Taus ektemann

[AnonymBruker]

Jeg føler jeg er gift med en trestubbe. Vi er i den soste ferieuken, og har vært på et museum. Prøver å få i gang en samtale: 

- hva synes du om museet vi var å

på i dag? 
- Det var både og det..
- hvor ser du for deg selv om fem år?

- vanskelig å si. Du da? 
Jeg blir sprø..:. Er sammen med en på ellevte året. Han har null interesse av å prate… når jeg prater får jeg ofte kjeft til svar fordi han er tunghørt på ene øret. Så 50 prosent av det jeg sier blir møtt med kjeft for jeg ikke snakker høyt eller tydelig nok… å glem forslag om høreapparat… skjer ikke. Jeg skal snakke høyt og tydelig inn i rett øre… men dette handler egentlig ikke om hørsel. Det handler om interesse for å diskutere ting, om å drømme om ting i framtiden…. Nope. Null interesse. 

Anonymkode: 605e0...470

[AnonymBruker]

Og hvorfor er du fortsatt sammen med ham??

Anonymkode: ef445...d13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Og hvorfor er du fortsatt sammen med ham??

Anonymkode: ef445...d13

Akkurat det samme var min tanke.

Hvorfor har du blitt i 11 år sammen med en mann som ikke kommuniserer, Ts?

Det høres ut som om dere ikke er kompatible. Du trenger en mann som ønsker å kommunisere, en mann som deltar og er engasjert, en som deler livet med deg. Det gjør ikke denne mannen.

Hva gjør at du blir i dette forholdet?

 

Hvor gamle er dere? Vet han at dårlig hørsel er en av flere medvirkende årsaker til at han kan bli raskere dement enn andre? 

 

Slik du beskriver han virker han nesten litt autistisk. Altså, jeg har kjente som har aspergers og autisme som er langt mer både engasjert, nysgjerrige på ting og personer, høfligere og mer omtenksom enn hva din mann er!

 

 

Anonymkode: f9806...1e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Og hvorfor er du fortsatt sammen med ham??

Anonymkode: ef445...d13

Det lurer jeg også på nå…

Anonymkode: 605e0...470

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Akkurat det samme var min tanke.

Hvorfor har du blitt i 11 år sammen med en mann som ikke kommuniserer, Ts?

Det høres ut som om dere ikke er kompatible. Du trenger en mann som ønsker å kommunisere, en mann som deltar og er engasjert, en som deler livet med deg. Det gjør ikke denne mannen.

Hva gjør at du blir i dette forholdet?

 

Hvor gamle er dere? Vet han at dårlig hørsel er en av flere medvirkende årsaker til at han kan bli raskere dement enn andre? 

 

Slik du beskriver han virker han nesten litt autistisk. Altså, jeg har kjente som har aspergers og autisme som er langt mer både engasjert, nysgjerrige på ting og personer, høfligere og mer omtenksom enn hva din mann er!

 

 

Anonymkode: f9806...1e2

 

Anonymkode: 605e0...470

[AnonymBruker]

Vi har en datter på ni som jeg nå et 90 prosent sikker på er autistisk… Hun eksploderer over at hun må pusse tenner, for att det lugger når hun børster håret, fordi hun har ingen gensere (hun har 40 stykker) osv…. Jeg har undret meg over dette sinnet…. Men så har det slått meg… hun har arvet faren sin sinne…  

Anonymkode: 605e0...470

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vi har en datter på ni som jeg nå et 90 prosent sikker på er autistisk… Hun eksploderer over at hun må pusse tenner, for att det lugger når hun børster håret, fordi hun har ingen gensere (hun har 40 stykker) osv…. Jeg har undret meg over dette sinnet…. Men så har det slått meg… hun har arvet faren sin sinne…  

Anonymkode: 605e0...470

Et minstekrav for å fortsette samlivet bør jo være at han kommuniserer med deg på en normal måte, og at han får hjelpemidler for hørselstapet sitt. Kvinner har en egen evne til å tåle så uendelig mye mer enn menn, og blir i forhold som ikke gir de noe som helst positivt. Uansett om det gjelder kommunikasjon, barn, husarbeid eller hva som helst annet, så bør kvinner sette grenser for seg selv.

Anonymkode: ef445...d13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

- hvor ser du for deg selv om fem år?

 

Anonymkode: 605e0...470

Hadde noen spurt meg om det hadde jeg gjort det slutt dagen etter. 

Anonymkode: dc550...808

[AnonymBruker]

Svarte han da dere giftet dere ? Sa han ja ? Sikker på at dere er gift ?

Nei, spøk til side. Han hører dårlig og det kan trigge sinne og irritasjon. I tillegg kan det faktisk være ubehagelig å snakke.

Datteren min er født med hørselsskade og den blir verre for år til år og tilslutt vil hun være helt døv. Oppdaget det ikke før på ungdomsskolen, da hun begynte å utagere. Hun snakker også lite, for det gjør faktisk fysisk vondt ! Heldigvis fått god hjelp i helsevesenet, men jeg forstår hennes frustrasjon og sinne for dette.

Du har akseptert dette i 11 år, hva har endret seg nå ?

Anonymkode: 67907...782

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

- hvor ser du for deg selv om fem år?

- vanskelig å si. Du da? 
 

Anonymkode: 605e0...470

Kanskje bare meg men å spørre et slikt spørsmål til partneren sin er for meg, merkelig. Hadde blitt stuss selv.

Hvilket vær tror du det blir neste tirsdag?

virker ikke som om dere deler så mye.

Anonymkode: 34731...34c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg føler jeg er gift med en trestubbe.

Anonymkode: 605e0...470

Du er det. Gift med en trestubbe. Han oppfører seg som en. Omtrent like engasjert som en, kan kun brukes til å sitte på. 
 

Hvorfor gidder du? Hva gir han deg av intellektuell motstand? Trygghet? Glede? Humor og hverdagsglimt?

 

Det er lov å være en trestubbe. Du kan ikke endre mannen din. Men du må faktisk spørre deg selv om hvorfor du er sammen med en trestubbe, når du egentlig vil ha noe annet?

Anonymkode: 7e6f2...b8d

[AnonymBruker]

Det er ikke noe galt med noen av dere. Men det virker som om dere ikke passer sammen som samtalepartnere. Gjerne ikke har så god kjemi? Elsker du han? 

Anonymkode: 57ab2...d76

[AnonymBruker]

fortvil ikke. Snart er ferien over og hverdagen tilbake. Da går det seg nok til igjen skal du se 

Anonymkode: 28c04...787

[kommodevaran]

AnonymBruker skrev (På 7.8.2025 den 2.20):

Vi har en datter på ni som jeg nå et 90 prosent sikker på er autistisk… Hun eksploderer over at hun må pusse tenner, for att det lugger når hun børster håret, fordi hun har ingen gensere (hun har 40 stykker) osv…. Jeg har undret meg over dette sinnet…. Men så har det slått meg… hun har arvet faren sin sinne…  

Anonymkode: 605e0...470

Er hun autistisk er det godt mulig at dette ikke er sinne, men frustrasjon og fortvilelse. Mange med autisme sliter veldig med sensoriske inntrykk, og er gjerne så utslitte av omverdenen at det er fort gjort å få meltdowns over småting. Har autisme selv, og sånne ting som dusjing, lugging ved hårbørsting, følelsen av enkelte klesplagg, hvordan enkelte typer mat føles i munnen, osv, kan være et sensorisk helvete som jeg tror det er vanskelig å forstå alvoret av når man ikke selv har denne utfordringen. Jeg var også mye hissig som barn og ungdom, og det hadde nok mye å gjøre med at jeg var fullstendig utslitt. Ingen visste at jeg hadde autisme, så ingen var klar over utfordringene jeg hadde (jeg trodde det var normalt å ha disse utfordringene, så jeg snakket ikke om dem), det var ingen tilrettelegging, ingen veiledning, jeg slet meg ut på masking og overtenking og alle inntrykk fra omverdenen, og å rett å slett leve som et normalt menneske med alt dette.

Det er jo også noe å tenke på med tanke på mannen din. Om datteren din er autistisk, har hun jo arvet det fra et sted..

[AnonymBruker]

Finn noe han vil snakke om da? 

Museumsbesøk og hvor han ser seg om fem år er tydeligvis ikke noe han engasjerer seg over, og jeg skjønner han godt. 

Godt mulig så er han ferdigsnakket, - han vet nøyaktig hvordan du reagerer på det han sier, og han vet tydeligvis att det er best å holde kjeft for husfredens skyld

Anonymkode: 192df...491

[AnonymBruker]

Jeg hadde svart akkurat som han dersom jeg fikk sånne tamme spørsmål som det der, ts. Det høres jo virkelig ikke ut som at dere er et par ut ifra de spørsmålene du stiller han. "Hva synes du om museet vi var på i dag?" "Hvor ser du for deg selv om 5 år?" - helt ut av det blå? Jeg hadde blitt irritert, haha. 

Det høres bare ut som at dere ikke har noen kjemi. 

Anonymkode: 626ba...470

[AnonymBruker]

kommodevaran skrev (1 time siden):

Er hun autistisk er det godt mulig at dette ikke er sinne, men frustrasjon og fortvilelse. Mange med autisme sliter veldig med sensoriske inntrykk, og er gjerne så utslitte av omverdenen at det er fort gjort å få meltdowns over småting. Har autisme selv, og sånne ting som dusjing, lugging ved hårbørsting, følelsen av enkelte klesplagg, hvordan enkelte typer mat føles i munnen, osv, kan være et sensorisk helvete som jeg tror det er vanskelig å forstå alvoret av når man ikke selv har denne utfordringen. Jeg var også mye hissig som barn og ungdom, og det hadde nok mye å gjøre med at jeg var fullstendig utslitt. Ingen visste at jeg hadde autisme, så ingen var klar over utfordringene jeg hadde (jeg trodde det var normalt å ha disse utfordringene, så jeg snakket ikke om dem), det var ingen tilrettelegging, ingen veiledning, jeg slet meg ut på masking og overtenking og alle inntrykk fra omverdenen, og å rett å slett leve som et normalt menneske med alt dette.

Det er jo også noe å tenke på med tanke på mannen din. Om datteren din er autistisk, har hun jo arvet det fra et sted..

Det går an å ha autisme uten å ha arvet det. Temperament går derimot ofte i arv både genetisk og miljømessig.

Om man bare har utfordringer med temperament. Som meltdowns av små filleting kan det også like gjerne være adhd som autisme. Ingen diagnose kan uansett settes kun basert på temperament.

Anonymkode: 29ef6...827

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.8.2025 den 1.47):

Og hvorfor er du fortsatt sammen med ham??

Anonymkode: ef445...d13

regner med det startet med kjærlighet, noe må ha smigret. 

Anonymkode: 1d98b...176