Når familien ikke forstår at jobben gjør deg ulykkelig

[AnonymBruker]

Hei! I det siste har jeg slitet litt med en ting og det er at familien min, min mor og bestemor som er mine nærmeste ikke skjønner at jeg er ulykkelig i jobben min. Og at den rett og slett suger all livsglede ut av meg. 

Jeg er veldig nær med min mor og bestemor, vi snakker ofte og jeg deler mye med de. Og de siste par årene har jobben min virkelig gjort meg ulykkelig. Jeg hater denne kontorjobben! Men, det er godt betalt og de kan vel også regnes som en bra jobb som sikkert veldig mange drømmer om. Jeg derimot har jobbet der i snart 5 år og de siste par årene har tanken om at dette ikke er noe jeg vil gjøre lenger kommet snikende. Og som mange andre gjør blir jeg i denne jobben, nettopp fordi det er godt betalt og regningen må jo betales. Jeg kjøpte leilighet for ca 1 år sider, har et stor studielån og bil og andre forpliktelser. 

Livsstilen min har jo endret seg i takt med hvor mye jeg tjener så det å bare slutte er vanskelig da jeg vet at jeg kommer til å slite med å finne en jobb som betaler like bra. 

Men tiden på jobb går så sakte, jeg hater det. Jeg liker ikke mine kollegaer og sjefen er heller ikke en god sjef. Det siste året har jeg startet å forberede meg på å slutte. Jeg har funnet meg en ekstrajobb i hjemmetjeneste for å kunne spare en stor buffer, slik at den dagen jeg slutter så kan jeg klare meg en stund uten like høy lønn. Og for å være helt ærlig elsker jeg å jobbe i hjemmetjeneste! Elsker at det er litt hektisk til tider, og at arbeidsdagen er ferdig på et blunk. Ja man blir sliten, ja det er krevende til tider, men jeg føler i hvertfall at jobben jeg gjør har en mening, noe min hovedjobb ikke gir meg i det hele tatt. Jeg ser rett og slett ikke mening i det jeg gjør. 

Jeg har også en liten nettbutikk ved siden av, som har gjort det relativt bra. Det går selvfølgelig opp og ned, men har vært en fin ekstrainntekt i tillegg til de to andre jobbene. Har fått inn ca 15 000 netto fra den i mnd i gjennomsnittet. Drømmen er å kunne leve av det på et tidspunkt, eller kombinere det med en deltidsjobb. Driver også å jobber med en annen nå, som jeg håper kan gjøre det like bra. 

Problemet er at familien min ikke skjønner meg. De sier at jeg for all del ikke må slutte, og at slik er livet. Man skal ikke like jobben sin. En jobb er en jobb. Jeg derimot er helt uenig. Jeg mener at livet skal handle om mer, og jeg klarer ikke å stå i en jobb jeg hater i 40 år til. Tviler egentlig på at jeg klarer 1 år til... 

Både min mor og bestemor har høye utdanninger, mamma er ingenør og bestemor har en doktorgrad i medisin. Samtidig som der er en helt annen generasjon. De er vokst opp med at man må studere, få en bra utdanning og en prestisje jobb og god lønn. Og jeg forstår dem, det er slik de har blitt lært opp. 

Jeg derimot har fått et helt annet syn på livet etter at jeg startet for meg selv. Jeg fikk kjenne på friheten og det å jobbe for seg selv og helt ærlig er det en stor drøm. En drøm min familie mener er bare tull. Alt for risikabelt. Når jeg sier at jeg kan jobbe i hjemmetjenesten ved siden av, sier de bare at det ikke er en prestisje jobb og at jeg ikke kommer langt med det. 

På toppen av det hele kommer jeg fra en familie som ikke tror på depresjon og utbrenthet. Eller, de tror vel på det men mener at de som sliter med det er svake mennesker. Og når jeg nevner at jeg tror jeg kommer til å bli utbrent om jeg fortsetter slik sier de bare at jeg må slutte å tulle og ta meg sammen. 

Jeg synes det er veldig vanskelig at de ikke klarer å støtte meg i mine valg, da vi egentlig er veldig samensveiset og står hverandre nær. Jeg står i en vanskelig tid og med noen store valg foran meg, og kjenner at jeg virkelig skulle ønske jeg fikk litt støtte fra familien min.

 

Anonymkode: e216e...c76

[AnonymBruker]

Har du søkt på andre jobber da? 
 

Jobb-bytter tenker jeg for øvrig at man kun trenger å drøfte med folk man er i et økonomisk fellesskap med, typ samboer eller ektefelle. 

Anonymkode: d6dce...c69

[AnonymBruker]

Sorry, ts, men her er det ikke bare jobben som er problemet…

Si opp jobben, kutt ut denne familien. Hva slags «familie» er det egentlig som ikke forstår at du, din helse og trivsel er viktigere enn alle mulige jobber? 

Anonymkode: af657...9c4

[AnonymBruker]

Du kan bare ta ansvar for dine egne handlinger, ikke deres. Sett grenser for deg selv, del mindre med dem, og forvent mindre fra dem. Ta dine egne valg. Stopp alle tilløp til nedlatende kommentarer. Du kan ikke tvinge dem til å forstå deg, men du kan sette grenser for deg selv.

Anonymkode: 840e9...51d

[AnonymBruker]

Jeg leste kun det første avsnittet, men de er vel oppvokst med at kvinner ikke kan eller bør jobbe. Og om, så skal de være glade for å ha en jobb i det hele tatt….

Anonymkode: 02f4d...16b

[AnonymBruker]

Kan du ikke søke på ny jobb? Du må jo ikke slutte på dagen...

Anonymkode: 3fa55...fe4

[AnonymBruker]

Selv om det er tøft og ensomt å ikke få støtte når du ønsker det, så må du stå i dette selv. Det er bare du som kan vite hva som er riktig for deg. Jeg gikk også i mange år med en jobb som ikke var bra for meg. Hvis jeg fortalte det til moren min sa hun bare at det ikke er bedre andre steder. Det føltes som om jeg forventet for mye, at det ikke var noe vits i å bytte jobb fordi det bare var jeg som var for kravstor. Men slik var det ikke. Moren min svarte som hun gjorde fordi hun synes det er trygt og godt uten noen endringer. Selv om det gjorde meg vondt. Hun var altså ikke riktig person å lene seg på. Selv om du har et godt forhold til din mor og bestemor så må du nå akseptere at du ikke får støtte av dem denne gang, Du må søke støtte hos andre, og i deg selv. 

Anonymkode: ade2b...88e

[Biloba]

Kanskje de vektlegger økonomisk trygghet mye og derfor tror det bedre å holde på det du har?

De trenger ikke å ha samme syn som deg, det er ikke en fellesskapsavgjørelse. Jeg ville brukt tiden med dem på andre temaer. 

[AnonymBruker]

Hva med å ta permisjon fra jobben i ett år? Så kan du jobbe mer med nettbutikkene? 

Anonymkode: b80ab...200

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du ikke kan skylde på den jobben for å bli utbrent, når du velger ta på deg både ekstrajobb og egen bedrift ved siden av fordi du ikke vil justere livsstilen din. 

Hvis du mistrives i jobben, og den suger livsgleden ut av deg, så søker du nye jobber. Hvis det ikke er like bra betalt så justerer du livsstilen.

Men du er ganske tydelig i HI på at du velger prioritere livsstilen over livsglede, og da er det faktisk vanskelig gi støtte. 

Anonymkode: 561f1...c54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Kan du ikke søke på ny jobb? Du må jo ikke slutte på dagen...

Anonymkode: 3fa55...fe4

Når jobben går utover helse, når man er deppa og utbrent, er det også helt ok å slutte uten å ha noe å gå til. 

Anonymkode: af657...9c4

[Tumelodijo]

Så utrolig driftig og flink du er - dette kommer til å gå bra! Veldig hyggelig at du er så nær både mor og bestemor at dere snakker om viktige ting, men noen gangerkan det være lurt å beskytte seg selv og sine tanker rundt livsvalg fra påvirkning fra sine nærmeste.

De mener vel, men det går nok litt på automatikk og de er, som du sier, fra en annen generasjon. 

Kan du be arbeidsgiver om 20% permisjon i en periode for å frigjøre tid til å jobbe med side traden din? Du må selv avgjøre om det er lurt å være åpen om begrunnelsen. Men slik kan du frigjøre tid til å få jobbe med det som kan bli din vei ut. 

Ved kun å be om permisjon tror jeg du beholder dine rettigheter overfor NAV om du i verste fall skulle gå på en smell og bli utbrent. 
 

Lykke til! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Når jobben går utover helse, når man er deppa og utbrent, er det også helt ok å slutte uten å ha noe å gå til. 

Anonymkode: af657...9c4

Ja, så lenge man har økonomi til det. Hvis ikke vil de økonomiske konsekvensene potensielt pådra deg enda flere engstelser.

Anonymkode: 3fa55...fe4

[AnonymBruker]

Å drøfte problemer med noen betyr jo ikke at de bestandig er enig med en, eller at de kanskje ser ting på en annen måte. Er du vag, som du virker her, så kan jeg på et vis forstå at de vil ditt beste og ønsker du skal ha økonomisk trygghet. Du sier lite om hva du har av utdanning, men det er mulig å søke andre jobber mens du enda har fast jobb. Hjemmetjeneste som assistent er ingen dans på røde roser, spesielt når det blir hverdagen din og du er låst til det. Men som andre sier her, så bør du kanskje ta permisjon og prøve deg litt frem. 

Anonymkode: 30669...1a4

[AnonymBruker]

Kos med misnøye er drepen å høre på. Det er forståelig at jobb kan gjøre en nedfor, men da må man gjøre noe med det! Du argumenterer kun hvorfor du ikke kan skifte jobb.

Skift jobb ELLER slutt å klage. 

Anonymkode: 3ea30...8d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

 Jeg kjøpte leilighet for ca 1 år sider, har et stor studielån og bil og andre forpliktelser. 

Livsstilen min har jo endret seg i takt med hvor mye jeg tjener så det å bare slutte er vanskelig da jeg vet at jeg kommer til å slite med å finne en jobb som betaler like bra.

Anonymkode: e216e...c76

Du bør gjøre flere ting:

• Planlegge å flytte til en mindre og rimeligere leilighet på sikt (ikke nå, siden du nettopp har kjøpt)
• Selge bilen
• Redusere de andre forpliktelsene dine
• Justere ned livsstilen din
• Sikre deg ny jobb før du sier opp den gamle (gjerne i hjemmetjenesten)

Da gir du deg selv det slingringsmonn til å utforske nettbutikken og unngå utbrenthet.

Anonymkode: 840e9...51d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Hei! I det siste har jeg slitet litt med en ting og det er at familien min, min mor og bestemor som er mine nærmeste ikke skjønner at jeg er ulykkelig i jobben min. Og at den rett og slett suger all livsglede ut av meg. 

 

Anonymkode: e216e...c76

Hva har mor og bestemor med din jobb å gjøre?

Er du ikke voksen og tar slike valg uten innblanding fra dem?

Anonymkode: d66d2...1aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Når jeg sier at jeg kan jobbe i hjemmetjenesten ved siden av, sier de bare at det ikke er en prestisje jobb og at jeg ikke kommer langt med det. 

Du trenger da ikke familiens godkjennelse for å si opp den andre jobben. Ditt liv, ditt valg. 

 

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg synes det er veldig vanskelig at de ikke klarer å støtte meg i mine valg, da vi egentlig er veldig samensveiset og står hverandre nær. Jeg står i en vanskelig tid og med noen store valg foran meg, og kjenner at jeg virkelig skulle ønske jeg fikk litt støtte fra familien min.

Det kan være det er langt lettere å få støtte etter at du har gjort den endringen som du mener du trenger. 

Anonymkode: cbfac...734

[Stacy__]

Vet du hva, her må du følge hjertet ditt, litt uavhengig av hva mor og bestemor mener. De har ett poeng når de sier at jobben din er trygg og betaler for den livsstilen du har nå. Men det er du som står i det hver eneste dag og det er som sagt du som må holde ut i 40 år til. Det virker som du fremdeles er singel og barnløs, da er tidspunktet nå ypperlig for å skifte beite, eller i hvert fall prøve en annen jobb i en periode. Når det gjelder leilighet og bil, er det mulig for deg å kjøpe en rimeligere leilighet eventuelt selge bilen og ta kollektivt? Det kan muliggjøre at du greier deg med hjemmetjeneste jobben og de bedriftene du har på si. Men her må du jobbe med deg selv, du virker både fornuftig og reflektert, tenk litt på det som er riktig for deg å gjøre. Det er best å gjøre det nå,  enn da du sitter der med mann og barn. 

[AnonymBruker]

De trenger ikke å forstå, det er ditt liv og dine valg. Jobb med å gi slipp på at du trenger bekreftelse fra dem for å ta valg som gjør seg lykkelig. Du kan heller informere dem når valget er tatt. 

Anonymkode: f87c0...a9f