20 år og gravid…

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Fra naturens side er kvinnens kropp laget til å få barn i denne alderen; at man idag får barn mye senere, fører både til utslitte foreldre som ikke lenger har ungdommelig energi og overskudd - og barn med problemer som følge av dette.

Det er ikke så moro å være 14 når foreldrene er 54 og snart nærmer seg pensjonsalder.

Anonymkode: 72232...87c

Hva babler du om? De fleste i min omgangskrets fikk siste ved ca 40. Finnes ikke sliten. Føler generelt jeg mestrer mye mer nå enn i 20-årene; mindre søvn, er sterkere da jeg har hatt PT i en årrekke, kan mer om kosthold, og ikke minst har jeg en mental trygghet jeg bare kunne drømme om tidlig i 20 årene.

Om du føler det slik som du beskriver her er det på tide å ta grep om eget liv. 

Og de fleste på 14 vil ha foreldre i 50-årene i by. Det er de med unge foreldre som skiller seg ut

Anonymkode: c423b...f03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Da er det merkelig at generasjonen med barn som vokste opp med mødre som fikk barn tidlig i 20-årene har klart seg mye bedre i livet, mens ungene til eldre foreldre haster til psykologen og har en lang rekke diagnoser.

Sannsynligheten for at et barn vil bli født som et frisk barn, er betydelig større om moren er 22 enn om hun er 40.

Anonymkode: 72232...87c

Hva med farens alder? Eller er det bare kvinnene som oppdrar barna, og som derfor må være i sine pure ungdom? 

Anonymkode: d472e...707

[AnonymBruker]

For å svare på HI;

Jeg visste for egen del at jeg ville ha store problemer med å ta en abort. For meg var det derfor dobbel prevensjon så lenge jeg bare datet, og tidlig i forhold, og pinlig nøyaktighet med p-piller. Men tror jeg hadde klart å ta abort om jeg stod der gravid uten en solid mann. 

Traff han jeg nå har vært gift med i over 20 år. Jeg forstod det var rett, og enda viktigere enn det; at han var dønn solid og en veldig god mann. Så da sa jeg at om uhellet var ute ville nok abort ikke vært aktuelt, selv om vi fortsatt var studenter. Og han sa det var et valg han ville at skulle være opp til meg. Og gradvis forsvant frykten for at uhellet skulle være ute. 

Og det gikk 15 år uten et eneste uhell, så frykten var helt unødvendig. 

Anonymkode: c423b...f03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Sannsynligheten for å få et barn med eksempelvis Downs syndrom:

20-årene: 1 av 1500 fødsler.
35-årsalderen: 1 av 400 fødsler.
40-årsalderen: 1 av 100 fødsler.
Over 45 år: 1,6 av 100 fødsler.

Altså er det 15 ganger så større sannsynlighet for å få et barn med Downs hvis moren er 22 enn om hun er 40, og det er mye.

Det hjelper ikke om foreldre er etablerte og har god råd så lenge barnet blir født med noe det må leve med resten av livet fordi foreldrene egentlig var for gamle til å få barn.

Anonymkode: 72232...87c

Dette må da være helt utdaterte, mulig teoretiske, tall. 

Fra midt i 30 årene blir man jo grundig fulgt opp, og de fleste velger jo abort. 

Alle jeg vet om som har fått barn med downs var i 20-årene, og det kom som en stor overraskelse - da ingen hadde radaren ute for at noe kunne være galt på kontroller, og slik. 

Anonymkode: c423b...f03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Sannsynligheten for å få et barn med eksempelvis Downs syndrom:

20-årene: 1 av 1500 fødsler.
35-årsalderen: 1 av 400 fødsler.
40-årsalderen: 1 av 100 fødsler.
Over 45 år: 1,6 av 100 fødsler.

Altså er det 15 ganger så større sannsynlighet for å få et barn med Downs hvis moren er 22 enn om hun er 40, og det er mye.

Det hjelper ikke om foreldre er etablerte og har god råd så lenge barnet blir født med noe det må leve med resten av livet fordi foreldrene egentlig var for gamle til å få barn.

Anonymkode: 72232...87c

Den relative risikoøkningen (økning x antall ganger) er ikke så viktig for hver enkelt kvinne, men den absolutte risikoen er. Og selv over 45 år er altså risikoen bare 1,6%, dvs mer enn 98% sjanse for å IKKE få et barn med Downs. Dessuten fødes de fleste barn med Downs av yngre kvinner, siden de får flest barn og ikke har hatt tilgang på screeningundersøkelser. 

Anonymkode: e818b...07f

[AnonymBruker]

Spørs jo helt på livssituasjonen da. 
Fikk min første som 20 åring med ungdoms kjæresten. Hadde vært sammen i 6 år, samboere, hadde leilighet og stabil/god inntekt, bil og det jeg følte måtte være på plass før jeg ville sette barn til verden. For å lage tilværelsen best mulig i babytiden og det som måtte komme. Man vet aldri hva man går til. 

Anonymkode: 761da...a2c

[Brunello]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hva babler du om? De fleste i min omgangskrets fikk siste ved ca 40. Finnes ikke sliten. Føler generelt jeg mestrer mye mer nå enn i 20-årene; mindre søvn, er sterkere da jeg har hatt PT i en årrekke, kan mer om kosthold, og ikke minst har jeg en mental trygghet jeg bare kunne drømme om tidlig i 20 årene.

Om du føler det slik som du beskriver her er det på tide å ta grep om eget liv. 

Og de fleste på 14 vil ha foreldre i 50-årene i by. Det er de med unge foreldre som skiller seg ut

Anonymkode: c423b...f03

Det du skriver om form er en sannhet med ganske store modifikasjoner. Eldre gravide blir eksempelvis oftere sykmeldt enn yngre. Og dette gjelder alle gravide. Når man i tillegg vet at det er kvinner som jobber på kontor (altså de med fysisk lettest jobb) som oftest blir gravide sent, er forskjellene egentlig enda større enn tallene viser. Såfremt man ikke endrer livsstil etter passert 30, tror jeg de fleste er i bedre fysisk form når de er i 20-åra enn senere.

Mange 14-åringer vil ha foreldre i 50-årene i byene, men mange vil ha yngre foreldre også. 

[AnonymBruker]

Brunello skrev (1 minutt siden):

Det du skriver om form er en sannhet med ganske store modifikasjoner. Eldre gravide blir eksempelvis oftere sykmeldt enn yngre. Og dette gjelder alle gravide. Når man i tillegg vet at det er kvinner som jobber på kontor (altså de med fysisk lettest jobb) som oftest blir gravide sent, er forskjellene egentlig enda større enn tallene viser. Såfremt man ikke endrer livsstil etter passert 30, tror jeg de fleste er i bedre fysisk form når de er i 20-åra enn senere.

Mange 14-åringer vil ha foreldre i 50-årene i byene, men mange vil ha yngre foreldre også. 

Hva skjer med at alle bare trekker statistikk ut av lufta i denne typen tråder? 

Anonymkode: c423b...f03

[Brunello]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva skjer med at alle bare trekker statistikk ut av lufta i denne typen tråder? 

Anonymkode: c423b...f03

Man googler og skriver det en har funnet ut.

[Ny Bruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hva hadde dere gjort om dere var gravide i tidlig 20-årene?

Og å bo i studentbolig/hjemme/kollektivt?

 

Anonymkode: 66797...ccd

Hadde blitt samboer med barnefaren, evt. forlovet oss/giftet oss. Ellers ikke noe krise. Dette er en fin alder å bli mamma.

[Majer]

Jeg ville automatisk tenkt man er en del av eliten. Hadde lett betalt en million kroner for å få barn

[HMK]

Jeg var 21 da jeg ble gravid første gang. Det går helt fint. Du er voksen. Det er ikke tidlig å bli mamma i starten av 20-årene. Det er tvert imot nettopp da det er meningen man skal få barn. 

[AnonymBruker]

Jeg var 39 da jeg fikk sønnen vår. Var ufyselig sprek og frisk gjennom hele svangerskapet. Har hatt energi til å følge opp det som skal følges opp. I dag er han 19 og bor for seg selv. (Følger fortsatt opp, naturligvis)

Kunne jeg ha fått barn tidligere, ville jeg nok valgt det, uten at jeg har gode grunner. Men sånn ville det seg bare ikke.

Anonymkode: c1d4a...834

[AnonymBruker]

Fikk min først da jeg var 22. Gikk første året på studiet. Planen var å bo hos mamma under studietiden men valgte å kjøpe eget nybygg da jeg fant ut at jeg var gravid. Var helt knall alder å få ungen på. Mye verre nå når jeg er 32😅

Anonymkode: e15ef...228

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt abort. Å vær ung mor er ikke det livet jeg hadde ønsket for meg selv. Jeg hadde gått glipp av så utrolig mye som er viktig for meg om jeg hadde gjort det. Jeg fikk første som 31 åring, det var helt perfekt. 

Anonymkode: c1dd3...a08

[AnonymBruker]

Jeg var 23 år da jeg fikk barn. Det var tidlig, selv for 25 år siden. De aller fleste var nærmere 30 år. Men det var ikke SÅ tidlig. 20 år er litt skummelt tidlig, fordi det skjer så mye de første årene i hjernen. Man har jo ikke helt fått konsekvenstenkningen på plass enda. Den kommer ikke før litt ut i 20 årene. Jeg tenker vel at første del av 20 årene da skal du først finne litt ut av deg selv. Men det går jo stort sett bra...

Fordelen ved å få i 20 årene er at du fint tåler litt mindre søvn, og man tar kanskje ting litt på mer strak arm. Jeg hadde ikke noen sånne store forventninger på hvor dyre baby-greier jeg skulle ha. Det var brukt vogn, klær jeg fikk, brukt og ny, og en liten vaskebalje, og en sånn skiftemadrass. Jeg og far var unge og vi hadde masse overskudd. Vi hadde unge bestreforeldre. De var vel i slutten av 40 årene alle sammen. Ungen hadde oldeforeldre og til og med en topp-oldemor. Vi hadde tanter og onkler, der noen bodde hjemme, og det var morsomt å komme meg hjem med baby til de unge onklene. 

Det var jo første barnebarn, oldebarn og tippoldebarn, så det var stor stas og vi hadde liksom familien rundt oss. Det verste var vel kanskje vår egen umodenhet, og at vi nok fint kunne vært litt mer moden med hverandre i forholdet. Samtidig hadde vi ingen problemer med å sette barnet for alt. Så var det jo litt sjonglering i forhold til utdannelse, bolig osv...men vi fikk jo det også til. 

Anonymkode: e6a64...cba

[AnonymBruker]

Var 20 år og i gang med første år i en bachelor da jeg ble gravid. Tok ett års permisjon fra studiene, mottok engangsstønad. Flyttet hjem til mine foreldre som hadde en separat utleieleilighet med egen inngang for å spare penger. Gjenopptok studier etter et år, barnet i barnehage, flyttet tilbake til studiested. Kjøpte da leilighet sammen med samboer/barnefar, men kunne fint leid også. 

 

Anonymkode: 0d21c...2c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Fra naturens side er kvinnens kropp laget til å få barn i denne alderen; at man idag får barn mye senere, fører både til utslitte foreldre som ikke lenger har ungdommelig energi og overskudd - og barn med problemer som følge av dette.

Det er ikke så moro å være 14 når foreldrene er 54 og snart nærmer seg pensjonsalder.

Anonymkode: 72232...87c

Det spiller nok ingen rolle om foreldrene er 34, 44 eller 54 når en er 14 år. 

Anonymkode: 8c763...fe5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Da er det merkelig at generasjonen med barn som vokste opp med mødre som fikk barn tidlig i 20-årene har klart seg mye bedre i livet, mens ungene til eldre foreldre haster til psykologen og har en lang rekke diagnoser.

Sannsynligheten for at et barn vil bli født som et frisk barn, er betydelig større om moren er 22 enn om hun er 40.

Anonymkode: 72232...87c

Det er feil. Barn av godt voksne mødre med god utdanning og inntekt klarer seg bedre.

Anonymkode: 415ad...91e

[AnonymBruker]

Fikk barn som studenter, var 20 og 22 år. Planlagt. Bodde i leilighet fram til vi kjøpte bolig da vi ventet nr. 2. Fikk lån basert på forventet, kommende inntekt. Fullførte masterstudier, men tok 1 år permisjon med begge barna.

Syns det var veldig fleksibelt med små barn i studenttida. Jeg hadde forelesning typ 3 ganger i uka i 2 timer, lite obligatorisk, så hadde mye tid med barna. Korte dager i barnehagen.

Mannen hadde mer obligatorisk oppmøte og mer krevende studie.

Nå har begge fleksible jobber med hjemmekontor og er fortsatt mye tilstede for barna som er blitt tenåringer.

Anonymkode: d0e2e...92b