Jeg savner han sånn og kjemien vår

[AnonymBruker]

For et par år siden ble jeg kjent med en mann gjennom videospill. Det endte opp med at vi spilte daglig, i flere måneder, enkelte dager spilte vi ikke sammen, vi bare så film, tittet på youtube, så på reiser til andre land og drømte oss bort sammen. Vi hadde en kjemi jeg ikke har opplevd makan til med noen på mange år, vi lo så mye sammen, jeg hadde vondt i ansiktet av latter og smil så og si alle dagene vi snakket. 

Dessverre ønsket han å møtes, jeg turte ikke møte han, fordi jeg dessverre ikke synes godt om hvordan jeg ser ut og jeg så på det som totalt urealistisk at noe som helst ville skje mellom oss i det virkelige liv. Så jeg bare nøt vennskapet vi hadde, jeg var tydelig til han helt fra begynnelsen, at vi trolig aldri møtes. 

Plutselig en dag blokkerte han meg og ville ikke snakke med meg igjen. Ikke en ordentlig samtale, ingen avslutning, han ville ikke ha noe mer med meg å gjøre. 

Jeg har mange klipp lagret fra samtaler vi hadde av morsomme ting som skjedde osv. Jeg blir knust når jeg ser gjennom de. Denne mannen påvirket livet mitt i så stor grad, han gjorde meg så glad, fikk meg alltid til å le men så måtte alt ende sånn.  Folk vil si det er så patetisk, det er jo bare over nett, men det er vanskelig å forklare. Jeg kan ikke oppleve sånt i virkeligheten, men jeg opplevde det med han her. Og jeg er så lei meg for at han bare kunne gå ifra meg slik. 

Måtte bare få det ut et sted, det er sjeldent du blir kjent med mennesker som har akkurat samme humor, som man ler så mye med og har det så gøy sammen med. Men han ville mer, jeg kunne ikke innfri, og da ble det sånn. Jeg hadde skuffet han uansett i det virkelige liv. 

 

Anonymkode: 97639...24d

[AnonymBruker]

Så utrolig trist. Vet du det ekte navnet hans?

Anonymkode: ddad6...c92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Så utrolig trist. Vet du det ekte navnet hans?

Anonymkode: ddad6...c92

Ja. Men han skrev at han angret på å bli kjent med meg. Så det er ikke noe poeng i å ta kontakt. Dessuten "dumpet" han meg på en grusom måte og jeg kan nok ikke tilgi det. Og jeg tror han bryr seg veldig lite om hvordan jeg har det eller føler, han ble godt kjent med meg, så han vet hvordan jeg er og at jeg kom til å ta det tungt. 

Anonymkode: 97639...24d

[monican94]

han føler nok du dumpa han som ikke ville møte han.. 

[AnonymBruker]

monican94 skrev (27 minutter siden):

han føler nok du dumpa han som ikke ville møte han.. 

Det visste han ganske tidlig. Det var noe av det første jeg sa når jeg merket at vi begynte å snakke sammen daglig. Så han hadde muligheten da til å ikke ha noe med meg å gjøre. 

Anonymkode: 97639...24d

[AnonymBruker]

Du må jo tåle at han kutter kontakten når du ikke vil møte han.

Anonymkode: c0cb9...bd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det visste han ganske tidlig. Det var noe av det første jeg sa når jeg merket at vi begynte å snakke sammen daglig. Så han hadde muligheten da til å ikke ha noe med meg å gjøre. 

Anonymkode: 97639...24d

Men visste jo ikkje då kor sterkt vennskapet/forholdet skulle bli. 

Anonymkode: 9d1a4...e41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men visste jo ikkje då kor sterkt vennskapet/forholdet skulle bli. 

Anonymkode: 9d1a4...e41

Det er sant, men det er jo ikke gitt at ting hadde blitt det samme i det virkelige liv. 

Anonymkode: 97639...24d

[AnonymBruker]

Han skjønte vel at det ikke bar noe sted og synes kanskje følelsene ble for sterke. Bedre å kutte helt og finne seg det man ønsker enn å dyrke noe på internett du ikke kan få. Neste gang får du bare ta sjansen på å møte folk. Går det ikke så blir nok avslutningen på relasjonen uansett enklere å forholde seg til. 

Anonymkode: f235e...745

[monican94]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Det visste han ganske tidlig. Det var noe av det første jeg sa når jeg merket at vi begynte å snakke sammen daglig. Så han hadde muligheten da til å ikke ha noe med meg å gjøre. 

Anonymkode: 97639...24d

han hadde vel et håp da.. når han likte deg så godt online hadde han nok likt deg irl å men du gav han ikke tilliten til å forsøke engang.. 

får du  noe hjelp ift ditt selvbilde ? er jo veldig trist at du syns sånn om deg selv

[AnonymBruker]

Velig trist 🫂

Til senere, om du ender opp med å bli glad i en ny over nett: Føler du at det er verdt det å miste noen over noe uvisst, heller enn å bli avvist? Sorg blir det uansett.

Hva om han i verstefall ikke hadde syns du er hans visuelle smak, har du klart å enda være venner om han var åpen? Tenker om det er noe å hente, for at du skal tørre å ta sjangsen. 

Men en dag bør du for eget beste slippe noen inn. Jeg tror du ønsker båndet. Du er fin som du er, rett person ser deg. 

Anonymkode: b0818...607

[AnonymBruker]

monican94 skrev (12 minutter siden):

han hadde vel et håp da.. når han likte deg så godt online hadde han nok likt deg irl å men du gav han ikke tilliten til å forsøke engang.. 

får du  noe hjelp ift ditt selvbilde ? er jo veldig trist at du syns sånn om deg selv

Han ville aldri likt meg i virkeligheten, det handler ikke om at jeg ikke stoler på han, men at jeg er som jeg er. 

Ja har fått litt hjelp men er ikke så mye å gjøre. Det er bare vondt hele greia, jeg tenker så ofte på hvordan ting kunne vært om jeg var penere, slankere, til og med yngre da han var yngre enn meg og det hadde hjulpet på. Skjønner at personlighet betyr mye men personligheten min er ikke så bra at det gjør opp for å ikke ha utseendet med seg. 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Velig trist 🫂

Til senere, om du ender opp med å bli glad i en ny over nett: Føler du at det er verdt det å miste noen over noe uvisst, heller enn å bli avvist? Sorg blir det uansett.

Hva om han i verstefall ikke hadde syns du er hans visuelle smak, har du klart å enda være venner om han var åpen? Tenker om det er noe å hente, for at du skal tørre å ta sjangsen. 

Men en dag bør du for eget beste slippe noen inn. Jeg tror du ønsker båndet. Du er fin som du er, rett person ser deg. 

Anonymkode: b0818...607

Jeg hadde veldig gjerne ønsket å bare være vennen hans også, for romantiske følelser kommer ikke for min del med mindre jeg har møtt noen, jeg drømte jo mye om han. Men tror neppe han ønsket vennskap. Da hadde han ikke dumpet meg fordi jeg ikke vil møte han. 

Vet ikke hvordan jeg skal komme over dette. Jeg tror det går bra i noen uker, og så smeller det og jeg blir så utrolig lei meg. Så føler jeg meg patetisk som bryr meg så mye om dette. Men de aller fleste kan vel relatere til det å snakke med noen og tilbringe tid med noen som gjør dem glad og får dem til å le mye og så forsvinner dette mennesket? Hvor vondt det er. 

Jeg kommer ikke til å bli glad i noen nye over nett, jeg vil ikke oppleve det her igjen, og jeg kommer aldri til å møte noen uansett, så best å holde kontakt med nye venner litt mindre. 

Anonymkode: 97639...24d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Han skjønte vel at det ikke bar noe sted og synes kanskje følelsene ble for sterke. Bedre å kutte helt og finne seg det man ønsker enn å dyrke noe på internett du ikke kan få. Neste gang får du bare ta sjansen på å møte folk. Går det ikke så blir nok avslutningen på relasjonen uansett enklere å forholde seg til. 

Anonymkode: f235e...745

Ja jeg forstår det. Jeg vet ikke hva som er verst, at han dumpet meg slik eller at vi møttes og han ikke likte meg og ghostet etter det. For det hadde vært alternativet. 

Anonymkode: 97639...24d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Han ville aldri likt meg i virkeligheten, det handler ikke om at jeg ikke stoler på han, men at jeg er som jeg er. 

Ja har fått litt hjelp men er ikke så mye å gjøre. Det er bare vondt hele greia, jeg tenker så ofte på hvordan ting kunne vært om jeg var penere, slankere, til og med yngre da han var yngre enn meg og det hadde hjulpet på. Skjønner at personlighet betyr mye men personligheten min er ikke så bra at det gjør opp for å ikke ha utseendet med seg. 

Jeg hadde veldig gjerne ønsket å bare være vennen hans også, for romantiske følelser kommer ikke for min del med mindre jeg har møtt noen, jeg drømte jo mye om han. Men tror neppe han ønsket vennskap. Da hadde han ikke dumpet meg fordi jeg ikke vil møte han. 

Vet ikke hvordan jeg skal komme over dette. Jeg tror det går bra i noen uker, og så smeller det og jeg blir så utrolig lei meg. Så føler jeg meg patetisk som bryr meg så mye om dette. Men de aller fleste kan vel relatere til det å snakke med noen og tilbringe tid med noen som gjør dem glad og får dem til å le mye og så forsvinner dette mennesket? Hvor vondt det er. 

Jeg kommer ikke til å bli glad i noen nye over nett, jeg vil ikke oppleve det her igjen, og jeg kommer aldri til å møte noen uansett, så best å holde kontakt med nye venner litt mindre. 

Anonymkode: 97639...24d

Du er skyldig, som alle kan være, å skape et bilde av hva du tror du må bli for å bli akseptert.(Noen jobber overtid på å fortelle oss reglene også, så ikke din skyld) Damer du tenker har alt, har også usikkerheter og kan misunne ting du tenker er ufyselig. 

Vi er alle en alder, har alle en usikkerhet og skavanker. Kan alle angre senere på å la redselen over dem få hindre ting i livet, om det er flørt, fest eller bade i basseng. 

Jeg vet det er skamfullt, smertefullt, flaut om noen tror at du tror at du er bra nok, men så går dagene også og vi har ikke uenderlige mengder av dem heller. Du bærer sorg for flere allerede med å skjule deg til denne graden, å bli avvist, vil det være enden? Du blir det jo hver dag av deg.

Eller vil det fri deg til å gå videre å lete etter en ny? Jeg håper du tørr å være sårbar, det er nok av mennesker som stopper seg selv i frykt, avviser og ender opp svært ensomme og triste. 

Du kan komme tilbake å gråte med oss om det ikke går bra.

 

Ja det er helt naturlig å bli lei seg over å miste. Du er ikke patetisk i det hele tatt. 

Nå er jo sorgen og sjokket her først, men etterhvert håper jeg du tørr å våge igjen 😊 Mer en du har

Anonymkode: b0818...607

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du ønsker å være arrogant og nedlatende, Ts, men det er slik du er overfor ham nå!

Han ville møte deg fordi kjemien og tonen mellom dere var så bra og dere likte samme ting. Ikke nødvendigvis for å få et forhold, men for å møtes for å se om dere ville fortsette som venner eller som kjærester. At han hadde følelser for deg, det er tydelig. 

Men du, du har bestemt at han ikke har følelser for deg. Du har bestemt at du vet bedre enn ham hva han tenker, føler, liker.

I realiteten var det dermed også DU som dumpet ham! Du sa det ikke slik, men det var det du faktisk gjorde - i hvert fall ville de fleste ha tolket det slik. 

Du ville ikke møte ham, og med det så fortalte du ham også at du ikke likte ham godt nok. Der han ville møtes - der avviste du ham!

I et svar over her innrømmer du at du "ikke vil bli glad i noen nye" - dvs. du innrømmer at du var glad i ham. Og likevel så avviste du ham på en slik måte at du i realiteten også dumpet ham. 

Jeg synes du skal snakke med en psykolog om dette, vise psykologen denne tråden. For slik det er nå har du selv tatt på deg både en kroppslig og en følelsesmessig tvangstrøye hvor du nærmest begår psykisk vold mot deg selv og trykker ned deg selv. Dette kan du snu! Men da må du også innse at du faktisk ikke er offeret i denne historien, slik det virker som om du ønsker å fremstille det som.

Du avviste og dumpet ham når han ønsket å møte deg  etter måneder med kjempegod kontakt mellom dere. Du avviste. Og dermed var det du som dumpet ham.

Snakk med en psykolog og vis psykolog denne tråden.

Og send den mannen en unnskyldning, legg deg flat, innrømm at du sliter veldig med kropp og utseende og at du er livredd for å bli avvist av noen du er glad i, og at frykten fikk deg til å avvise ham, og at du beklager veldig om du såret ham. Fortell at du savner ham, men at du forstår om han ikke lenger vil møtes. Og om han gir deg en sjanse til - møt ham! Uansett hvordan det ev. går videre da så vil du vokse på det å konfrontere din egen angst.

Måten du gjør ting på nå fungerer ikke! Du sårer deg selv, og du sårer andre. Jeg tror egentlig ikke at du ønsker å såre andre med å avvise dem (han), men det er det du gjør. Du avviste ham først slik at du skulle slippe å bli avvist av ham. Og nå velger du å vri historien til at det var han som avviste deg på en stygg måte... Nei, han avviste ikke deg, han tok bare følgen av at du avviste ham først. 

 

Anonymkode: b417b...5d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Du er skyldig, som alle kan være, å skape et bilde av hva du tror du må bli for å bli akseptert.(Noen jobber overtid på å fortelle oss reglene også, så ikke din skyld) Damer du tenker har alt, har også usikkerheter og kan misunne ting du tenker er ufyselig. 

Vi er alle en alder, har alle en usikkerhet og skavanker. Kan alle angre senere på å la redselen over dem få hindre ting i livet, om det er flørt, fest eller bade i basseng. 

Jeg vet det er skamfullt, smertefullt, flaut om noen tror at du tror at du er bra nok, men så går dagene også og vi har ikke uenderlige mengder av dem heller. Du bærer sorg for flere allerede med å skjule deg til denne graden, å bli avvist, vil det være enden? Du blir det jo hver dag av deg.

Eller vil det fri deg til å gå videre å lete etter en ny? Jeg håper du tørr å være sårbar, det er nok av mennesker som stopper seg selv i frykt, avviser og ender opp svært ensomme og triste. 

Du kan komme tilbake å gråte med oss om det ikke går bra.

 

Ja det er helt naturlig å bli lei seg over å miste. Du er ikke patetisk i det hele tatt. 

Nå er jo sorgen og sjokket her først, men etterhvert håper jeg du tørr å våge igjen 😊 Mer en du har

Anonymkode: b0818...607

Takk..

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg tror ikke du ønsker å være arrogant og nedlatende, Ts, men det er slik du er overfor ham nå!

Han ville møte deg fordi kjemien og tonen mellom dere var så bra og dere likte samme ting. Ikke nødvendigvis for å få et forhold, men for å møtes for å se om dere ville fortsette som venner eller som kjærester. At han hadde følelser for deg, det er tydelig. 

Men du, du har bestemt at han ikke har følelser for deg. Du har bestemt at du vet bedre enn ham hva han tenker, føler, liker.

I realiteten var det dermed også DU som dumpet ham! Du sa det ikke slik, men det var det du faktisk gjorde - i hvert fall ville de fleste ha tolket det slik. 

Du ville ikke møte ham, og med det så fortalte du ham også at du ikke likte ham godt nok. Der han ville møtes - der avviste du ham!

I et svar over her innrømmer du at du "ikke vil bli glad i noen nye" - dvs. du innrømmer at du var glad i ham. Og likevel så avviste du ham på en slik måte at du i realiteten også dumpet ham. 

Jeg synes du skal snakke med en psykolog om dette, vise psykologen denne tråden. For slik det er nå har du selv tatt på deg både en kroppslig og en følelsesmessig tvangstrøye hvor du nærmest begår psykisk vold mot deg selv og trykker ned deg selv. Dette kan du snu! Men da må du også innse at du faktisk ikke er offeret i denne historien, slik det virker som om du ønsker å fremstille det som.

Du avviste og dumpet ham når han ønsket å møte deg  etter måneder med kjempegod kontakt mellom dere. Du avviste. Og dermed var det du som dumpet ham.

Snakk med en psykolog og vis psykolog denne tråden.

Og send den mannen en unnskyldning, legg deg flat, innrømm at du sliter veldig med kropp og utseende og at du er livredd for å bli avvist av noen du er glad i, og at frykten fikk deg til å avvise ham, og at du beklager veldig om du såret ham. Fortell at du savner ham, men at du forstår om han ikke lenger vil møtes. Og om han gir deg en sjanse til - møt ham! Uansett hvordan det ev. går videre da så vil du vokse på det å konfrontere din egen angst.

Måten du gjør ting på nå fungerer ikke! Du sårer deg selv, og du sårer andre. Jeg tror egentlig ikke at du ønsker å såre andre med å avvise dem (han), men det er det du gjør. Du avviste ham først slik at du skulle slippe å bli avvist av ham. Og nå velger du å vri historien til at det var han som avviste deg på en stygg måte... Nei, han avviste ikke deg, han tok bare følgen av at du avviste ham først. 

 

Anonymkode: b417b...5d7

Det har INGENTING å si at jeg kommer nå mange måneder senere og sier dette, han glemte meg garantert like raskt som han bare blokket meg. Jeg ser synspunktet du presenterer og er enig med deg, men han kunne fint ha brutt kontakten med meg uten å blokkere meg, uten å si at han skulle ønske han aldri ble kjent med meg osv. Jeg fortalte han flere ganger at han gjorde dagene mine mye bedre så han vet kjempe godt at det gjorde vondt for meg at han rev av plasteret på den måten der. Den siste meldingen hans var preget av mye sinne. Tviler på at han da vil møte meg når jeg i tillegg forteller at jeg ikke ser ut i måneskinn. 

Men som sagt skjønner hva du mener, og nei jeg ønsker ikke å såre eller være arrogant. 

Anonymkode: 97639...24d

[AnonymBruker]

Gå videre, du. Og jeg synes ikke du skal la vær å få andre venner på nett. Er mange som kun henger på nett og ikke i det virkelige liv. 

Anonymkode: a1690...6e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

 

Det har INGENTING å si at jeg kommer nå mange måneder senere og sier dette, han glemte meg garantert like raskt som han bare blokket meg. Jeg ser synspunktet du presenterer og er enig med deg, men han kunne fint ha brutt kontakten med meg uten å blokkere meg, uten å si at han skulle ønske han aldri ble kjent med meg osv. Jeg fortalte han flere ganger at han gjorde dagene mine mye bedre så han vet kjempe godt at det gjorde vondt for meg at han rev av plasteret på den måten der. Den siste meldingen hans var preget av mye sinne. Tviler på at han da vil møte meg når jeg i tillegg forteller at jeg ikke ser ut i måneskinn. 

Men som sagt skjønner hva du mener, og nei jeg ønsker ikke å såre eller være arrogant. 

Anonymkode: 97639...24d

Du såret ham tydeligvis dypt.

Det er ikke unaturlig å reagere med sinne når man føler at man blir såret og sviktet av en person man var glad i og brydde seg om. 

Du avviste ham først, i realiteten var det du som dumpet ham. At han ikke blir glad for det, det er naturlig med tanke på den gode kontakten dere hadde, som også hadde gjort at han ønsket å møte deg. 

Igjen så ser du ned på ham med dette siste svaret ditt: "Tviler på at han da vil møte meg når jeg i tillegg forteller at jeg ikke ser ut i måneskinn." Igjen så mener du altså at denne mannen du holdt kontakt med og som var så positiv ikke vet hva han vil. 

Du påberoper deg å vite hva han tenker og føler. Og hvorfor gjør du det? For å forsvare for deg selv å skyve alle som måtte bry seg om deg. For om du skyver dem fra deg, og du gjør gjør det først, så tror du at du slipper å bli såret. Og så mener du i tillegg at når du avviser og skyver andre fra deg på en slik måte, så skal de ikke ha lov til å vise sine følelser videre, for da skal de reagere slik du vil at de skal reagere, slik at du slipper å ta ansvar for både egne følelser og det du gjør mot andre.

Hvorfor er du selv nå, flere måneder etter at du avviste og dumpet ham, sint fordi han blokkerte deg etter at du avviste ham? Det er en ganske så vanlig ting å gjøre når man er blitt avvist, at man innser at da har man ikke mer å hente i det forholdet og i den relasjonen, og da kutter man kontakten. Du tok fra ham kontroll da du avviste ham. Han tok kontroll på det han kunne da han blokkerte deg, fordi han ikke ønsket kontakt med ei som avviste ham.

 

Jeg har aldri - ALDRI! - møtt et menneske som jeg har tenkt er stygt. At du føler deg slik, det er trist. Men det er noe du selv føler på, og det synet på deg selv kan du bli kvitt og heller endre til noe positivt - om du vil. Men da må du søke behandling!

Vis denne tråden til en behandler og gå i behandling!

Anonymkode: b417b...5d7