Midtlivssorg

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hvor denne skulle postes men - jeg er i tidlig 40-årene nå og har det siste året gått til dels rett inn i en midtlivssorg. Det verste er at alt forandres rundt meg, og alt det kjente i form av familie forsvinner. Mistenker at jeg har autisme mist oppi alt dette, jeg har siden jeg var barn slitt med når trygghet i form av personer og sted endres. Jeg har bare mine foreldre igjen av familie og har ikke fått familie selv, og at de endres og blir eldre er vondt å innse.
Livet er over sånn jeg kjente det, og alle gode minner er tilbakelagt. Alt naivt håp forsvant egentlig når jeg ble 39. Føler meg død på innsiden og likegyldig. Har ikke så mye gående for meg ellers, faktisk ingenting. Arbeidslivet har vært vanskelig med situasjoner som har brutt meg ned, og ingen sosiale relasjoner pga autismen.
Rart at livet fremover egentlig bare er år for år nærmere døden. Et slags veldig langt venterom.

Ønsker gjerne å høre andres erfaring om dette temaet.

Anonymkode: 83eb9...396

[AnonymBruker]

Er ti år eldre enn deg, men kjenner meg litt igjen i det du skriver.

De siste 7 årene har vært veldig dramatisk i min familie. Skilsmisse, sykdom, flere dødsfall, krangel om arv m.m.

Hele familiestrukturen har smuldret opp. Før var min mor limet i familien, men etter at hun døde så har jeg lite kontakt med øvrig familie.

Jeg har også blitt flat og nesten empatiløs etter alle påkjenningene. Vil helst ikke ha noe med folk å gjøre, er lei av konflikter og styr. 

Har ikke barn selv, men har heldigvis en snill samboer og en jobb. Det bidrar til en slags normalitet for min del.

Nå tar jeg meg i å tenke at "er det noen vits i å gjøre dette, jeg er jo uansett død om 30 år!" Kjenner at kroppen ikke er den samme som før, blir raskere sliten og ulike "vondter" slipper ikke taket. Det er en daglig påminnelse om at alderdommen kommer, dag for dag. 

Livet ble ikke som jeg hadde sett for meg, men jeg har heldigvis klart å kutte bånd til usunne relasjoner. Det er en befrielse i seg selv. Også prøver jeg å ha fokus på å gjøre ting som gir MEG noe. Det kan f.eks. være å gjøre hagearbeid med radioen på i bakgrunnen eller "nerde" på slektsforskning. 

Sammenlignet med mange andre på min alder har jeg nok et veldig rart/annerledes liv, men vi har ikke annet valg enn å gjøre det beste ut av tiden vi har? For "det bli læng å vårrå dau!" for å sitere Bjarne Brøndbo. 

Anonymkode: 239a8...bad

[AnonymBruker]

Henger meg på her.

Alle de gamle i slekten døde før jeg var 22, så var i 15 begravelser bare da.

Er nå i midten av 50 årene og har slitt med rygg/nakke pga svangerskap og kollisjon siden jeg var drøyt 30, men har trent og holdt det i sjakk med behandling.

Samboer fikk kreft i 2021, jeg fikk covid i 2022 og endte opp utmattet og ute av arbeidslivet og året etter dør samboer. 

I år har jeg skadet synet på det ene øyet for alltid, og har fått artrose i tærne og vondt for å gå.

Rundt meg har jevnaldrende fått kreft, men heldigvis ikke uhelbredelig, syke foreldre og de fleste av vennene til mine foreldre har også gått bort.

Alle har nok med seg selv og det sosiale livet er på halv åtte.

Minimal kontakt med søsken og konflikter i lange baner.

Anonymkode: 3ecb9...730

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Henger meg på her.

Alle de gamle i slekten døde før jeg var 22, så var i 15 begravelser bare da.

Er nå i midten av 50 årene og har slitt med rygg/nakke pga svangerskap og kollisjon siden jeg var drøyt 30, men har trent og holdt det i sjakk med behandling.

Samboer fikk kreft i 2021, jeg fikk covid i 2022 og endte opp utmattet og ute av arbeidslivet og året etter dør samboer. 

I år har jeg skadet synet på det ene øyet for alltid, og har fått artrose i tærne og vondt for å gå.

Rundt meg har jevnaldrende fått kreft, men heldigvis ikke uhelbredelig, syke foreldre og de fleste av vennene til mine foreldre har også gått bort.

Alle har nok med seg selv og det sosiale livet er på halv åtte.

Minimal kontakt med søsken og konflikter i lange baner.

Anonymkode: 3ecb9...730

Glemte overgangsalder plager som har forandret både utseendet og psyken. Tåler dårlig hormoner, så det kan jeg ikke bruke.

Anonymkode: 3ecb9...730

[AnonymBruker]

Har det litt likt. Forstår deg godt.

Anonymkode: fb317...a06