Angrer på huskjøp

[AnonymBruker]

Er i en fortvilet situasjon. For snart 2 måneder siden kjøpte jeg og samboer en enebolig like i nærheten av der vi bor. Vi var og så på huset flere ganger. Jeg var hele tiden litt for usikker til at jeg ville by på huset. Det tok noen uker før huset ble solgt. Da jeg fikk vite at det var solgt ble jeg lettet for at jeg slapp å "ta et valg". Min samboer har hele tiden vært mer på huset enn meg. 

Dagen etter salget kontaktet megler min samboer og sa at kjøper hadde angret kjøpet, og han ville høre med oss om vi ville overta kjøpet. Huset var da solgt for 700 000,- under prisantydning. Det var dette som gjorde at vi følte vi måtte gripe sjansen,  da vi fikk huset såpass rimelig.. Vi har siste året snakket om at hvis vi skal inn i en enebolig bør det skje innen et års tid pga hensyn til barna og flytting samt at vi ikke er helt unge. De er forøvrig positive og huset er gangavstand fra nåværende bolig. Jeg angrer nå veldig for dette kjøpet, og følte meg litt presset til å gi svar sent på kvelden til megler. Alt ble veldig stressende. Det er noen ting ved huset som ikke er optimalt,  og beliggenhet litt nærme bilvei, lite utsikt, kun ett bad, noe som gjorde at jeg tvilte i utgangspunktet. Vet at hvis vi selger vil vi sansynligvis tape en del, vi må ha mlbelstyling og ny annonse, samt dok avgift.. Noen som har lignende erfaringer? Tenker egentlig vi bør beholde huset og gjøre det beste ut av det, samtidig er jeg redd jeg ikke vil trives grunnet de punktene nevnt over. Jeg våkner hver morgen i panikk over dette.

Anonymkode: 66a46...ed6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er i en fortvilet situasjon. For snart 2 måneder siden kjøpte jeg og samboer en enebolig like i nærheten av der vi bor. Vi var og så på huset flere ganger. Jeg var hele tiden litt for usikker til at jeg ville by på huset. Det tok noen uker før huset ble solgt. Da jeg fikk vite at det var solgt ble jeg lettet for at jeg slapp å "ta et valg". Min samboer har hele tiden vært mer på huset enn meg. 

Dagen etter salget kontaktet megler min samboer og sa at kjøper hadde angret kjøpet, og han ville høre med oss om vi ville overta kjøpet. Huset var da solgt for 700 000,- under prisantydning. Det var dette som gjorde at vi følte vi måtte gripe sjansen,  da vi fikk huset såpass rimelig.. Vi har siste året snakket om at hvis vi skal inn i en enebolig bør det skje innen et års tid pga hensyn til barna og flytting samt at vi ikke er helt unge. De er forøvrig positive og huset er gangavstand fra nåværende bolig. Jeg angrer nå veldig for dette kjøpet, og følte meg litt presset til å gi svar sent på kvelden til megler. Alt ble veldig stressende. Det er noen ting ved huset som ikke er optimalt,  og beliggenhet litt nærme bilvei, lite utsikt, kun ett bad, noe som gjorde at jeg tvilte i utgangspunktet. Vet at hvis vi selger vil vi sansynligvis tape en del, vi må ha mlbelstyling og ny annonse, samt dok avgift.. Noen som har lignende erfaringer? Tenker egentlig vi bør beholde huset og gjøre det beste ut av det, samtidig er jeg redd jeg ikke vil trives grunnet de punktene nevnt over. Jeg våkner hver morgen i panikk over dette.

Anonymkode: 66a46...ed6

Vi har ennå ikke solgt vår nåværende bolig, rekkehus. Kvier meg veldig for dette. Ts. 

Anonymkode: 66a46...ed6

[AnonymBruker]

Det går gjerne an å lage et bad til i fremtiden, evt et ekstra toalett? 
Utsikt hadde jeg ikke giddet å henge meg sånn opp i, bodde selv i hus med fantastisk utsikt, men ble liksom «vant» med det, upraktisk mht vind som kom fra alle kanter. Folk som kom på besøk var jo imponert over den, mens jeg var sånn «mjæh». Nå bor jeg slik til at jeg glor rett inn i en hekk, og over den troner nabohusene om jeg kikker opp, men jeg stortrives. 
 

Jeg ville nå gitt det en sjans. Bedre plass, mindre naboer tett på, og siden det tydeligvis var tungsolgt ville jeg bodd meg litt inn og prøvd å være positiv! 

Anonymkode: b1685...a48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Det går gjerne an å lage et bad til i fremtiden, evt et ekstra toalett? 
Utsikt hadde jeg ikke giddet å henge meg sånn opp i, bodde selv i hus med fantastisk utsikt, men ble liksom «vant» med det, upraktisk mht vind som kom fra alle kanter. Folk som kom på besøk var jo imponert over den, mens jeg var sånn «mjæh». Nå bor jeg slik til at jeg glor rett inn i en hekk, og over den troner nabohusene om jeg kikker opp, men jeg stortrives. 
 

Jeg ville nå gitt det en sjans. Bedre plass, mindre naboer tett på, og siden det tydeligvis var tungsolgt ville jeg bodd meg litt inn og prøvd å være positiv! 

Anonymkode: b1685...a48

Det er et separat toalettrom i en annen etasje. Vaskerom er såpass stort at der hadde det vært mulig med dusjhjørne. Der vi bor nå har vi to bad, så derfor jeg føler litt på det. Enig med deg mtp utsikt, hatt panorama sjøutsikt to steder jeg har bodd tidligere:) Jeg ser rett i tjua hekken til naboen her vi bor nå, i huset vi har kjøpt rett i husveggen til nabo😆 Men der kan vi sette opp en hekk. Alt jeg har vært misfornøyd med i rekkehuset er blitt så bra nå og jeg stortrives her og vil ikke lenger flytte, typisk det. 

Du har nok rett at det er best å flytte inn. Slik huset er i dag, men en del dyr oppussing bl.a er det ikke det mest lettsolgte. Blir veldig gambling å selge rett etter overtagelsen senere denne måneden. Ts.

 

Anonymkode: 66a46...ed6

[AnonymBruker]

Hadde hvertfall bodd der et år eller 2, og så sett det an. Det kan være at du vil trives mye bedre enn du tror, når du får satt ditt preg på det. 

Utsikt har jeg også hatt, men det betyr veldig lite i det lange løp. Som en før sier; Jeg ble vant til det, og satt sjelden å så på utsikten. 

Anonymkode: 61e44...7ee

[AnonymBruker]

De aller fleste får slike tanker etter boligkjøp. 
Man har tross alt brukt mye penger. 
Å finne den helt optimale boligen er svært vanskelig. De fleste av oss må fire på noen krav. Og da får man ofte en runde eller fem med anger og stress i ettertid. Det er helt normalt. 

Etter jeg kjøpte den forrige leiligheten min, så kikket jeg mer på takstrapporter og lignende, og endte opp med en lang liste over ting jeg ikke var fornøyd med. "dette burde jeg ha sett tidligere", 
Da jeg flyttet inn hadde jeg denne negative listen i bakhodet, og tenkte ofte "hva har jeg gjort" de første månedene. 
Jeg bodde der i 8 år, og når jeg kom over "ny bolig-kneiken" så begynte jeg se de tingene som jeg likte. De tingene jeg ikke likte fikset jeg litt på. Og endte opp med en bolig jeg virkelig elsket. Den ble aldri helt perfekt, men jeg elsket leiligheten, og jeg trivdes utrolig bra! 

Anonymkode: 6a069...716

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

De aller fleste får slike tanker etter boligkjøp. 
Man har tross alt brukt mye penger. 
Å finne den helt optimale boligen er svært vanskelig. De fleste av oss må fire på noen krav. Og da får man ofte en runde eller fem med anger og stress i ettertid. Det er helt normalt. 

Etter jeg kjøpte den forrige leiligheten min, så kikket jeg mer på takstrapporter og lignende, og endte opp med en lang liste over ting jeg ikke var fornøyd med. "dette burde jeg ha sett tidligere", 
Da jeg flyttet inn hadde jeg denne negative listen i bakhodet, og tenkte ofte "hva har jeg gjort" de første månedene. 
Jeg bodde der i 8 år, og når jeg kom over "ny bolig-kneiken" så begynte jeg se de tingene som jeg likte. De tingene jeg ikke likte fikset jeg litt på. Og endte opp med en bolig jeg virkelig elsket. Den ble aldri helt perfekt, men jeg elsket leiligheten, og jeg trivdes utrolig bra! 

Anonymkode: 6a069...716

Enig med denne. Jeg gikk regelrett i en depresjon da jeg kjøpte. Hadde angst og var livredd. Nå har jeg utbedret mye på huset, pusset opp masse og begynner å like det veldig godt! Så godt at jeg skulle ønske jeg kunne ta det med meg om jeg flytter til et annet sted i landet

Anonymkode: 8e29d...084

[AnonymBruker]

Jeg bodde fire år i en gammel, slitt, hybel uten uteplass og utsikt rett inn i naboens husvegg på den ene siden og den andre naboens vedstabel på andre siden. Det er en av de hyblene jeg har kost meg mest. Den var ikke perfekt på noen måte, men den hadde NOE som føltes riktig. 

Nå bor jeg i et topp moderne hus med eget vaskerom som har dør ut (min store drøm), to bad, ekstra soverom til gjester, elektrisk ditt og datt, apper og fandens oldemor. Trives jeg? Nei, faktisk ikke. Jeg skulle ønske etssjene var byttet om og jeg liker ikke et par andre ting. Jeg trodde naturligvis at dette var drømmehuset og det hadde treff på nesten alt på lista mi. 

Poenget mitt er at du kan bli positivt overrasket når du har fått bodd deg litt til. Lagt ditt eget preg på det. Det er ikke alltid vi savner de tingene vi trodde trengte og noen ganger liker vi det ikke når vi får drømmen oppfylt. Jeg tror du hadde hatt litt panikk og buyers remorse uansett hva dere hadde kjøpt. 

(Jeg forsøker å overtale mannen min til at vi skal flytte inn i en eldre bolig😂)

Anonymkode: fcfc6...ec0

[AnonymBruker]

Skjønner hva du mener, TS. Vi kjøpte selv en bolig til langt under takst, og jeg angret som en hund pga trafikkert vei rett i nærheten. Men vet du hva, den har ikke plaget oss ett eneste sekund. Det har faktisk blitt veldig mye mer stille og rolig enn da vi bodde midt i et boligfelt med masse unger og voksne overalt.

Anonymkode: 3c496...8f6

[AnonymBruker]

Det er flere ting som gjør at jeg er veldig usikker på dette valget. Vi har et tidsperspektiv på 8-10 år som vi tenker å bo i huset. Vi kommer sansynligvis ikke til å bo sammen når barna flytter hjemmefra,  og jeg tenker at det hadde vært smartere økonomisk å bli boende i rekkehuset som både er rimeligere og mindre. Da kunne en av oss kjøpe ut den andre mye lettere, og selv blitt boende. Selv om vi fikk huset rimelig vil det koste mer da vi må pusse opp mye fra start.  Det blir mer lån og mindre mulighet for å spare greit med penger som jeg har kunne gjøre nå. TS.

Anonymkode: 66a46...ed6

[AnonymBruker]

Hva om du prøver å se på huset som ditt hjem?

jeg kjøpte mitt første hus, bodde der i 6 år, men uansett hvordan jeg prøvde å vende og vri på det var det bare et hus, jeg følte meg aldri hjemme. 
Men en dag tenkte jeg: la meg fokusere på det positive huset har, legge vekk alt som kunne vært bedre eller alt som ikke er bra nok. Plutselig hang jeg meg ikke oppi smått og stort, jeg stortrivdes. Dessverre måtte vi flytte noen år etter pga barn, men huset har fortsatt en egen plass i hjerte mitt.

 

det nye huset var et hjem fra dag 1, der fant jeg ikke noen feil fordi jeg hadde jo allerede lært meg å se på det positivet huset hadde enn å henge meg oppi smått og stort som kunne forandres på over tid. 

Anonymkode: 1e2b4...f13

[Chiubi]

Du har to alternativer; bo der eller selg. Det er ikke mer komplisert enn det. 

[AnonymBruker]

Jeg tror det er het vanlig å angre etter boligkjøp. Ble også veldig stressa og gråt mye når vi kjøpte vårt rekkehus for 9 år siden. Fokuserte bare på det som ikke var perfekt. Nå er vi egentlig på jakt etter å oppgradere, ønsker oss blant annet et ekstra bad og mer plass. Men nå føler jeg at alt jeg ser på ikke kan måle seg med det lille rekkehuset vårt.

Anonymkode: 06c1e...4d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er flere ting som gjør at jeg er veldig usikker på dette valget. Vi har et tidsperspektiv på 8-10 år som vi tenker å bo i huset. Vi kommer sansynligvis ikke til å bo sammen når barna flytter hjemmefra,  og jeg tenker at det hadde vært smartere økonomisk å bli boende i rekkehuset som både er rimeligere og mindre. Da kunne en av oss kjøpe ut den andre mye lettere, og selv blitt boende. Selv om vi fikk huset rimelig vil det koste mer da vi må pusse opp mye fra start.  Det blir mer lån og mindre mulighet for å spare greit med penger som jeg har kunne gjøre nå. TS.

Anonymkode: 66a46...ed6

Av nysgjerrighet og for avklaringens del; Tolker jeg deg rett når jeg forstår på dette innlegget at du/dere allerede vet at dere skal gå fra hverandre om en del år når barna blir store..?

Anonymkode: 9bfad...84f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Av nysgjerrighet og for avklaringens del; Tolker jeg deg rett når jeg forstår på dette innlegget at du/dere allerede vet at dere skal gå fra hverandre om en del år når barna blir store..?

Anonymkode: 9bfad...84f

Ja. 

Anonymkode: 66a46...ed6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva om du prøver å se på huset som ditt hjem?

jeg kjøpte mitt første hus, bodde der i 6 år, men uansett hvordan jeg prøvde å vende og vri på det var det bare et hus, jeg følte meg aldri hjemme. 
Men en dag tenkte jeg: la meg fokusere på det positive huset har, legge vekk alt som kunne vært bedre eller alt som ikke er bra nok. Plutselig hang jeg meg ikke oppi smått og stort, jeg stortrivdes. Dessverre måtte vi flytte noen år etter pga barn, men huset har fortsatt en egen plass i hjerte mitt.

 

det nye huset var et hjem fra dag 1, der fant jeg ikke noen feil fordi jeg hadde jo allerede lært meg å se på det positivet huset hadde enn å henge meg oppi smått og stort som kunne forandres på over tid. 

Anonymkode: 1e2b4...f13

Det er litt sånn jeg føler det nå, med nåværende bolig. Aldri vært mer fornøyd med rekkehuset som vi nå antagelig skal selge 😕 ts. 

Anonymkode: 66a46...ed6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hva om du prøver å se på huset som ditt hjem?

jeg kjøpte mitt første hus, bodde der i 6 år, men uansett hvordan jeg prøvde å vende og vri på det var det bare et hus, jeg følte meg aldri hjemme. 
Men en dag tenkte jeg: la meg fokusere på det positive huset har, legge vekk alt som kunne vært bedre eller alt som ikke er bra nok. Plutselig hang jeg meg ikke oppi smått og stort, jeg stortrivdes. Dessverre måtte vi flytte noen år etter pga barn, men huset har fortsatt en egen plass i hjerte mitt.

 

det nye huset var et hjem fra dag 1, der fant jeg ikke noen feil fordi jeg hadde jo allerede lært meg å se på det positivet huset hadde enn å henge meg oppi smått og stort som kunne forandres på over tid. 

Anonymkode: 1e2b4...f13

Tankesett har så mye å si. Skal forsøke jeg også:-) 

Anonymkode: 66a46...ed6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hva om du prøver å se på huset som ditt hjem?

jeg kjøpte mitt første hus, bodde der i 6 år, men uansett hvordan jeg prøvde å vende og vri på det var det bare et hus, jeg følte meg aldri hjemme. 
Men en dag tenkte jeg: la meg fokusere på det positive huset har, legge vekk alt som kunne vært bedre eller alt som ikke er bra nok. Plutselig hang jeg meg ikke oppi smått og stort, jeg stortrivdes. Dessverre måtte vi flytte noen år etter pga barn, men huset har fortsatt en egen plass i hjerte mitt.

 

det nye huset var et hjem fra dag 1, der fant jeg ikke noen feil fordi jeg hadde jo allerede lært meg å se på det positivet huset hadde enn å henge meg oppi smått og stort som kunne forandres på over tid. 

Anonymkode: 1e2b4...f13

Tankesett har så mye å si. Skal forsøke jeg også:-) 

Anonymkode: 66a46...ed6

[AnonymBruker]

Hadde også grudd meg til å ordne og skape et «hjem» med en jeg planlegger å gå ifra om 8-10 år… Skal ikke heller revurdere hele den situasjonen? En av dere bor i huset, den andre i rekkehuset..?

For øvrig helt vanlig å angre seg på boligkjøp (har til og med en term - buyer’s remorse). Og ett bad er nok, så lenge dere har en ekstra do! 

Anonymkode: e5535...274

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hadde også grudd meg til å ordne og skape et «hjem» med en jeg planlegger å gå ifra om 8-10 år… Skal ikke heller revurdere hele den situasjonen? En av dere bor i huset, den andre i rekkehuset..?

For øvrig helt vanlig å angre seg på boligkjøp (har til og med en term - buyer’s remorse). Og ett bad er nok, så lenge dere har en ekstra do! 

Anonymkode: e5535...274

Det har vi pr nå ikke økonomi til, samt at vi vil bo sammen så lenge barna er små, og det har fungert fint til nå. 

Anonymkode: 66a46...ed6