Jeg er verdens dårligste mor etter skilsmissen

[AnonymBruker]

Gikk ut av et ekteskap preget av vold når barna nærmet seg "flytte ut"-alder

De har taklet det greit, men har nok kjent på det likevel. 

Eldste flyttet ut samtidig som at jeg flyttet ut.

Yngste har byttet på å bo med meg og faren, 50/50 (16 år)

Problemet er at den yngste er så forbaska lik faren, utseende og oppførsel. Jeg liker det ikke og barnet snapper det nok opp.

Jeg blir minnet på faren deres hele tiden når dette barnet er hos meg. Prøver så godt å håndtere det, men det er rett og slett vanskelig. Kompenserer de ekle følelsene jeg har ved å gi penger og gaver til barnet hele tiden. Som betaling for min dårlige samvittighet. Føler i tillegg at jeg ikke kommer over skilsmissen pga barnet. Er det noen der ute som kan relatere til dette ? 

Anonymkode: bb4d8...5ad

[AnonymBruker]

Er det bedre om ungdommen bor hos far og besøker deg annenhver helg? 

Barna våre er kliss lik faren, men tenker at det er den delen jeg liker med faren. Barna vi fikk sammen. Vi er ikke bestevenner. Men fortiden vi hadde som familie ser jeg på som et godt kapittel 

Anonymkode: 3160f...fd1

[Heln]

Jeg kan kjenne på det. Min er bare fem år, men han er prikk lik sin far i både utseende og sinne og væremåte og ja, store deler av personligheten rett og slett. Jeg jobber med meg selv for å ikke vise at jeg ikke liker det. 

[AnonymBruker]

Jeg kan kanskje huske det litt, men j3g var veldig deprimert. Jeg skulle bedt om hjelp. Husk at det nok er et fortvilet barn du snakker om, og du er litt traumatisert. Du må få orden på tankene dine, snakke med gutten din. Forstå hans tanker, redsel osv. Jeg tror jo ikke at han er sin far. Jeg vet jo ikke, men jeg er redd en del er i ditt hode. 

Anonymkode: 00e4d...20f

[AnonymBruker]

skjønner jeg veldigi godt. 

Anonymkode: 7964f...0b4

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det bedre om ungdommen bor hos far og besøker deg annenhver helg? 

Barna våre er kliss lik faren, men tenker at det er den delen jeg liker med faren. Barna vi fikk sammen. Vi er ikke bestevenner. Men fortiden vi hadde som familie ser jeg på som et godt kapittel 

Anonymkode: 3160f...fd1

Skal barnet bo hos voldelig far? Syns det er rart de har 50/50 når mannen har utøvd vold mot ts.... 

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (11 minutter siden):

Skal barnet bo hos voldelig far? Syns det er rart de har 50/50 når mannen har utøvd vold mot ts.... 

Et forhold preget av vold, hva betyr det?  For meg høres det ut som om det ble utøvd vold fra begge parter. 

Hvor ofte hører du en kvinne erkjenne at hun har utøvd vold?

Utallige, om ikke alle studier de siste 15 årene viser at kvinner og mødre utover vold mot sin partner og sine barn. Enkelte studier viser at kvinner og mødre også utover mer vold enn menn mot sin partner og sine barn. 

Kanskje mor skåner barnet mot seg selv, for hun er mer voldelig enn far? 

Mødre står bak halvparten av vold mot barn

Rundt ett av ti barn har opplevd grov vold hjemme, viser ny, norsk forskning fra NKVTS.Mødre står for rundt halvparten av volden, og for mest av den mindre alvorlige volden: Lugging, klyping, ørefiker og klaps, trusler, tvang og sinte, kalde ord om at barna skal «på barnehjem» og «ingen er glad i deg».

 

Anonymkode: 7408b...70e

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (2 timer siden):

Skal barnet bo hos voldelig far? Syns det er rart de har 50/50 når mannen har utøvd vold mot ts.... 

Faren har rettigheter og det er fryktelig vanskelig å kjempe mot disse rettighetene. Spesielt når det er snakk om psykisk vold.

Anonymkode: bb4d8...5ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Et forhold preget av vold, hva betyr det?  For meg høres det ut som om det ble utøvd vold fra begge parter. 

Hvor ofte hører du en kvinne erkjenne at hun har utøvd vold?

Utallige, om ikke alle studier de siste 15 årene viser at kvinner og mødre utover vold mot sin partner og sine barn. Enkelte studier viser at kvinner og mødre også utover mer vold enn menn mot sin partner og sine barn. 

Kanskje mor skåner barnet mot seg selv, for hun er mer voldelig enn far? 

Mødre står bak halvparten av vold mot barn

Rundt ett av ti barn har opplevd grov vold hjemme, viser ny, norsk forskning fra NKVTS.Mødre står for rundt halvparten av volden, og for mest av den mindre alvorlige volden: Lugging, klyping, ørefiker og klaps, trusler, tvang og sinte, kalde ord om at barna skal «på barnehjem» og «ingen er glad i deg».

 

Anonymkode: 7408b...70e

Skjønner ikke hvordan du leser i HI at begge utøvde vold. Jeg holdt ut i over 20 år med psykisk vold. Men da barna begynte å reagere og sa at jeg (moren) ikke måtte finne meg i dette lenger, så tok jeg grep.

Anonymkode: bb4d8...5ad

[AnonymBruker]

Jeg deler to barn med min ekskone og vår datter ligner veldig på henne. Utseendemessig og personlighetsmessig. Og ja, jeg har opplevd det som utfordrende til tider. De er begge temperamentsfulle og kranglete. Når datteren min kjefter og smeller som verst, føles det iblant som jeg krangler med min ekskone. Min eks er halvt utenlandsk og disse trekkene er ganske dominerende, som gjør at barna ligner på henne. I tillegg har hun med seg noe kulturell bagasje som har smittet over.

Dette er bare noe jeg må jobbe med og ikke tenke på. Det er ikke lenge til min datter flytter hjemmefra, og jeg vil ha så god relasjon til henne som mulig frem til da. Jeg vet forøvrig at hun krangler mye med mor også - det at de er like gjør dem ikke til bedre venner, snarere tvert imot. Jeg overkompenserer nok litt ved å forsøke å gjøre tiden her fri for konflikter.

Anonymkode: 41edd...dab

[Eva-Lena]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Gikk ut av et ekteskap preget av vold når barna nærmet seg "flytte ut"-alder

De har taklet det greit, men har nok kjent på det likevel. 

Eldste flyttet ut samtidig som at jeg flyttet ut.

Yngste har byttet på å bo med meg og faren, 50/50 (16 år)

Problemet er at den yngste er så forbaska lik faren, utseende og oppførsel. Jeg liker det ikke og barnet snapper det nok opp.

Jeg blir minnet på faren deres hele tiden når dette barnet er hos meg. Prøver så godt å håndtere det, men det er rett og slett vanskelig. Kompenserer de ekle følelsene jeg har ved å gi penger og gaver til barnet hele tiden. Som betaling for min dårlige samvittighet. Føler i tillegg at jeg ikke kommer over skilsmissen pga barnet. Er det noen der ute som kan relatere til dette ? 

Anonymkode: bb4d8...5ad

Jeg kjenner igjen dette. Det er mange år siden jeg ble skilt, så kommet over det for lengst.

I begynnelsen hadde jeg såååå vondt av å se ene barnet vårt. Prikk lik faren sin. Det gjorde så vondt at jeg til tider ønsket at barnet ikke var hjemme hos meg. Samtidig var/er jeg så glad i barna mine at jeg ville ha de hjemme hele tiden. Forstå det den som vil.

Barnet er fremdeles prikk lik faren sin, men jeg tenker ikke over det lenger. Bryr meg virkelig ikke, jeg vil ikke ha tilbake den eksen uansett.

Det går over med tiden, så ikke føl deg som noen dårlig mor.