Thomas Seltzer - Den norske fattigdommen

[Gjest jegerrinne]

Jeg vil nå si bankene og har en del skyld.

Har en lav inntekt får en og ofte mye høyere renter en de med høy inntekt. Det har jeg sett flere ganger.

Ser på ei jeg kjenner har lån på ca 1.2 mil, boligen er verdt 3.7 mil. Rente på 6.45% ho har prøvd å forhandle rente men pga ufør sier bankene at det er for stor risiko og dermed vanskelig å bytte bank, enda ved salg hadde personen sitter igjen med en grei sum slik ser

. Mens annen venn som har lån på over 3 mil, hus verdt ca 4 mil har rente på 5.33 og kan mer eller mindre velge banker som en vil pga høy inntekt.

 

Så må folk å skjønne at en dag kan de sitte der selv. Leser jo her ofte at folk ikke skjønner vitsen med å forsikre barnet sitt igjen, tenker ikke på at si det står seinere at barnet har eks dysleksi, falt ned fra et tre i barnehagen som 5 åring. Så er det ikke sikkert en får forsikring som voksen.

At ulykker kan skje og ting endres raskt økonomisk og ofte hvis en da har hus, prøver en då godt en kan å ungå å måtte selge. Og dermed prioriterer alt som har med huset, og dermed kutter andre utgifter som frisør, kino, spise ute, kjøper billig mat, kjører kansje en dårligere bil osv. For for en del vil ikke leiemarkedet lønne seg for utgiftene vil dermed kunne bli høyere en huset de sitter i

[Kvittre]

fru Alving skrev (1 time siden):

Fattigdom er også ofte noe som går i arv. Mange som ender opp som fattige har ikke så mye ressurser i egen familie, da hadde de kanskje fått hjelp, gratis bolig, låne penger osv. Alle vil vel låne (eller gi) egne barn penger til tannlege om de har muligheten

Så handler det og om å få veiledning. Hvordan behandle penger, hva kan være lurt å studere osv. Hvordan lage mat som er god, rimelig næringsrik og hvilken gjeld må prioriteres nedbetalt først

 

Mulig. Jeg er ikke fra en fattig familie selv , men jeg har aldri fått den hjelpen du snakker om. Nei, alle vil ikke gi eller låne egne barn penger til tannlegen. Virker som folk i min familie tror at man får servert alt av nav , og vi bor jo i verdens beste velferdsstat, så Nope. Fordelen med og ikke være fra en fattig familie er jo at gjerne på et tidspunkt arver og kommer seg ut av fattigdom, det er jo en annen sak. 
ja, jeg vet ikke om det og få veiledning med penger og lage rimelig næringsrik mat er noe man får best fra fattig eller ressurssterk familie. Jeg har ikke fått noe slikt, det er null forståelse. Og gjøre egne erfaringer og lese seg opp kan jo alle gjøre. Jeg fikk ingen hjelp når jeg var syk, det er jo bare og gå på nav, og om jeg ikke orket og ta buss til familieselskap  er det jo bare og ta taxi? Det er jo det andre gjør, og noe må man jo unne seg? 
så jeg som har vært fattig, og fortsatt ligger under snittet i Norge er jo mye bedre rustet til og gi råd om og lage rimelig og næringsrik mat og hvilken gjeld man må prioritere og få nedbetalt først, enn folk som aldri har hatt lån eller måttet tenke på pris? Jeg blir helt sjokkert over forbruk og sløsing i min egen familie , så har helt omvendt erfaring . 

[Kvittre]

mitch92 skrev (21 minutter siden):

Nei det var noen helt andre som skrev de gikk en uke uten mat.  Jeg sa bare at det ikke høres usannsynlig ut. For man kan fint overleve uten mat en uke men er jo ekstremt ukomfortabelt. 

Jeg syns bare det er påfallende at det i denne tråden dømmes så hardt at et fattig par tok opp forbrukslån og så kommer du og lurer på hvis de var sultne hvorfor tok de ikke opp forbrukslån (den som hadde fått en uke uten mat). Og så skriver du og at det ikke er lurt med forbrukslån... Altså den fattige dømmes uansett 

Ah, ok beklager. 
jeg er uenig da. Ja, man kan fint overleve en uke uten mat , mye lenger også, men om du ikke gjør det riktig med elektrolytter ,salt og mineraler ( altså en gjenomført dyr faste )  vil en bli svimmel og desperat, så en student som skal være våken og sitte se på at andre spiser uten og be om og få en bit.. tror ingenting på det . Hadde spist gress før det gikk en uke. Eller stjålet mat. Det er uansett ikke nødvendig i Norge, selvom fattigdom er reelle og en vil unngå forbrukslån. Kan plukke opp mat fra gaten når en blir svimmel, ser dobbelt, og helt desperat. Så sånn sult har vi ikke her. 

[mitch92]

Kvittre skrev (Akkurat nå):

Ah, ok beklager. 
jeg er uenig da. Ja, man kan fint overleve en uke uten mat , mye lenger også, men om du ikke gjør det riktig med elektrolytter ,salt og mineraler ( altså en gjenomført dyr faste )  vil en bli svimmel og desperat, så en student som skal være våken og sitte se på at andre spiser uten og be om og få en bit.. tror ingenting på det . Hadde spist gress før det gikk en uke. Eller stjålet mat. Det er uansett ikke nødvendig i Norge, selvom fattigdom er reelle og en vil unngå forbrukslån. Kan plukke opp mat fra gaten når en blir svimmel, ser dobbelt, og helt desperat. Så sånn sult har vi ikke her. 

Jeg tror de som går så lenge uten mat gjør det pga skam. De vil ikke være til bry og syns det er skamfullt og stå i matkø. Så kan tro på at det har skjedd sånn sett. Noen er vant til å spise lite men etter en uke ville jeg og vært rimelig desperat. 

[Hololo]

Pippi Lotta skrev (19 minutter siden):

Nei alt man sier blir ikke beskyldt for fordomer på KG. Har vært her i årevis uten å kune huske å bli beskylt for fordomer en eneste gang, så om "alt du skriver blir beskylt for fordomer" så kan du jo vurdere å gå litt i deg selv.....

Så er det fult ut lovlig å være en drit, men du MÅ ikke være det. Går helt fint an å se en dokementar om sårbare menesker som er knal tøfe og står frem i en dokunentar for å snake om et samfunsproblem uten at du MÅ delle dine tanker med ofentligheten.... (Hva har egentlig skjed med samfune når folk helt seriøst får seg til å hevde at de MÅ få dele sine refleksjoner om andre menesker helt ofentlig på internet? En gang i tiden hadde folk faktisk lit skam i sjelen, så de forsøkte å skjule at de baksnakte folk...)

Uanset det mest fasinerende med folk som mener de MÅ få skrive drit om andre folk på internet, er at de fremstår nesten fornærmet når folk påpeker at drit er drit. Du har lov og skrive hva du vil om meneskene som er tøfe nok til å delle om sin vanskelige situasjon, akurat som at jeg har lov til å skrive det jeg vill om det du skriver. Din anonyme bruker på KG har ikke mer beskytelse en navngite menesker. 

 

 

meg og deg har tydeligvis helt forskjellige syn på hva jeg skrev.
Men det er greit, jeg beklager.

[Perfume]

Det er ganske mye som er anderledes hvis man ryker utpå.. 

F.eks hvis man har anmerkninger, vil man ikke få billigere tlf regning eller forsikringer eller internett.. Man må kanskje betale for et år på forskudd! Ikke kan man bytte til billigere strømselskap, osv osv. 

Det ER synd på mange fattige i Norge  uavhengig om de har unnet seg en BURN eller om de har tatovering, eller om de har fått seg forbrukslån for å overleve ( med ville renter). Er man desperate så skjer det ting. Ikke alle har noen som kan ( eller vil) hjelpe. 

Man skal ikke se ned på fattige. Å sitte i den stolen kalt fattig idag er ingen spøk. Daglig antagelig bekymringer og angst, det kan bli så mye negativt at noen faktisk ender livet av den grunn. 

Dette burde ikke vært et tema her i Norge. Punktum. 

[Lord Friendzone]

Selv er jeg ufaglært, og etterhvert som kravet til formalkompetanse har blitt stadig høyere, har jeg altså fått mer begrensede valgmuligheter i jobbverdenen. Samtidig er jeg en singel og barnløs mann, og har dermed mindre utgifter enn de fleste. Jeg har også opplevd et markant oppsving i min økonomiske situasjon, som har gått helt på tvers med at folk flest har fått dårligere råd.

Min brutto fastlønn er på drøye 700.000 i året, i tillegg til at jeg har gode muligheter til å spe på med ekstrajobbing. Når vi snakker om Seltzers dokumentarer er det nærliggende å trekke paralleller til hans tidligere dokumentarserie - "UXA" - som viste store kontraster mellom USA og vårt land.

Det jeg til nå har oppfattet som den største karrieremessige forskjellen mellom Norge og USA, er at her i landet har man (i hvert fall inntil nylig) kunnet leve et godt liv selv på minstelønn. En annen viktig forskjell er at i Norge kan de fleste oppnå høyere utdanning bare de jobber flittig på skolen, noe som er utenfor rekkevidde for mange i USA. Høyere utdanning koster mye der borte, og lønnsnivået er veldig lavt for de som ikke har råd til høyere skolegang.

Min relative suksess i arbeidsmarkedet, tross dårlige forutsetninger, innser jeg er mest et resultat av flaks. Serien vil jeg følge med stor interesse, da den berører et viktig og aktuelt tema. Det er trist å høre om norske familier som ikke klarer å håndtere sine faste utgifter, og ikke tar seg råd til å få så mange barn som de ønsker.

[Lulisa]

Kvittre skrev (3 timer siden):

Ah, ok beklager. 
jeg er uenig da. Ja, man kan fint overleve en uke uten mat , mye lenger også, men om du ikke gjør det riktig med elektrolytter ,salt og mineraler ( altså en gjenomført dyr faste )  vil en bli svimmel og desperat, så en student som skal være våken og sitte se på at andre spiser uten og be om og få en bit.. tror ingenting på det . Hadde spist gress før det gikk en uke. Eller stjålet mat. Det er uansett ikke nødvendig i Norge, selvom fattigdom er reelle og en vil unngå forbrukslån. Kan plukke opp mat fra gaten når en blir svimmel, ser dobbelt, og helt desperat. Så sånn sult har vi ikke her. 

Det var jeg som skrev at jeg som student noen ganger gikk en hel uke uten mat. Presiserte også at jeg er av generasjonen hvor spiseforstyrrelse var vanlig i tenårene, så jeg var vant med å gå én uke nå og da på kun vann. Noen ganger gjennom studietiden endte jeg opp med å gå fem-seks-syv dager helt uten mat rett og slett fordi det ikke var smuler igjen i matskapet mitt. Ventet bare på tålmodig som mulig på neste runde med stipend og lån, var ikke verre enn det.

Men én gang gikk det virkelig ille. Jobbet litt deltid i dagligvarehandel ved siden av studiene og praksisen, men det ble plutselig streik i transportbransjen. Det gjorde at vi ikke fikk ferskvarer, og min stilling i ferskvareavdeling måtte permitteres. Denne streiken dro inn i sommerferien, akkurat da jeg faktisk skulle jobbe mer og virkelig trengte pengene for å kunne betale husleien, men plutselig hadde jeg ingenting. Studielån opphører om sommeren, og lønn fikk jeg ikke. Var raka blakk. Klarte å skrape sammen noen tusenlapper slik at jeg kunne leie et bittelite rom i et kollektiv hvor jeg hadde ei venninne. Var så blakk at jeg ikke hadde råd til å kjøpe dusjsåpe, så jeg stjal litt (så lite som mulig) fra de andre, og venninnen min konfronterte meg med det etter noen uker. Aldri følt meg så fattig og langt nede. Turde ikke fortelle henne da at jeg ikke spiste hver dag. Redningen var da jeg fikk kyssesyken og ble innlagt på sykehuset. Fikk servert suppe og brød og slukte i meg hver dråp av den suppa. Og da jeg kom ut av sykehuset begynte jeg å date en fyr bare for å få tilgang på mat og tak over hodet en stakket stund *flaut*. Ordnet seg etterhvert da streiken var over, jeg fikk begynne å jobbe igjen, studielånet kom inn i august og jeg bestemte meg for å aldri gå sulten en sommer igjen.

[Kvittre]

Lulisa skrev (20 minutter siden):

Det var jeg som skrev at jeg som student noen ganger gikk en hel uke uten mat. Presiserte også at jeg er av generasjonen hvor spiseforstyrrelse var vanlig i tenårene, så jeg var vant med å gå én uke nå og da på kun vann. Noen ganger gjennom studietiden endte jeg opp med å gå fem-seks-syv dager helt uten mat rett og slett fordi det ikke var smuler igjen i matskapet mitt. Ventet bare på tålmodig som mulig på neste runde med stipend og lån, var ikke verre enn det.

Men én gang gikk det virkelig ille. Jobbet litt deltid i dagligvarehandel ved siden av studiene og praksisen, men det ble plutselig streik i transportbransjen. Det gjorde at vi ikke fikk ferskvarer, og min stilling i ferskvareavdeling måtte permitteres. Denne streiken dro inn i sommerferien, akkurat da jeg faktisk skulle jobbe mer og virkelig trengte pengene for å kunne betale husleien, men plutselig hadde jeg ingenting. Studielån opphører om sommeren, og lønn fikk jeg ikke. Var raka blakk. Klarte å skrape sammen noen tusenlapper slik at jeg kunne leie et bittelite rom i et kollektiv hvor jeg hadde ei venninne. Var så blakk at jeg ikke hadde råd til å kjøpe dusjsåpe, så jeg stjal litt (så lite som mulig) fra de andre, og venninnen min konfronterte meg med det etter noen uker. Aldri følt meg så fattig og langt nede. Turde ikke fortelle henne da at jeg ikke spiste hver dag. Redningen var da jeg fikk kyssesyken og ble innlagt på sykehuset. Fikk servert suppe og brød og slukte i meg hver dråp av den suppa. Og da jeg kom ut av sykehuset begynte jeg å date en fyr bare for å få tilgang på mat og tak over hodet en stakket stund *flaut*. Ordnet seg etterhvert da streiken var over, jeg fikk begynne å jobbe igjen, studielånet kom inn i august og jeg bestemte meg for å aldri gå sulten en sommer igjen.

Høres helt vilt ut. Ikke det med husleien, men mat og dusjsåpe. Er denne historien sann går det jo på vilje. Du kunne ha hentet såpe på et offentlig toalett og hadde du plukket opp en tomflaske som lå foran føttene dine kunne du kjøpt noe mat. Bare et av mange eksempler på hva du kunne gjort. Hva gjorde du hele sommeren? Satt inne og ventet på et jobbtilbud ? Var du syk da og siden du ikke fikk en annen sommerjobb? Hvorfor fikk du ikke noe penger av nav denne sommeren om du var syk eller permittert? 
tak over hodet derimot, du er ikke den første og siste som dater for tak over hodet. Tak over hode er dyrt og et reelt problem i Norge som bare vokser. 

[Lulisa]

Kvittre skrev (9 minutter siden):

Høres helt vilt ut. Ikke det med husleien, men mat og dusjsåpe. Er denne historien sann går det jo på vilje. Du kunne ha hentet såpe på et offentlig toalett og hadde du plukket opp en tomflaske som lå foran føttene dine kunne du kjøpt noe mat. Bare et av mange eksempler på hva du kunne gjort. Hva gjorde du hele sommeren? Satt inne og ventet på et jobbtilbud ? Var du syk da og siden du ikke fikk en annen sommerjobb? Hvorfor fikk du ikke noe penger av nav denne sommeren om du var syk eller permittert? 
tak over hodet derimot, du er ikke den første og siste som dater for tak over hodet. Tak over hode er dyrt og et reelt problem i Norge som bare vokser. 

Offentlig toalett? Hvor da hen, på nærmeste bensinstasjon? Tok meg bare friheten til å "låne" litt av dem jeg bodde i kollektiv med, med tanke på at jeg skulle kjøpe inn med én gang jeg fikk inn penger igjen. 

Jeg var jo ansatt et sted, i en jobb jeg trivdes godt i, ingen av oss i vår bransje sin skyld at transportbransjen streiket. Visste aldri når streiken skulle ta slutt, gikk jo bare og ventet på å komme tilbake til jobb. Skulle nesten tro du selv ikke vet hvordan streik fungerer?

Nav visste jeg faktisk ikke hva var, tro det eller ei. Kom fra et oppvekstmiljø hvor Nav aldri har vært nevnt, så som ung student hadde jeg ikke peiling på hvilke rettigheter jeg hadde. Da jeg ble syk med kyssesyken visste jeg ikke engang at det kunne være lurt å gå til legen med én gang; dro meg dit da det var så ille at jeg ikke klarte å svelge lenger. Kan vel innrømme at min første sommer alene i en by langt hjemmefra ikke var den aller beste. Ingen av mine forekdre hadde gitt meg noe som helst heads up på hvordan jeg skulle takle ting. Men jeg taklet det jo greit og lever et romslug liv i dag, 20 år senere:)

[Ella-2]

AnonymBruker skrev (På 6.8.2025 den 18.46):

Så langt har jeg kun sett ett klipp på fb fra nrk, der en jente snakker om at hun skjønte de var fattig når faren ikke hadde råd til å kjøpe prinsessekjolen hun så i leketøysbutikken til karneval i bhg. Den scenen er bare et godt eksemepel på at det folk mener er fattigdom ikke er fattigdom i det hele tatt. Det handler om elendige prioriteringer, helt feil fokus og helt feil oppfattelse av hva det vil si å være fattig. At et barn ikke får alt de har lyst på er ikke fattigdom, ei heller at man drømmer om noe mer eller har lyst å gi barna mer enn pengene rekker til. Det må snart tas en offentlig debatt på hva man egentlig kan forvente at det offentlig skal stille med, hvor mye ansvar folk må ta for eget liv og ikke minst egen barneproduksjon. Fattigfolk som spyr ut unger er selv skyld i at de ikke har råd til ditt og datt, ungene må leve med foreldrenes valg, og da må de fader meg slutte å grine på tv for å få sympati når de ikke kan ta konsekvensen av det de har gjort. 

Anonymkode: 15cbf...a98

Fattigdom må ses i forhold til hvordan levestandarden er her i landet. Hvis en forelder i Norge aldri har råd til å kjøpe inn en ting/leke til barnet sitt, blir nok vedkommende regnet som fattig. Og barnet vil merke det. Dette handler ikke om å få alt man peker på….

[Fru Uperfekt]

VetAlt skrev (På 6.8.2025 den 19.32):

I den nye serien treffer vi et par i slutten av 20-årene. Begge jobber fulltid. Samlet inntekt er 600 000 i følge Seltzer. Dette kan umulig stemme hvis begge jobber fulltid. Går noen av dem i lære?

Jeg jobber selv i matbutikk og har 41000 brutto i mnd. Med andre ord er det noe som ikke stemmer her. Vi kunne også se tatoveringer på dama. Her handler det nok om prioriteringer. 

De sa jo de hadde prioritert feil før.

Tatoveringer varer i mange år og kan være tatt feks når hun var 18-19

[Fru Uperfekt]

Tattpåhalmen skrev (På 6.8.2025 den 23.41):

Haha. Du vet da ingenting om hvor lite jeg vet om fattigdom. At du kommer med din egne lille anekdote som bevis for et poeng gjør ikke særlig inntrykk på min oppfatning er jeg redd.

 

Dere begge ønsker å repetere denne evige myten om at bedriten usunn mat er så mye billigere enn ordentlig mat. Dette stemmer ikke, i alle fall ikke all mat. En kilo poteter er ikke dyrere enn frosne pommes frites. Det er kanskje mye lettere og deiligere å steke pommes frites men der stopper det. Jeg vet ikke hvorfor du sammenligner laksefilet med frosne hamburgere. Kan informere om at feks. frossen sei er billigere enn frosne hamburgere, ref oda. Du kan få 400 gram sei, en halv kilo frossen brokkoli, og et par kilo poteter til 100kr. Dette er bare et raskt eksempel jeg fant nå. Så denne myten om at folk som er fattige bare har råd til drittmat kan dere bare legge vekk.

 

Jeg er derimot ikke i tvil om at mange med lav inntekt gjerne er tilbøyelige til å velge raske, enkle løsninger. Men det syns jeg ikke tar noe bort fra mitt originale poeng.

Seriøst, bare 1 kg poteter av billigste sort er nærmere 30kr kg

[roxy80]

mitch92 skrev (På 6.8.2025 den 18.00):

Noen som har sett første episode av serien enda? Vil for det første si at jeg syns det er tragisk at landet vårt går i den retningen det gjør med flere og flere som sliter med å få endene til og møtes. Blir oppriktig lei meg når jeg ser veldedige organisasjoner må velge bort enslige fordi de ikke har nok mat og må gi de til barnefamiliene. Matprisene, strømprisene og leieprisene har jo gått kraftig opp. Men lønningene har absolutt ikke gått opp i samme stil...

Men stusser litt på paret i starten. Hvordan kan to stk som jobber fulltid tjene 600 000 kroner i Norge? Jeg har søkt opp minstelønn for BPA I året og det er 403 000 kroner. For all del ikke mye penger, men det vil da si at partner må tjene 200 000 kroner? Det får ikke jeg til å stemme. En eller av begge av de jobber kanskje 80% ikke at jeg dømmer det. Vanskelig å få stillingen man vil og ufrivillig deltid eksisterer. Og skjønner godt at 600 000 i året ikke strekker til i Tromsø. Blitt ufattelig dyrt pga Airbnb, turisme og i tillegg så er det studentby.

Nå har jeg ikke lest hele denne tråden så mulig det har blitt nevnt før. Men rett før det ble sagt at paret tjente 600000kr i året så sa de også en sum som var fattigdomsgrensen for par i Norge og den summen var etter skatt. Så kanskje 600000kr var etter skatt for dette paret som begge jobbet 100%?

[Vålull]

Synes de kunne intervjuet de som kanskje bare har 250 tusen i året… 

[Lulisa]

Vålull skrev (3 timer siden):

Synes de kunne intervjuet de som kanskje bare har 250 tusen i året… 

Enig. Folk på f eks minstesats uføretrygd. Utrolig vanskelig å leve på med mindre man har en partner som tjener langt mer.

[NakenPanda]

Var egentlig skuffet av første episode, ganske dvaske greier spesielt paret fra Tromsø som åpenbart ikke var "fattige".

Jeg har gått forbi kirka på Grønland en del ganger ved utdeling av mat, julemat/gaver og det snakkes stort sett bare russisk/ukrainsk der (kvinner som er født på 80-90 tallet si Ukraina snakker godt russisk av naturlige årsaker), så dette behovet for mat/ting er helt ut av proporsjoner mhp norske "fattige", men ukrainerne er jo ikke akkurat rike heller.

Satser på at det kommer bedre episoder.

 

[Gjest Lars1009]

AnonymBruker skrev (På 6.8.2025 den 18.03):

Har ikke sett serien (enda), men at et par som begge jobber fulltid har 600 000,- i brutto årslønn til sammen er fullstendig urealistisk. 

Anonymkode: fc994...bfb

Det er netto. Utbetalt.

[Krokenguri]

Real Virtuality skrev (På 6.8.2025 den 19.31):

Har en mistanke om at programmet blir fullt av "fattige" som har "dårlig råd" pga høyt forbruk av snus, alkohol, sydenturer og annen unødvendig luksus. 

De virkelig fattige (som det også er mer enn nok av i Norge) har neppe ressurser til å stille opp i et sånt program. Enten ønsker de ikke eksponeringen selv, ellers syns ikke NRK de er interessante nok. Eventuelt har de ikke tid/penger nok til å stille opp. 

 

Synd du ikke ser virkeligheten  i dette her. 

[Skogstrolle]

Da jeg gikk på barneskolen for snart 50 år siden, så grua jeg meg til å spørre om jeg fikk med penger til "melkelapper". Jeg visste at vi hadde lite penger 😌