ahava med barnet mitt

[Gjest Kreftsyk]

Jeg har fått diagnosen kreft, har 1 barn og jeg vet jeg skal dø innen 3 år.

Ja, det er brutalt, men fakta, men jeg lurer på hvrdan jeg skal gjøre det med hensyn til mitt barn (hun er 9 år i år)

Hun har tidligere hatt kontakt med far, men far har "trukket seg tilbake" for en del år tilbake.Jeg har familie og min kjære samboer forguder barnet mitt.

Når jeg er borte, hva skjer da med mitt barn?

Jeg vet det er lurt å skrive ned hva jeg vil, men holder dette?

Bør jeg skrive det ned og legge det hos en advokak?

[Gjest Miloine]

Dette var leit å lese!

Det du må gjøre er å skrive ett brev og gi det til en advokat, fortelle hvorfor du eks. vil at din familie skal ta vare på barnet ditt.

Håper alt ordner seg, med alt hvis du skjønner hva jeg mener!

vil gi deg en god

[Gjest kreftsyk]

tak for fint svar!

jeg vet det jo egentlig, men ville dele min frustrason

[Jane How]

Er det muligheter for at din samboer adopterer barnet ditt?

[Gjest Gjest]

Dersom den biologiske faren til barnet ditt ikke ønsker å ha noe mer med henne å gjøre og din samboer ønsker å fortsette å være far(og dette også er ditt ønske) til din datter etter du har gått bort så kan din samboer adoptere henne før du dør dersom hennes bio far er villig til å frasi seg sine rettigheter. Det er mulig det er et krav at dere er gift og/eller har bodd sammen som en familie over en viss tid. Din samboer vil da være hennes far. Hvis ikke bio far er inne i bildet og adopsjon ikke er aktuelt så mener jeg å huske at foreldreretten vil tilfalle dine foreldre. Jeg synes du skal ta kontakt med en advokat som har god greie på slike ting, for å få råd om hva dere kan gjøre for å sikre din datter den beste omsorgen for henne etter din død. Dersom du har dårlig råd og bor i en større by med universitet så tror jeg det er mulig å søke gratis råd av jusstudenter(jeg tror deres arbeid blir overvåket av en ferdig utdannet advokat/professor). De har selvfølgelig samme taushetsplikt som andre som arbeider som advokat. Jeg er usikker på om du har krav på fri rettshjelp i slike saker, men det kan du høre med en advokat om og eventul pris på hjelpen dere trenger før dere benytter dere av advokatens tjenester.

[Gjest kreftsyk]

Er det muligheter for at din samboer adopterer barnet ditt?

←

hei,vi har snakket om det, men biologisk far er vrang(han har ikke hatt kontakt med min datter på ca 2 år) men min kjærste vil gjerne gjøre det, men må ha underskrift fra biologisk far!

....det er vannskelig, han vil ikke(stiller jo aldri opp på noe) ...ååååå, jeg vil jo bare mitt barns beste

[Gjest Gjest]

hei,vi har snakket om det, men biologisk far er vrang(han har ikke hatt kontakt med min datter på ca 2 år) men min kjærste vil gjerne gjøre det, men må ha underskrift fra biologisk far!

....det er vannskelig, han vil ikke(stiller jo aldri opp på noe)  ...ååååå, jeg vil jo bare mitt barns beste

←

Kansje familievernkontoret kan hjelpe og megle med bio far?

[Gjest Lompa i.i]

HVA vil den biologiske faren egentlig da? Hvis han ikke vil ha kontakt med datteren sin selv og ikke vil at din samboer skal få adoptere henne? Her bør det vel være mulig å få en dom på at han med sin oppførsel og fraværenhet har fraskrevet seg all rett til datteren sin og at samboeren din kan adoptere henne.Sjekk med en advokat, men prøv å finne en som har en del erfaring i barnefordelingssaker o.l.

Snakk med faren, spør om han vil at jenta skal bli tvunget til å vokse opp hos fremmede. Mulig at alvoret i situasjonen ikke har gått helt opp for ham, da må du være brutal og sørge for at han innser fakta. Går ikke det, så la ham seile sin egen sjø. Slik jeg forstår det er samboeren din den som er PAPPA på alle andre måter enn den vesle "søleskvetten" som din eks bidro med. og at datteren din vil ha det best hos ham.

Her er det tross alt snakk om barnets beste i en særdeles vanskelig situasjon. Håper det løser seg på beste måte. Ord blir fattige i en situasjon som deres, så til dere alle tre.

[Gjest Bellatrix]

[Gjest ~Ronja~]

[Gjest miiip]

Veldig trist å høre!

Moren min jobber i psykiatritjenesten i kommunen der hun bor og bruker en metode som heter "nettverksmøte" (brukes f.eks. i situasjoner som din). Der innkalles hele nettverket (f.eks. barnets besteforeldre, skole, venner av deg, din samboer, barnets far, evt faddere eller andre som kan tenkes å ta mer ansvar for datteren din i denne sammenhengen) og diskuterer (med veiledning fra noen med spesialkompetanse på dette) hvordan nettverket skal involveres for å støtte deg i tiden framover og hva som skal skje når du går bort. Dette kan gjøres på et tidlig tidspunkt for å skape forutsigbarhet og gjøre det enklere for datteren din når dette skjer.

Jeg har selv ingen erfaring med denne metoden men jeg synes det høres ut som en fornuftig angrepsvinkel i en slik situasjon. Kanskje du kan kontakte kommunen der du bor og høre om det finnes et slikt tilbud eller hva de evt ellers kan tilby?

(Hvis du vil ha kontakt med folk som bruker denne metoden kan du sende meg en PM og jeg kan høre med mamma om hun kjenner noen der du bor, veit hun har endel kontakt med folk rundt i Norge som jobber med dette.)

Når alt dette er sagt så føler jeg masse med deg i en vanskelig situasjon og vil gi deg enda en Tøft av deg å ta tak i dette allerede for å gjøre det beste ut av situasjonen.