Ville dere syntes det var creepy om dere møtte noen tilfeldig og de serverte dere alt dere har skrevet her på forumet?

[AnonymBruker]

Eller ville dere ha syntes det var spennende? 

Altså ting dere skrev for mange år siden. Som kom som hints at de vet hvem du er, og at de reflekterte tilbake meninger som er dine, som du ikke har nevnt andre steder enn her på forumet og det i tillegg var så spesifikt at dere visste informasjonen kom herfra?

Anonymkode: 73056...f0c

[Phoenix Heart]

Ja, det hadde vært creepy. 

[AnonymBruker]

Da ville jeg trodd at en admin hadde brutt alt av GDPR og egne forumregler. Det er ingen annen måte noen hadde visst om "alt" jeg hadde skrevet her inne.

Anonymkode: 4891a...abf

[MacadamiaNut]

Super creepy og jeg hadde vurdert anmeldelse for stalking

[AnonymBruker]

Skikkelig creepy ja. Ikke fordi jeg har skrevet noe som jeg ikke tør stå for, men fordi det nivået av forfølgelse er vanvittig og hinsides vanlig nysgjerrighet. Hadde vært redd for hva slags sinnsforstyrrelse jeg har med å gjøre hos vedkommende.

Anonymkode: ae0f4...5ad

[Hedda-78]

Alt jeg har skrevet her? Da har nok vedkommende hatt det travelt. Jeg har vært her i over 20 år (jeg har et liv utenom også, altså. Innimellom i alle fall) 

[Virrevirrevapp]

Litt rart kanskje? Met normalt ville vel i så fall vært å si noe sånt som, jeg lurer på om jeg kan ha sett deg på KG? Kan det stemme at a og b?

[AnonymBruker]

creepy af

Anonymkode: 2b6e8...44e

[Trolltunge]

Ja det hadde vært creeepy, selv om venner og familie kjenner min profil her, og jeg er bevisst det når jeg deler diverse. Hadde nok følt at vedkommende da liksom prøvde å "ta meg", eller sette meg ut/få et mentalt overtak på meg. Jeg hadde ikke brydd meg om hva vedkommende hadde lest og visste om meg, men definitivt tatt dette som en usunn og ikke god interesse for meg og å liksom skulle gjøre meg oppmerksom på hvor "blottet og sårbar" jeg var i hvor mye vedkommende visste om meg. Jeg hadde blitt ytterst skeptisk til vedkommende, og motivasjonen for noe slikt. Ikke det at noe jeg skriver her er hemmelig, eller noe jeg ikke står for, men hvilken motivasjon vedkommende hadde for å stalke meg her, ja det hadde jeg blitt særdeles mistenksom og på vakt ovenfor. Mine nære trenger ikke stalke meg her. Spør de får de svar. Slikt er unødvendig for dem. 

Jeg tok imidlertid bort muligheten til å følge min bruker her inne for en del år siden, og det var på grunn av det jeg følte som like usunn stalking av et par brukere her. Såvidt jeg vet ikke noen jeg kjenner i rl, men det er fremdeles et par brukere som har en litt usunn interesse for min bruker, og som kan finne på å vise til gamle innlegg i nye tråder, for å gjøre meg oppmerksom på at "de vet hvem jeg er ", og har visst det lenge nok til å ha et gammelt horn i siden på meg. Altså har en konklusjon om meg de har gjort seg for lenge siden, angående noe de ikke var enig med meg angående, en gang i tiden.

De vet altså ikke hvem jeg er egentlig, men de vet at de ikke liker meg. Det er helt greit for min del, men jeg gidder ikke gjøre det å stalke meg over år så enkelt for disse at det er mulig å følge min bruker. Påstander om at jeg engang i tiden har skrevet noe som de ønsker å ta meg på er tilstrekkelig for meg til å plassere dem som uvesentlige for meg å bry meg med. At mennesker er inkonsekvente angående mye, og dessuten stadig lærer og utvikler seg, er for min del det naturlige. Jeg hadde ikke vært på kg om jeg anså mennesker, inkludert meg selv, som så statiske at ingenting kan læres, og ingen utvikler seg. 

Hadde jeg møtt en slik ville jeg nok reagert omtrent som jeg gjør ovenfor slike her inne. Jeg ler litt av slikt, undrer meg litt over at de virker å tro at man vet noe som helst basert på små  opplysninger fra helt annet tid og situasjon, tar avstand angående at de da ikke er "min type mennesker ", samt at jeg konkluderer med at de har en interesse for meg som gjør meg skeptisk til motivasjonen for det. Jeg har aldri møtt et godt menneske som drar frem ting fra fortiden for å "jekke" noen i nåtiden, så jeg plasserer slike deretter. Ikke god! 

Her inne kan jeg tilføye uinteressant og kjedelig, siden min interesse og mitt fokus er læring og utvikling, i rl hadde det blitt mer skummelt. Ikke det at jeg går rundt og frykter slike, for da hadde jeg ikke vært her/byttet brukernavn/skrevet kun anonymisert, men jeg hadde nok fort blitt skeptisk og tatt avstand ja. Jeg vet hvor usunne mennesker med usunn interesse/besettelse for noen kan bli. Det er faktisk årsaken til at jeg har utviklet meg til et menneske uten skam og hemmeligheter. Jeg har opplevd en slik, innen jeg utviklet meg til å ikke bry meg om hva annet enn mine nærmeste mener om meg. Jeg vet at slike mennesker kan være svært farlige. Skam og hemmeligheter kan slike ikke ta meg på lenger, men man vet aldri hvor grensen til "grenseløse" og besatte mennesker går. 

Kanskje jeg burde føle medfølelse/nysgjerrighet på slik interesse for meg, men jeg hadde nok ikke gjort det. Det hadde ikke vært spennende, smigrende eller noe jeg opplevde positivt. 

Hvorfor spør du ts? Har du opplevd dette, eller ønsker å gjøre det? 

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (14 timer siden):

Ja det hadde vært creeepy, selv om venner og familie kjenner min profil her, og jeg er bevisst det når jeg deler diverse. Hadde nok følt at vedkommende da liksom prøvde å "ta meg", eller sette meg ut/få et mentalt overtak på meg. Jeg hadde ikke brydd meg om hva vedkommende hadde lest og visste om meg, men definitivt tatt dette som en usunn og ikke god interesse for meg og å liksom skulle gjøre meg oppmerksom på hvor "blottet og sårbar" jeg var i hvor mye vedkommende visste om meg. Jeg hadde blitt ytterst skeptisk til vedkommende, og motivasjonen for noe slikt. Ikke det at noe jeg skriver her er hemmelig, eller noe jeg ikke står for, men hvilken motivasjon vedkommende hadde for å stalke meg her, ja det hadde jeg blitt særdeles mistenksom og på vakt ovenfor. Mine nære trenger ikke stalke meg her. Spør de får de svar. Slikt er unødvendig for dem. 

Jeg tok imidlertid bort muligheten til å følge min bruker her inne for en del år siden, og det var på grunn av det jeg følte som like usunn stalking av et par brukere her. Såvidt jeg vet ikke noen jeg kjenner i rl, men det er fremdeles et par brukere som har en litt usunn interesse for min bruker, og som kan finne på å vise til gamle innlegg i nye tråder, for å gjøre meg oppmerksom på at "de vet hvem jeg er ", og har visst det lenge nok til å ha et gammelt horn i siden på meg. Altså har en konklusjon om meg de har gjort seg for lenge siden, angående noe de ikke var enig med meg angående, en gang i tiden.

De vet altså ikke hvem jeg er egentlig, men de vet at de ikke liker meg. Det er helt greit for min del, men jeg gidder ikke gjøre det å stalke meg over år så enkelt for disse at det er mulig å følge min bruker. Påstander om at jeg engang i tiden har skrevet noe som de ønsker å ta meg på er tilstrekkelig for meg til å plassere dem som uvesentlige for meg å bry meg med. At mennesker er inkonsekvente angående mye, og dessuten stadig lærer og utvikler seg, er for min del det naturlige. Jeg hadde ikke vært på kg om jeg anså mennesker, inkludert meg selv, som så statiske at ingenting kan læres, og ingen utvikler seg. 

Hadde jeg møtt en slik ville jeg nok reagert omtrent som jeg gjør ovenfor slike her inne. Jeg ler litt av slikt, undrer meg litt over at de virker å tro at man vet noe som helst basert på små  opplysninger fra helt annet tid og situasjon, tar avstand angående at de da ikke er "min type mennesker ", samt at jeg konkluderer med at de har en interesse for meg som gjør meg skeptisk til motivasjonen for det. Jeg har aldri møtt et godt menneske som drar frem ting fra fortiden for å "jekke" noen i nåtiden, så jeg plasserer slike deretter. Ikke god! 

Her inne kan jeg tilføye uinteressant og kjedelig, siden min interesse og mitt fokus er læring og utvikling, i rl hadde det blitt mer skummelt. Ikke det at jeg går rundt og frykter slike, for da hadde jeg ikke vært her/byttet brukernavn/skrevet kun anonymisert, men jeg hadde nok fort blitt skeptisk og tatt avstand ja. Jeg vet hvor usunne mennesker med usunn interesse/besettelse for noen kan bli. Det er faktisk årsaken til at jeg har utviklet meg til et menneske uten skam og hemmeligheter. Jeg har opplevd en slik, innen jeg utviklet meg til å ikke bry meg om hva annet enn mine nærmeste mener om meg. Jeg vet at slike mennesker kan være svært farlige. Skam og hemmeligheter kan slike ikke ta meg på lenger, men man vet aldri hvor grensen til "grenseløse" og besatte mennesker går. 

Kanskje jeg burde føle medfølelse/nysgjerrighet på slik interesse for meg, men jeg hadde nok ikke gjort det. Det hadde ikke vært spennende, smigrende eller noe jeg opplevde positivt. 

Hvorfor spør du ts? Har du opplevd dette, eller ønsker å gjøre det? 

Jeg har opplevd dette ja. Men vet ikke helt hva er "riktig" reaksjon på det. 

Tok det som et par interessante hendelser og " ja ok" kanskje de bare vil meg vel. 

Men fikk jo selvsagt litt " vondt i magen" fordi det føles ganske som å stå foran dem helt avkledd. 

Men ikke noe jeg kan bevise eller føler behov for å anmelde. Det er jo min egen feil at jeg har hengt her siden 2003 eller noe og delt så mye. 

Det eneste store problemet er at noen andre bla.i helsevesenet mener jeg er paranoid. Men altså så spesifikke som de sakene var så er det faktisk ikke andre muligheter enn KG, for den informasjonen jeg fikk. Selv om disse personene påstår at de er "synske" så er det større sannsynlighet at det var KG enn synskhet. 

 

Anonymkode: 73056...f0c

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har opplevd dette ja. Men vet ikke helt hva er "riktig" reaksjon på det. 

Tok det som et par interessante hendelser og " ja ok" kanskje de bare vil meg vel. 

Men fikk jo selvsagt litt " vondt i magen" fordi det føles ganske som å stå foran dem helt avkledd. 

Men ikke noe jeg kan bevise eller føler behov for å anmelde. Det er jo min egen feil at jeg har hengt her siden 2003 eller noe og delt så mye. 

Det eneste store problemet er at noen andre bla.i helsevesenet mener jeg er paranoid. Men altså så spesifikke som de sakene var så er det faktisk ikke andre muligheter enn KG, for den informasjonen jeg fikk. Selv om disse personene påstår at de er "synske" så er det større sannsynlighet at det var KG enn synskhet. 

 

Anonymkode: 73056...f0c

Jeg lever etter vissheten om at det man ikke selv skammer seg over kan ingen ta deg på. Jeg står for hvem jeg er og hva jeg gjør, uten skam. Da kan ikke noen bruke noe mot meg. Jeg gjør ingenting jeg ikke kan stå for, og det er helt greit for meg at jeg ikke er perfekt, og at jeg har feilet mange ganger. 

Hvorfor skal man skamme seg over hvem man er? Alle feiler i livet. Det et er helt menneskelig det. 

Dette med å bli så skamløs kom som resultat av å bli trakassert og løyet om over flere år. Løgnene spant ofte ut av noe som var litt sant, på en så ugrei måte at jeg ikke kunne avvise alt som løgn, uten veldige forklaringer på hva som var delvis sant og hva som var ren løgn. Å bli løyet om var hva jeg ikke kunne tåle, konkluderte jeg med. Alt som er sant, ja det er jo sant, på godt og vondt, og det kan jeg stå for, så for å ikke havne i den situasjonen igjen begynte jeg å være absolutt ærlig om alt i livet mitt med mine nære og kjære, og rett og slett ikke bry meg om hva andre enn dem tenker og tror om meg. Mine nære og kjære kjenner derfor alle mine svakheter og "hemmeligheter" så godt at om sannheten blir vridd på vet de allerede den virkelige sannheten, og de vet at jeg svarer ærlig dersom de spør om noe. Uansett om det er veldig personlig og/eller ikke rosemaler meg. Dette fratok vedkommende mulighet til å skape løgner som ga meg fortvilelse og skam, og et slags forklaringsproblem angående at litt i det var sant. De som betyr noe for meg vet hva som er sant om meg. Resten av menneskeheten kan tro nøyaktig hva de vil om meg. Det bryr jeg meg ikke om. Disse, de utover mine kjære, betyr jo ingenting for meg personlig. Det avvepnet den onde tungen, og dessuten oppdaget jeg at det er fantastisk herlig å være helt ærlig om alt. Å forkaste skam over mine feil og feiltrinn har ikke kostet meg en eneste relasjon jeg bryr meg om, men tvert imot gitt sterkere relasjoner, i at mine nære heller ikke er redd for å dele sine feil og feiltrinn med meg. Jeg dømmer dem ikke for det, ærlig om mine egne "svarte pletter" som jeg er. 

Jeg forstår at det er ubehagelig å bli "avkledd" av noen. Motivasjonen til mennesker som gjør slikt er urovekkende. Ikke på grunn av hva de vet (for min del iallefall), men for hvorfor de gjør dette. Makta de ønsker over noen ved å gjøre slikt. Den motivasjonen er skummel uansett om man er så vant til å gå "naken" rundt at det egentlig ikke er noe å skjule. 

Anbefaler deg å bare konfrontere din skam og kvitte deg med den. Det er helt greit å være menneskelig i å ha sine feil og mangler. Jeg anbefaler deg likevel å ta avstand fra mennesker som liksom vil ta deg på dine mangler. Dine mangler er/bør være helt greit, men trangen til å "blottet et menneske " for å vise "makt" og gi usikkerhet og skam kommer ikke fra er godt sted i dem som gjør slikt. 

Min reaksjon på slikt hadde vært "Jeg er meg og vet hvem jeg er, men du har nå røpet hvem du er, og du er en slik som jeg ikke vil ha i livet mitt. Greit at du avslørte det fort og galt. Bye bye!" Jeg hadde ikke sagt det, bare tenkt det, og vedkommende ville ikke bli en del av de mennesker jeg bryr meg om. Vedkommende fikk bare sitte med sin "kunnskap " om meg, uten korrigering på eventuelle feil angående å forstå helhetlig hvem og hvordan jeg er. Kan for min del bare kose seg med de fakta om meg som gjør at de tror de vet mine hemmeligheter, og derfor har et intimt og personlig tak på meg. Jeg har ingen hemmeligheter. De har derfor ikke noe tak på meg. Er de ikke i min innerste krets er det også likegyldig for meg hva de mener at de vet og tror om meg. 

Slipper du deg fri fra skam er du fri. Da trenger du ikke være paranoid. Det blir også uvesentlig hvor de har fått eventuelle kunnskaper om deg.