ut av det. 

 

Det er jo normalt å kunne snakke om hva man føler. Jeg tenker ikke at sjalusi nødvendigvis er noe negativt, med mindre man begynner å anklage eller kontrollere partneren. Jeg er sjalu av meg, jeg vet det men i stedet for å anklager søker jeg heller til ham for en klem hvis jeg får den der vondt i magen følelsen. 

Anonymkode: 15062...e3f

Jeg har ingen problemer med å inrømme at jeg er en en følsom mann. Jeg kjente jeg faktisk ble litt rørt av å lese det du skrev. Skulle ønske mitt 10+ år lange forhold ikke ble revet i stykker av sjalusi. Skulle ønske hun tok en slik prat med meg. 

Anonymkode: 10e04...623

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg fortalte kjæresten min senest i dag at jeg har blitt sjalu noen ganger i det siste. Han har i forbifarten nevnt noen detaljer om tiden m deksen, bare små ting som var relevante i sammenhengen og veldig nøytrale. Egentlig var det fint å høre ham fortelle om ting fra fortiden, at han kan være åpen og ikke er en av de som snakker dårlig om eksen sin. Men når det skjedde noen ganger over kortere tid så kjente jeg det stakk. 

 

Så jeg sa jo det rett ut. Ikke anklagende, ikke at jeg ba ham endre seg, jeg sa "jeg har kjent jeg er litt sjalu i det siste. Du har nevnt eksen din noen ganger og det er egentlig fint å høre deg snakke om henne på en positiv måte og ikke er en sånn som bare snakker dritt om eksen, og du sier absoludt ikke noe galt - men jeg kjenner likevel at det stikker av en eller annen grunn". Han bare holdt rundt meg og sa "men du vet det bare er deg jeg er glad i sant?". Så var situasjonen over. Jeg påpekte at jeg ikke mente han skulle slutte med det, og det ble ikke noe som helst drama ut av det. 

 

Det er jo normalt å kunne snakke om hva man føler. Jeg tenker ikke at sjalusi nødvendigvis er noe negativt, med mindre man begynner å anklage eller kontrollere partneren. Jeg er sjalu av meg, jeg vet det men i stedet for å anklager søker jeg heller til ham for en klem hvis jeg får den der vondt i magen følelsen. 

Anonymkode: 15062...e3f

Åh, slik vil jeg også gjøre. Snakke om hva man føler til partneren sin. Jeg gjorde det i begynnelsen, da jeg var meg selv. Gråt foran han og stod opp for mine behov og han ga meg trøst eller vi pratet om det. Men dette har på en måte forsvunnet i forholdet vårt. Fortroligheten mellom oss er vekke. Vet ikke helt hvorfor. Jeg savner det noe helt vilt. Nå må jeg undertrykke følelsene og behovene mine, ellers vil det bli oppfattet som mas fra min side og han blir irritert. Jeg har nok mistet meg selv. Han sier at jeg må snakke om ting med han, men når jeg gjør det, så blir han bare irritert. Så da er det best å la være. Spør han om jeg har det bra, sier jeg bare ja, selv om jeg vil brøle til han og si NEI !

Helt utenfor tråden, men måtte bare skrive det. Godt var det.

Anonymkode: 3c481...e77