Utrolig dårlig arbeidsmiljø. Hva gjør dere i en sånn situasjon for å nullstille tankene og ikke ta med jobben hjem?

[AnonymBruker]

Føler er helt tom innvendig.  Arbeidsplassen er et dårlig realityshow. Som de dummeste og dramatiske diskusjonene på kvinneguiden utspiller seg live. Alle hater alle. Og baksnakker selvsagt. Mistrives noe så inn i granskauen og stoler ikke på folk.

Jeg er helt utrolig sliten. Akkurat nå kan  jeg av diverse årsaker ikke skifte jobb, men det er selvsagt aktuelt litt senere. Og det blir nok det etterhvert. 

Det jeg trenger er en avkobling akkurat her og nå. Nullstille tankene. Føle meg bedre. Glemme jobben. Hva gjør dere? Dere som er i lignende situasjon

Anonymkode: c9deb...6dd

[AnonymBruker]

Det er veldig vanskelig, tankekjør blir det likevel. Det eneste tror jeg er at du melder deg ut av dritten på jobb. Gå dit, gjør oppgavene dine, gå hjem. Søk ny jobb.

Anonymkode: 9e93a...b7c

[monican94]

Ikke snakk og innolver deg mer en du må for å utøve dine oppgaver; snakk med leder, verneombud, bytt jobb

[Summeer]

For min del er jeg veldig glad for at jeg har 30 min pendling hver vei. Den halvtimen er også en mental forflytning. Jeg skriver alltid en liste med det jeg skal starte dagen med neste dag på slutten av dagen, sjekker mail og teams en siste gang. Og så logger jeg av. Begynner ting å gnage mentalt på kvelden så tar jeg en løpetur, da har jeg 30 min til å la tankene og kroppen jobbe. Så er jeg ferdig (evt logger på og noterer løsningen) etter det. Jeg er leder med personalansvar for 25stk, så jeg kan ikke ta alt med meg hjem. Da blir jeg utbrent!

Du har utfordringer med kolleger og ikke oppgaver, men kan du gjøre en lignende mental avslutning/forflytning mellom jobb og privat? Du tar jo ikke kollegene med hjem, og du skal ikke forholde deg til dem på ettermiddagen og kvelden? 

[AnonymBruker]

Hva slags jobb er dette? 

Anonymkode: ffb92...edd

[AnonymBruker]

Vær kald og profesjonell, jobb med å holde maska så godt du kan. Vis at du ikke lar deg vippe av pinnen. Bytt jobb om det er virkelig ille. 

Anonymkode: 220df...2fe

[AnonymBruker]

Jeg meldte til slutt ifra til fagforbundet. Jeg luftet frustrasjonen min for samboeren min flere ganger, og han oppmuntret meg til å ta tak i de tingene som er i min kontroll. Nå skal det sies at vårt dårlige miljø hovedsakelig skyldes elendig lederskap og ekstrem underbemanning, så fagforbundet er mer relevant i mitt tilfelle. Heldigvis har jeg en kjæreste som også har sagt at det er helt ok om jeg kommer hjem og trenger å gråte pga frustrasjon. Utenom dette forsøker jeg å oppmuntre meg selv ved å tenke at det er midlertidig og at jeg vil finne meg en ny jobb. 

Anonymkode: 7bf6f...60c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Føler er helt tom innvendig.  Arbeidsplassen er et dårlig realityshow. Som de dummeste og dramatiske diskusjonene på kvinneguiden utspiller seg live. Alle hater alle. Og baksnakker selvsagt. Mistrives noe så inn i granskauen og stoler ikke på folk.

Jeg er helt utrolig sliten. Akkurat nå kan  jeg av diverse årsaker ikke skifte jobb, men det er selvsagt aktuelt litt senere. Og det blir nok det etterhvert. 

Det jeg trenger er en avkobling akkurat her og nå. Nullstille tankene. Føle meg bedre. Glemme jobben. Hva gjør dere? Dere som er i lignende situasjon

Anonymkode: c9deb...6dd

Jeg blander  aldri jobb og privatlivet i utgangspunktet.  Jobb er et  sted jeg utfører jobben min og tjener penger, så jeg fokuserer på jobben. Men nå er jeg også interessert i hva jeg gjør,  mesten uansett  hva jeg holder på med. 

Deler minimalt fra det private og opplyser for det  meste om ting som er nyttig for dem. Hunden min er død,  så lan være litt rar i dag.  Etc. Men utbroderer det ikke, sier bare at jeg ikje orker å snakke om det

Anonymkode: 6c0ae...d9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hva slags jobb er dette? 

Anonymkode: ffb92...edd

Helsevesenet. Omsorgsboliger 

Anonymkode: c9deb...6dd

[AnonymBruker]

Å bytte jobb er det eneste som hjelper, gjerne før det blir for sent, før den mentale helsen er totalt ødelagt. Jeg hadde en sånn jobb, sluttet for tre år siden, men fortsatt ser jeg mareritt, tenker på tidligere sjef, redd for å treffe henne på gata…

Anonymkode: e2103...8f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Føler er helt tom innvendig.  Arbeidsplassen er et dårlig realityshow. Som de dummeste og dramatiske diskusjonene på kvinneguiden utspiller seg live. Alle hater alle. Og baksnakker selvsagt. Mistrives noe så inn i granskauen og stoler ikke på folk.

Jeg er helt utrolig sliten. Akkurat nå kan  jeg av diverse årsaker ikke skifte jobb, men det er selvsagt aktuelt litt senere. Og det blir nok det etterhvert. 

Det jeg trenger er en avkobling akkurat her og nå. Nullstille tankene. Føle meg bedre. Glemme jobben. Hva gjør dere? Dere som er i lignende situasjon

Anonymkode: c9deb...6dd

Det beste er om du klarer å skjerme deg selv mer på jobb

For min del skjermet jeg meg selv ved å spise mens jeg jobbet, musikk på ørene, la all prat gå rett forbi uten å henge med på noe av det. Når noen begynte å baksnakke så forlot jeg samtalen. 

Anonymkode: 4bc3d...04c

[Grüner]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Føler er helt tom innvendig.  Arbeidsplassen er et dårlig realityshow. Som de dummeste og dramatiske diskusjonene på kvinneguiden utspiller seg live. Alle hater alle. Og baksnakker selvsagt. Mistrives noe så inn i granskauen og stoler ikke på folk.

Jeg er helt utrolig sliten. Akkurat nå kan  jeg av diverse årsaker ikke skifte jobb, men det er selvsagt aktuelt litt senere. Og det blir nok det etterhvert. 

Det jeg trenger er en avkobling akkurat her og nå. Nullstille tankene. Føle meg bedre. Glemme jobben. Hva gjør dere? Dere som er i lignende situasjon

Anonymkode: c9deb...6dd

Dere må ta tak i arbeidsmiljøet hvis det er sånn: varsle verneombud, fagforeningstillitsvalgt og arbeidsgiver.