Usikker på barn eller ikke, andre vært i samme situasjon?

[AnonymBruker]

 

Vi er i en situasjon der vi er usikre på om vi skal gå inn for å få barn. Vi har etablert et godt liv sammen og det er ikke noe vi føler vi må ha. 

Noe av det som holder meg tilbake er at jeg vet det ikke er en selvfølge å få et friskt/funksjonsfriskt barn. Tar dermed høyde for at dette er noe det er en sannsynlighet for at man får, og som vi da må ha kapasitet til.

Er det andre par der ute som ikke har kjent på det veldig klare valget enten eller og kan forklare hvordan dere endte på et valg?

Vi er voksne og etablerte, så er ikke det som står i veien her.

Anonymkode: 6fb45...865

[AnonymBruker]

Er man usikker, er svaret nei. 

Anonymkode: 131a4...a55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Er man usikker, er svaret nei. 

Anonymkode: 131a4...a55

Det jeg ønsker med denne tråden er først og fremst å høre fra andre som har vært i lignende situasjon, om de har klart å stå støtt i valget sitt når de i utgangspunktet ikke var helt sikre.

Anonymkode: 6fb45...865

[AnonymBruker]

Jeg ønsket ikke å få barn i utgangspunktet, men så traff jeg mannen i mitt liv og da ville jeg ha barn med han. Jeg er enig med personen over; er man usikker, så er svaret egentlig nei. Og man kan ha et godt liv uten barn, til og med bedre tør jeg påstå, mindre bekymringer😅 (og nei, det utsagnet betyr ikke at jeg angrer på at jeg fikk barn)

Anonymkode: 507d1...d36

[anonymLala]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Vi er i en situasjon der vi er usikre på om vi skal gå inn for å få barn. Vi har etablert et godt liv sammen og det er ikke noe vi føler vi må ha. 

Noe av det som holder meg tilbake er at jeg vet det ikke er en selvfølge å få et friskt/funksjonsfriskt barn. Tar dermed høyde for at dette er noe det er en sannsynlighet for at man får, og som vi da må ha kapasitet til.

Er det andre par der ute som ikke har kjent på det veldig klare valget enten eller og kan forklare hvordan dere endte på et valg?

Vi er voksne og etablerte, så er ikke det som står i veien her.

Anonymkode: 6fb45...865

Ta nipt i hvertfall. 

[AnonymBruker]

Jeg var usikker, og valgte å få. Kanskje mest fordi jeg var redd for å angre på å ikke få? 

Endte med å få barnet midt i den verste covid-tiden, og isolasjonen og ensomheten da med liten baby ødela nok mye. Nå flere år etter holder det på å gå seg til ettersom barnet er mer selvstendig og covid-tiden er litt på avstand, men det har vært mye vanskelige følelser, mye anger og mye skam over å angre på å ha fått barn. 

Jeg angrer ikke like mye nå som jeg gjorde en stund, men ser jo at jeg nok hadde hatt et vel så godt, og kanskje bedre liv uten barn. 

Anonymkode: 6757e...512

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn som jeg ønsket meg, hxn er også helt funksjonsfrisk.

Men alikevel så tenker jeg at livet hadde nok vært veldig bra uten barn også, kanskje bedre til og med.

Er du usikker så ikke få barn, det er ingen returrett på dem.

At barn er meningen med livet gjelder bare for noen.

Anonymkode: 81ed7...262

[AnonymBruker]

Du beskriver eksakt sånn jeg og mannen hadde det.

Vi var ca 35 da vi fikk vårt første barn. Før det lente vi oss mot å ikke gå for barn.

For oss ble disse tingene utslagsgivende:

-vi fikk flere småbarn i nær familie og vennekrets på en gang, og vi ble veldig glad i disse barna, og begynte å få lyst på livet med eget barn og oppdage verden med dem

- vi begynte å bli litt lei av tidkrevende hobbyer utenfor hjemmet, og ingen av oss gikk ut på byen mer osv. Vi følte rett og slett ikke at det ville være så farlig å miste fritid som vi tenkte 5 år tidligere 

-begge hadde først fast jobb vi trives i og bodde i stor leilighet med god plass til barn

Til slutt landet vi på at vi trolig ville trives med livet også med et barn med større utfordringer - det var ikke planen, men da får det å gi barnet et så godt liv som mulig bli vår nye hobby.

Så nå har vi et (foreløpig helt friskt) barn på 2 år, og alt er bare veldig mye bedre enn vi trodde. Vi er trøtte og slitne og til tider lei og kranglete, men det har medført så mye mer kjærlighet enn vi trodde (også til hverandre, nå er vi virkelig en familie)

Anonymkode: a9d23...b75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

 

Er du usikker så ikke få barn, det er ingen returrett på dem.

.

Anonymkode: 81ed7...262

Når man er litt oppe i årene er også angrefristen på å ikke få barn ganske kort

Så lenge man godtar valget sitt, ikke tenker så mye på hva som kunne vært, og gjør det beste ut av det, så tenker jeg begge valg må være helt innafor. De som er usikre er det ofte fordi de er mer bevisste på hva som for dem blir fordeler og (særlig) ulemper. Men man kan jo lande på at fordelene overveier ulempene

En annen ting er også at noen tror at livet ble mye kjedeligere pga barn. Men for mange av oss blir livet kjedeligere etter 25-30 års alderen uansett, fordi man sjeldent har mange single venner mer, og mange er ikke gira på å gjøre så mye sprell, fordi man blir litt mer voksen og trives best hjemme med partner. Hvertfall har det vært sånn for meg og mange jeg kjenner. Vi så på "gullrekka" hver fredag lenge før barn 😂 men hadde jeg fått barn som 25 åring ville jeg nok tenkt at det var det å få barn som gjorde livet mer kjedelig, og ikke bare at jeg endret meg

 

Anonymkode: a9d23...b75

[AnonymBruker]

Har ikke lyst til å være for pessimistisk, men vi var i samme situasjon og valgte å få barn. Har angret omtrent hver dag siden. Har alltid elsket barnet, men hater livet med det. 

Anonymkode: 21d27...61c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

 

Vi er i en situasjon der vi er usikre på om vi skal gå inn for å få barn. Vi har etablert et godt liv sammen og det er ikke noe vi føler vi må ha. 

Noe av det som holder meg tilbake er at jeg vet det ikke er en selvfølge å få et friskt/funksjonsfriskt barn. Tar dermed høyde for at dette er noe det er en sannsynlighet for at man får, og som vi da må ha kapasitet til.

Er det andre par der ute som ikke har kjent på det veldig klare valget enten eller og kan forklare hvordan dere endte på et valg?

Vi er voksne og etablerte, så er ikke det som står i veien her.

Anonymkode: 6fb45...865

Jeg følger en veldig bra konto på insta: kidsorchildfree. 

Anbefales.

Anonymkode: 92186...524

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

 

Vi er i en situasjon der vi er usikre på om vi skal gå inn for å få barn. Vi har etablert et godt liv sammen og det er ikke noe vi føler vi må ha. 

Noe av det som holder meg tilbake er at jeg vet det ikke er en selvfølge å få et friskt/funksjonsfriskt barn. Tar dermed høyde for at dette er noe det er en sannsynlighet for at man får, og som vi da må ha kapasitet til.

Er det andre par der ute som ikke har kjent på det veldig klare valget enten eller og kan forklare hvordan dere endte på et valg?

Vi er voksne og etablerte, så er ikke det som står i veien her.

Anonymkode: 6fb45...865

Var i samme situasjon. Tenkte veldig på om det kunne være noe "feil" med barnet. Jeg dro til Danmark og tok utvidet nips test. Dette var før man kunne sende blodprøve med posten. For min del var denne dyre testen hvert hver krone. 

Man kan så klart ikke se "alt", men mye blir utelukket. 

Anonymkode: 5e504...972

[SynneD]

Valgte å få. Har vært fornøyd med det, er mye gøy med de, og å se de vokse opp. Men har også vært opptatt av å opprettholde et sosialt og spontant liv også med barn, hvor vi ser venner minst en, gjerne flere ganger i uka.

[AnonymBruker]

Vi var også usikre. Hadde ikke et sterkt barneønske, men tenkte også at det hadde vært fint å være en familie. Da jeg fylte 35 måtte vi bare ta et valg, og da valgte vi å bare slutte på prevensjon og la universet bestemme. Det ble barn ganske raskt, og jeg er så utrolig glad for at det er det jeg endte opp med. Alle grunner for ikke å få barn virker nå så tomme for meg. Det er så mye glede og kjærlighet, selv om det selvfølgelig er bekymringer også.

Det er bare du som kan ta det valget, og ting som funksjonsfriskhet er ikke noe man kan ta for gitt. Jeg ville bare være en liten motstemme til den "vedtatte sannheten" om at hvis du er usikker så bør du ikke få. Jeg lette også rundt på nettet etter noe eller noen som kunne gi meg et klart svar. Jeg er SÅ glad for at jeg valgte å få barn til slutt. Det er det største i livet, og mitt eget liv har blitt så mye rikere og fullt av enda mer kjærlighet.

Så kan man jo si at hvis jeg ikke hadde fått barn hadde jeg ikke visst at det var DETTE jeg gikk glipp av, og vært like fornøyd, hvem vet. Man kan risikere å angre både hvis man er usikker og hvis man er sikker, både ene og andre veien. 

Håper du finner ut av hva som blir riktig for deg❤️

Anonymkode: cf33b...90e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Var i samme situasjon. Tenkte veldig på om det kunne være noe "feil" med barnet. Jeg dro til Danmark og tok utvidet nips test. Dette var før man kunne sende blodprøve med posten. For min del var denne dyre testen hvert hver krone. 

Man kan så klart ikke se "alt", men mye blir utelukket. 

Anonymkode: 5e504...972

Du kan ikke se f.eks ADHD og autisme på den NIPT-testen. Du kan heller ikke forutse at noe kan gå galt under fødselen som fører til hjerneskade, eller prematur fødsel som fører til andre skader. ADHD høres ikke så alvorlig ut, men det er et h.... å oppdra og leve med et slikt barn. Noen foreldre husker kanskje hvor slitsomt det var den lille perioden hvor man måtte løpe etter barnet konstant da det begynte å gå og skadet seg selv og ting i huset hele tiden? Den perioden varer i årevis med ADHD-barn + masse annet som er vanskelig og sliter ut foreldrene. 

 

Anonymkode: 21d27...61c

[AnonymBruker]

Vi var frem og tilbake lenge, usikker på om vi faktisk ønsket eller om det var samfunnets forventing av oss som heterofilt par som spilte inn. Vi valgte å ikke få, er nå 37 og veldig tilfreds med den beslutningen! 

 

Anonymkode: 872a4...2cb

[AnonymBruker]

Jeg var helt sikker på at jeg ville ha barn, og vi måtte ha mange runder med Ivf før vi til slutt endte opp med to barn (ikke tvillinger). Jeg elsker barna mine, men det har vært en del ganger, da vi bare hadde ett barn, at jeg hadde tenkt at jeg nok kunne levd et flott og innholdsrikt liv også uten barn. Og at jeg ikke vet hva jeg hadde anbefalt noen i min situasjon (40 år pluss) å gjøre, barn eller ikke. Men så er det jo sånn at dersom jeg hadde endt opp uten barn, så tror jeg alltid det ville vært et sav og en sorg, fordi jeg alltid har tenkt jeg skulle ha. Så da er det ikke sikkert livet ville blitt like bra uten for meg. Men for dere som er usikre? Jeg hadde kanskje helt mot et liv uten barn. Faktisk. 

Anonymkode: 2853e...a3d

[AnonymBruker]

Jeg var ganske bestemt på at jeg ikke ville ha barn, bestemte meg allerede når jeg var rundt 14-15 år. Men så fikk jeg kjæreste og etter 12 år sammen, ble det så innmari mas fra alle kanter og "alle" rundt oss på samme alder fikk barn. Følte meg nesten tvungen til å få barn, var ikke "normal" ellers. Kjæresten var ikke sikker heller. Men vi ga etter for maset. Fikk 2 til og med. For det er jo ikke bra å være enebarn fikk vi høre. Alt for å please alle andre. Jeg er glad i barna, men hadde jeg fått valget idag, hadde jeg valgt å ikke få barn. Vi hadde et godt kjæresteforhold, men etter barna kom, gikk forholdet i tusen knas. Nå har jeg dårlig samvittighet for at barna må flytte mellom 2 hjem. 

Anonymkode: bacb9...212

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg var ganske bestemt på at jeg ikke ville ha barn, bestemte meg allerede når jeg var rundt 14-15 år. Men så fikk jeg kjæreste og etter 12 år sammen, ble det så innmari mas fra alle kanter og "alle" rundt oss på samme alder fikk barn. Følte meg nesten tvungen til å få barn, var ikke "normal" ellers. Kjæresten var ikke sikker heller. Men vi ga etter for maset. Fikk 2 til og med. For det er jo ikke bra å være enebarn fikk vi høre. Alt for å please alle andre. Jeg er glad i barna, men hadde jeg fått valget idag, hadde jeg valgt å ikke få barn. Vi hadde et godt kjæresteforhold, men etter barna kom, gikk forholdet i tusen knas. Nå har jeg dårlig samvittighet for at barna må flytte mellom 2 hjem. 

Anonymkode: bacb9...212

Trist å høre ❤️ Og takk til alle som har delt.

Jeg virkelig elsker mannen min og vi-et, selv om vi er sterke sammen og jeg har erfart at vi tåler mye så kan jeg ikke vite på forhånd om vi hadde blitt det samme lenger heller som foreldre, det kan jo slå begge veier.

Ts

Anonymkode: 6fb45...865

[AnonymBruker]

Jeg tenker at barn fortjener foreldre som ønsker å være foreldre

Anonymkode: 41352...8ed