Hvordan kan man hjelpe folk med psykisk uhelse inn i arbeidslivet?

[AnonymBruker]

Under forutsetning at de ønsker å bli inkludert.  Med psykisk uhelse kan det være alt fra angst, depresjoner, manier, traumer, autisme med psykiske problemer.

Hva bør vi gjøre i Norge for å hindre at stadig flere detter ut av arbeidslivet fordi kravene blir for tøffe?

Hvilke jobber kan passe for en person som sliter psykisk?

Kanskje politikerne kan få inspirasjon hvis det kommer noe konstruktivt ut av tråden.

 

 

Anonymkode: bb124...b71

[AnonymBruker]

Der jeg jobber (psykisk helse og rus) samarbeider vi tett med IPS(individual placement support). Jobbspesialister som tilbyr støtte i arbeidslivet, da til de som av forskjellige årsaker har utfordringer med å være i jobb. Det fungerer veldig bra for de som er åpne for det, men opplever jo at det er veldig utfordrende å komme i posisjon i alt for mange saker. Tror vi har blitt forsiktige med å pushe, og NAV har blitt for rause med uføretrygd. Sier ikke at uføretrygd er lett å få innvilget, men jeg tror oppriktig ikke at alle som har uføretrygd pga psykisk uhelse, er fullstendig arbeidsuføre. Mange er det, men langt i fra alle. 
Vi har bl.a et tilbud til de som er arbeidsuføre, hvor de kan jobbe noen timer i uka. Dette er en praktisk,nyttig jobb, som gir mye både til brukere og innbyggere. Det er et supert tilbud for mange i denne gruppen, som de stortrives med. 

Anonymkode: d3d36...04d

[AnonymBruker]

Jobber du i Nav? Hvis du gjør det, må du jo ta dette opp med kollegaene dine i et møte.

Anonymkode: 44086...4c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jobber du i Nav? Hvis du gjør det, må du jo ta dette opp med kollegaene dine i et møte.

Anonymkode: 44086...4c5

Ehm, det er vel mer et spørsmål om hva vi i Norge som samfunn kan gjøre for å få folk med psykisk uhelse ut i jobb. 

Det er et kollektivt ansvar.

Anonymkode: db13f...d35

[AnonymBruker]

Jeg har en alvorlig psykisk lidelse og er i jobb (offentlig helsevesen). Det store presset fra sjefen om å få ned sykefravær (ikke direkte til meg, men det er alltid tema på personalmøte), oppleves som et enormt press for meg og gjør meg sykere. Så jeg tror det evige fokuset på å få ned sykefravær virker mot sin hensikt på mange av oss. Er aldri borte fra jobb med mindre det er uforsvarlig at jeg er der.
Og selvfølgelig press om effektivisering og stadige endringer er også noe som kunne presset meg ut av jobb dersom jeg ikke hadde et godt støtteapparat rundt meg.

Anonymkode: bbdf0...d3a

[AnonymBruker]

Være greie medmennesker. Jobbe for godt arbeidsmiljø, det er ferskvare og gull verdt for psykisk helse.

Hilsen psyk

Anonymkode: 5e7c8...bd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jobber du i Nav? Hvis du gjør det, må du jo ta dette opp med kollegaene dine i et møte.

Anonymkode: 44086...4c5

jeg jobber ikke i NAV. Er bare generelt nysgjerrig på hva som skal til for å inkludere folk som sliter psykisk i arbeidslivet.

Anonymkode: bb124...b71

[AnonymBruker]

Slutte å bygge ned psykiatrien, bygg den heller opp. Tilby behandling over tid for de som trenger det, med fokus på samtidig aktivitet og mye lengre AAP løp. Moderate psykiske plager blir ofte ikke bra i løpet av 3-4 år.

Når mennesker ikke får behandling, og kun har AAP løp på 3-4 år - så er det på en måte politisk bestemt at de skal bli ufør. Da kan vi nesten ikke legge ansvaret over på den enkelte. 

Anonymkode: e1ab2...414

[AnonymBruker]

Satse vesentlig mer på VTA og tilby reellt psykisk helsevern selv om folk klarer å stå i jobb.

Anonymkode: 4bfe2...e98

[Meuwmore]

En jobb som betaler i gull.

[AnonymBruker]

Tilby mer behandling i psykiatrien er vel hovedsvaret på spørsmålet. Jeg var i jobb, mistet plassen på dps og ble ganske raskt sykemeldt igjen. Dps sitt fokus er liksom at hvis du ikke blir frisk så blir du på en måte gitt opp. Men selv om jeg ikke ble frisk, så holdt behandlingen meg såpass oppe at jeg kunne stå i jobb. Så jeg er enig i at dette er villet politikk og ikke noe som kan legges på den enkelte pasient eller den enkelte arbeidsplass.

Anonymkode: bbdf0...d3a

[AnonymBruker]

Bedre tilgang på psykisk helsehjelp tidlig i sykdomsforløpet. Man må jo nærmest stå med kniven inni armen før man får hjelp i dag. Dette fører naturligvis til at flere havner utenfor samfunnet og bruker mye lenger tid på å komme seg tilbake. Det er utrolig bakvendt at de som er tidlig i sykdomsforløpet må bli alvorlig syke før de får behandling. 

Anonymkode: d1d94...ead

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn med autisme, som gjerne skulle ha jobbet noen dager i uken. Men det ville krevd tilrettelegging. 
 

Han gikk i spesialgruppe på videregående. Og siste året jobbet de hardt for å finne praksisplass til de. Både de og jeg, kontaktet flere ordinære bedrifter. Ingen ville ha han. Så var de og besøkte 4 tilrettelagt bedrifter. Han fikk meltdown på alle, da det er en del bråk der. Og det var kun på det ene stedet, han kunne få sitte på kontor, vekk fra bråket. Men der krevde de, at han måtte jobbe minst 60%, og han måtte komme til tiden fastsatt av de. Noe som ville si at han måtte ta buss, full av skoleungdom, noe han ikke klarer. Spurte om han kunne komme 30 min senere, men det gikk ikke. 
 

Og hva er mulighetene, når selv de tilrettelagte bedriftene, ikke kan tilrettelegge. Det var faktisk ikke en eneste av elevene som fikk praksisplass. Siden ingen av de kunne tilrettelegge bra nok. Så alle fikk heller uføretrygd.

Anonymkode: 704e0...4c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Slutte å bygge ned psykiatrien, bygg den heller opp. Tilby behandling over tid for de som trenger det, med fokus på samtidig aktivitet og mye lengre AAP løp. Moderate psykiske plager blir ofte ikke bra i løpet av 3-4 år.

Når mennesker ikke får behandling, og kun har AAP løp på 3-4 år - så er det på en måte politisk bestemt at de skal bli ufør. Da kan vi nesten ikke legge ansvaret over på den enkelte. 

Anonymkode: e1ab2...414

This one! Jeg ønsket overhodet ikke å bli ufør, men når tidfristen til AAP var gått ut måtte det nesten bli sånn.

Når det gjelder psykiatrien og dps må ting gjøres annerledes, kunne skrevet en hel bok om akkurat det. Jeg er i kategorien for frisk til å få ordentlig hjelp, men for syk til å fungere 😕. 

 

 

Anonymkode: 9e90c...0d8

[AnonymBruker]

Det må noen incentiver på plass, både for den som er syk og for arbeidsgiver. 

Jobber et sted hvor vi har en person som kommer med lønnstilskudd fra NAV. Uten dette ville ikke h*n fått arbeidstrening hos oss. H*n har høyere utdannelse og er en ressurs, - når dagsformen er ok. Når den ikke er ok, er det fravær. Fortsatt et langt lerret å bleke der altså. Nå tar lønnstilskuddet slutt snart, og vedkommende vil ikke få videre tilbud om vikariat pga trang økonomi.

Mange jobber krever kontinuitet, så det er litt vanskelig med uforutsigbarhet, som på sikt vil føre til økonomisk tap for bedriften. 

Vi hadde tidligere et tilfelle på jobb hvor en fast ansatt var psykisk syk og som jobbet akkurat nok dager til å opparbeide seg sykepenger på nytt. Dette sto på i over 20 år (!). Fungerte overhode ikke i jobben heller, og dette ble til slutt veldig ødeleggende for arbeidsmiljøet. 

Jeg har ingen fasit på dette, men det er skremmende hvor vanskelig det er å få behandling for f.eks. angst og depresjon i dag. Du må være suicidal for å få kvalifisert hjelp, resten blir sluset over til noen mer eller mindre kvalifiserte på ett eller annet kommunalt kontor (det heter visst ironisk nok "rask psykisk helsehjelp"). 

 

Anonymkode: 1d26a...51c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Under forutsetning at de ønsker å bli inkludert.  Med psykisk uhelse kan det være alt fra angst, depresjoner, manier, traumer, autisme med psykiske problemer.

Hva bør vi gjøre i Norge for å hindre at stadig flere detter ut av arbeidslivet fordi kravene blir for tøffe?

Hvilke jobber kan passe for en person som sliter psykisk?

Kanskje politikerne kan få inspirasjon hvis det kommer noe konstruktivt ut av tråden.

 

 

Anonymkode: bb124...b71

Skulle ønske arbeidsgivere var flinkere til å inkludere, og at de (arb.givere) fikk mer støtte i de tilfellene der ansatte trengte det.

Anonymkode: 20772...e02

[AnonymBruker]

Tilrettelagt arbeidsplass.

Anonymkode: 8d115...f2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Skulle ønske arbeidsgivere var flinkere til å inkludere, og at de (arb.givere) fikk mer støtte i de tilfellene der ansatte trengte det.

Anonymkode: 20772...e02

Ja det er arbeidsgiver det hele står og faller på når det gjelder jobb og psykiske utfordringer

Anonymkode: a22c7...e2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det må noen incentiver på plass, både for den som er syk og for arbeidsgiver. 

Jobber et sted hvor vi har en person som kommer med lønnstilskudd fra NAV. Uten dette ville ikke h*n fått arbeidstrening hos oss. H*n har høyere utdannelse og er en ressurs, - når dagsformen er ok. Når den ikke er ok, er det fravær. Fortsatt et langt lerret å bleke der altså. Nå tar lønnstilskuddet slutt snart, og vedkommende vil ikke få videre tilbud om vikariat pga trang økonomi.

Mange jobber krever kontinuitet, så det er litt vanskelig med uforutsigbarhet, som på sikt vil føre til økonomisk tap for bedriften. 

Vi hadde tidligere et tilfelle på jobb hvor en fast ansatt var psykisk syk og som jobbet akkurat nok dager til å opparbeide seg sykepenger på nytt. Dette sto på i over 20 år (!). Fungerte overhode ikke i jobben heller, og dette ble til slutt veldig ødeleggende for arbeidsmiljøet. 

Jeg har ingen fasit på dette, men det er skremmende hvor vanskelig det er å få behandling for f.eks. angst og depresjon i dag. Du må være suicidal for å få kvalifisert hjelp, resten blir sluset over til noen mer eller mindre kvalifiserte på ett eller annet kommunalt kontor (det heter visst ironisk nok "rask psykisk helsehjelp"). 

 

Anonymkode: 1d26a...51c

Hvordan ødela det for arbeidsmiljøet?

Anonymkode: 314c0...9c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Under forutsetning at de ønsker å bli inkludert.  Med psykisk uhelse kan det være alt fra angst, depresjoner, manier, traumer, autisme med psykiske problemer.

Anonymkode: bb124...b71

Mindre sosiale tiltak. Færre møter og seminarer. La oss jobbe i fred. 

Anonymkode: 80287...f63