Panikk for å bli eldre, og valg jeg må ta

[AnonymBruker]

Fyller 38 år neste år, og har fullstendig panikk for det. Blir nesten på gråten når jeg tenker på at tiden bare flyr fra meg. 
 

Jeg har samboer, vi eier hus sammen. Ingen barn. Vi har det veldig fint sammen. Jeg kjenner veldig mye på at jeg må bestemme meg nå om barn. Har alltid tenkt jeg skal ha barn, men har aldri følt meg klar. Har vært hos gynekolog som kunne bekrefte at jeg fortsatt har eggløsning, så ikke for sent sånn sett. Men vil jeg ha barn? Vil vi takle det som par? Jeg er trygg på han og vet han ser for seg resten av livet vårt sammen, men tenker og på at et barn vil jo snu på ting. Som selvfølgelig også kan være veldig positivt. 
 

Føler jeg ikke har fått gjort noen ting, sliter mye med dårlig samvittighet for alt mulig. Går til psykolog pga det. Jeg kan f eks ha lyst å gå på en fjelltur alene. Men vil ikke si det til samboer for jeg er redd han blir lei seg. Det stemmer jo ikke.. føler jeg hele tiden tar valg for andre, ikke for meg selv. 
 

Andre som føler på det samme? Kan noen gi meg litt perspektiv på ting, så jeg ikke føler så på alder panikken? 

Anonymkode: 60740...47a

[AnonymBruker]

Nei. Jeg er ikke psykisk syk.

Anonymkode: 00337...c40

[AnonymBruker]

Barn ødelegger ofte alt, då ville droppet det.

Anonymkode: a01bf...9a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei. Jeg er ikke psykisk syk.

Anonymkode: 00337...c40

Så jeg er psykisk syk for jeg føler på disse tingene?

Anonymkode: 60740...47a

[AprilLudgate]

Du snakker om mer enn aldersangst her, som kan antyde på at du har det best som barnefri? 

[AnonymBruker]

Du må bestemme deg for om du skal hoppe ut i livet litt mer. Ja, hvis du vil ha barn innerst inne kan du ikke vente lenger. Hopp i det!

Du er ikke psykisk syk fordi du har slike tanker, men kanskje beslutningsvegring og redd for å angre. Aksepter risiko, og at man av og til har vanskelige følelser og det er helt greit, så løsner mye!

Anonymkode: 4a646...7b9

[AnonymBruker]

«Vil jeg ha barn» er det første du må finne ut av. Du virker ikke særlig gira ut fra det du skriver her? 
Du må ikke få barn bare fordi du tror det er forventet av deg, og at du tror at du kanskje muligens kan hende en dag vil angre hvis du ikke gjør det. 

Anonymkode: 3588e...207

[AnonymBruker]

Jeg tenker dessverre at du er for gammel til barn. Når du er 50 og nærmest i bestemoralder vil ditt barn fortsatt gå i barneskolen. 
Fyll livet ditt med andre ting. Det vi andre gjør i din alder og som har barn som er på vei ut av ‘redet’😊

Anonymkode: e4482...1db

[AnonymBruker]

Husk at man venner seg til de valgene man tar. 
Livet med barn er en endring, men du blir vandt og du kommer til å trives. Hopp i det! ufattelig trist å gå glipp av det aspektet av livet! 

Anonymkode: 8ade6...c2c

[Virrevirrevapp]

Det er vel tema du kan ta opp med psykologen? Men du må tørre å si hva du mener til din kjære om dere skal kunne takle å få barn ilag. Da vil det stå mye mer på spill enn alenetid. 

[AnonymBruker]

Det virker jo veldig spesielt å ikke kunne gå en fjelltur fordi du er redd samboer blir lei seg! Dette høres IKKE ut som en dynamikk barn bør vokse opp i.

Anonymkode: d59ff...7a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg tenker dessverre at du er for gammel til barn. Når du er 50 og nærmest i bestemoralder vil ditt barn fortsatt gå i barneskolen. 
Fyll livet ditt med andre ting. Det vi andre gjør i din alder og som har barn som er på vei ut av ‘redet’😊

Anonymkode: e4482...1db

Kjenner flere andre som har fått barn som har vært både min alder og eldre. 

Anonymkode: 60740...47a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

«Vil jeg ha barn» er det første du må finne ut av. Du virker ikke særlig gira ut fra det du skriver her? 
Du må ikke få barn bare fordi du tror det er forventet av deg, og at du tror at du kanskje muligens kan hende en dag vil angre hvis du ikke gjør det. 

Anonymkode: 3588e...207

Jeg har alltid tenkt at jeg har lyst på barn. Syns det er veldig hyggelig med barn og har flere ganger tenkt at jeg har veldig lyst på. Tror det er at det er litt skremmende for det er så ukjent, ingen av oss har barn fra før så det blir nytt for begge. Ts

Anonymkode: 60740...47a

[AnonymBruker]

Tror du at du ville blitt en god mor? Tror folk nær deg at du ville blitt en god mor?
Hva slags mor ville du vært? Hva slags oppdragelse ville du gitt? 

Ville samboeren din blitt en god far? Hva slags far ville han vært? Hva tenker han om oppdragelse? 
Hvordan ville dere to samarbeidet?  
Hva ville dere kranglet om i en travel hverdag med barn?  

Hvilke deler av din nåværende hverdag er du bestemt ikke beredt til å gi slipp på?  
Er det noe i ditt liv som hadde blitt bedre med et barn? 

Anonymkode: 4ac8e...ba6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du må bestemme deg for om du skal hoppe ut i livet litt mer. Ja, hvis du vil ha barn innerst inne kan du ikke vente lenger. Hopp i det!

Du er ikke psykisk syk fordi du har slike tanker, men kanskje beslutningsvegring og redd for å angre. Aksepter risiko, og at man av og til har vanskelige følelser og det er helt greit, så løsner mye!

Anonymkode: 4a646...7b9

Jeg er nok redd for å angre. Eller redd for å ikke prøve engang, så er det for sent. Tenker jeg vil kunne leve med det hvis vi ikke KAN få barn, men jeg ønsker å prøve. Ts

Anonymkode: 60740...47a

[AnonymBruker]

Spør hundre mennesker få 100 ulike svar. Barn er ikke for alle, men tror du at du blir en god mor vil jeg anbefale det.... når du er 70 år spiller det ingen rolle hvilken alder dine barn er de er uansett god å ha 😊

Anonymkode: 21d94...695

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kjenner flere andre som har fått barn som har vært både min alder og eldre. 

Anonymkode: 60740...47a

Mange tar valg som ikke alltid er smarte. Og de blir ikke noe smartere av at du kjenner flere som får barn i gammel alder. For barn er det lite gunstig med gamle foreldre 

Anonymkode: e4482...1db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tror du at du ville blitt en god mor? Tror folk nær deg at du ville blitt en god mor?
Hva slags mor ville du vært? Hva slags oppdragelse ville du gitt? 

Ville samboeren din blitt en god far? Hva slags far ville han vært? Hva tenker han om oppdragelse? 
Hvordan ville dere to samarbeidet?  
Hva ville dere kranglet om i en travel hverdag med barn?  

Hvilke deler av din nåværende hverdag er du bestemt ikke beredt til å gi slipp på?  
Er det noe i ditt liv som hadde blitt bedre med et barn? 

Anonymkode: 4ac8e...ba6

Jeg tror jeg ville vært en omtenksom og kjærlig mor. Ville gitt en oppdragelse som minner om den jeg selv har fått, med opplevelser, rutiner og en god familie dynamikk. 
Er sikker på at samboer ville blitt en veldig god far. Han er veldig snill, stiller alltid opp. Og er rettferdig, opptatt av ting skal være ordentlig. Veldig tålmodig, sjelden irritert og sint. 
 

Tror ikke vi ville kranglet så mye, jeg vet faktisk ikke. Jeg jobber som nattevakt og har mye fri, så vi ville jo hatt mer tid sammen pga det. 
 

Jeg setter jo pris på å være alene, men ellers tenker jeg at livet mitt ville blitt bedre med barn. Å ha noen å ta seg av, lære ting, oppleve ting med. 

Anonymkode: 60740...47a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mange tar valg som ikke alltid er smarte. Og de blir ikke noe smartere av at du kjenner flere som får barn i gammel alder. For barn er det lite gunstig med gamle foreldre 

Anonymkode: e4482...1db

Vet ikke hvorfor du mener du sitter på fasiten om det der.. broren min ble født da vår mor var 40, han har hvertfall ikke lidd av det. 

Anonymkode: 60740...47a

[AnonymBruker]

Vil HAN ha barn da? Jeg og min samboer var i samme situasjon, bare at ingen egentlig ville ha barn. Vi er begge introverte. Nå venter vi første (et uhell ja), men det har definitivt ført oss tettere sammen…til nå i hvertfall😅 Tror vi ville hatt det veldig fint uten også.  Hvor lenge har dere vært sammrn?

Anonymkode: 9b137...10c