Referansen min er visst ikke fornøyd med meg

[AnonymBruker]

Hele livet har jeg vært ei beskjeden jente av få ord, men med mye pågangsmot og stå på vilje. Jeg har hatet meg selv i mange år for hvordan jeg er, men har nå begynt å akseptere mer og mer at det er slik jeg er og at jeg ikke skal endre meg for andre sin skyld. Derfor knakk jeg helt sammen etter jobb i dag, etter samtale med fagansvarlig.

Jeg er akkurat ferdig utdannet lege og har nå min første «legejobb» i hjemmetjenesten med hovedfokus på psykiatri. Dagen består i morgenmøte med personalet, etterfulgt av hjemmebesøk og mye hjelp, støtte og samtaler med pasienter som er alvorlig psykisk syke. Jeg var ganske nervøs på forhånd med tanke på at jobben hovedsakelig går ut på å snakke, men da jeg startet følte jeg det gikk over all forventning. Vi er alltid 2 personer som drar hjem til pasientene, og jeg følte jeg fikk god kontakt med absolutt alle pasientene. Jeg har aldri følt meg så utadvendt egentlig, snakker mye med pasientene, stiller mange spørsmål, viser interesse og føler til og med at jeg ofte snakker mer enn den andre ansatte som er med (rullerer på hvilken ansatt som er med, men alle er erfarne). På morgenmøte og sosial snakk med kollegaer på kontoret har det gått litt mer trått. Jeg har en tendens til å bli mer stille når det er flere personer i rommet, men jeg forteller om pasientbesøkene på morgenmøte og føler jeg får frem all nødvendig informasjon. Kollegaene er veldig pratsomme og tar ordet hele tiden, så det kan vær vanskelig for meg å skyte inn i mellom der så der kan jeg skjønne at de ser på meg som stille og sjenert. Men samtidig har jeg tenkt at det er ganske naturlig, med tanke på at de er erfarne, kan prosedyrene og kjenner pasientene ut og inn. Jeg vil ikke vær den nyutdannede legen med null erfaring som kommer og tror jeg kan alt heller. Og i bilen når man er 2, så snakker vi som oftes hele veien til pasientene om både jobb og fritid og det blir sjeldent stille.

Dette er bare en sommerjobb, så jeg holder på å søke jobb til høsten. Jeg spurte derfor fagansvarlig i dag om hun ville stille som referanse. Hun sa ja, men ble veldig rar og tydelig ukomfortabel. Hun begynte å snakke om at de hadde vært misfornøyd med andre nyutdannede leger på sykehuset i det siste og fortalte om en lege som skrev fantastiske notater i journalen, men som var veldig beskjeden og nesten ikke klarte å prate med pasientene sine. Jobben har ingen tilknytning til sykehuset så jeg tror kanskje hun prøvde å «speile» meg og fant opp denne historien ved å beskrive hva hun tenker om meg. Etterpå sa hun at jeg jeg måtte jobbe med å bli mindre beskjeden hvis jeg skal ha sjans på noen sykehusjobb. Det såret meg skikkelig, spesielt med tanke på at jeg ikke kjenner meg igjen i det hele tatt i beskrivelsen om å ikke klare å snakke med pasientene. Jeg er veldig sikker på at pasientene liker meg, og jeg snakker mye og viser interesse på alle pasient-besøk. Nå vet jeg ikke lenger hva jeg skal gjør. Hun er den som er naturlig å spør om å vær referanse for meg siden hun har hatt mest «ansvar» for meg…men nå er jeg redd for at hun skal gi meg dårlig referanse slik at jeg ikke får noen jobb i det hele tatt… Blir også fælt å skulle gå på jobb den siste tiden nå og vite at hun (og kanskje de andre) er misfornøyd med meg og jobben jeg gjør…

Anonymkode: f5b56...eb6

[AnonymBruker]

Spør noen av de andre du jobber med. Hvordan synes de du jobber? Hva er du flink på? Hva kan bli bedre? Hvordan ville de ha løst oppgavene? Hvis du har hatt sommerjobb i to mnd uten tilbakemeldinger på hvordan du utfører jobben din, synes jeg det er dårlig gjort hvis det ikke kommer frem før nå at arbeidsgiver ikke er fornøyd. Da har du jo ikke sjansen til å rette opp og skru til før sommerjobben er ferdig. 

Anonymkode: a6538...de3

[AnonymBruker]

Jeg ville spurt hva hun legger i å være beskjeden... For som jeg tolker det utifra hva du forklarer, så tenker jeg at du enten tar for lite plass, eller kanskje ikke står opp for pasientene dine. 

Samtidig, så er det å være beskjeden noe du kan jobbe med, og som ofte bedrer seg jo mer trygg du blir på jobb og kolleger. Du må på en måte eie det litt. Du kan fint si på intervju at du er beskjeden, men at du er god på å lese pasientene og bruker det i den gode pasientkontakten. Bruk det som en egenskap, og vri det til hvordan du aktivt kan bruke det å være beskjeden i jobb. 

Anonymkode: d8934...ed0

[AnonymBruker]

Nå er jeg ikke lege, men psykolog. Og tenker egentlig at akkurat det vi trenger er mer lyttende leger. 🫢 sorry. Men mange av dine kolleger er jaggu eplekjekke og pratsomme.

Ikke vær altfor bekymret for referanse. Jobb får du garantert. 

I intervju kan du være ærlig om at du ikke er den som snakker høyest i lunsjen, men at du er faglig engasjert og har god dialog med pasienter. 

Ekstroversjon er ikke nødvendigvis et pluss for helsepersonell synes jeg. Ekstroverte er muligens uenige 😉

Anonymkode: acee7...d1c

[AnonymBruker]

De fleste som har hatt kommunikasjons emner vet at folk flest er vrang (ofte bruker en det som herske-teknikk, fordi en selv er usikker på reglene), på hva som er god og dårlig kommunikasjon; sannheten er at folk hører bare 50% av innholdet, og trenger non-verbale signaler om hva som er viktig  - rekkefølgen og det nonverbale er derfor ganske viktig. Er på samme måte som når en leser, der svært mange egentlig har misforstått dette med signalisering av viktig informasjon (det utgjør egentlig grunnlaget til hvorfor komma reglene er som de er, i lys av leselighets indeks). 

Anonymkode: 09490...6ac

[AnonymBruker]

På sykehuset synes vi ekstroverte leger er slitsomme. Ikke gi deg. Dette går nok bra. 

Anonymkode: 9c049...589

[AnonymBruker]

Tusen takk folkens! Dette hjalp litt på selvtilliten❤️

ts

Anonymkode: f5b56...eb6

[fru Alving]

Jeg synes ikke du skal legge alt for mye i dette ts, du e r ung du har din første jobb og sikker mye og lære. Og det har alle. Du kan be om litt tilbakemelding fra de andre du jobber med også, kanskje sier de noe som du kan ta med deg videre.

Noen ganger kan folk si ting på en unødvendig direkte og lite hensiktsemessig måte. Du trenger ikke å være utadvendt og midtpunkt for å bli en god lege. Det å kunne lytte, lese signaler og snakke med folk(ikke til de) er positive egnskaper.

Jeg synes ikke du skal tolke dette ihjel og husk at all kritikk og sier noe om den som gir den også

[AnonymBruker]

Stå på, ikke alle synes ekstrovert er fasiten eller at beskjedenhet er negativt. Men finn en annen referanse.

Anonymkode: 0a888...5bc

[AnonymBruker]

Jeg vet faktisk om folk innen helse som har måtte bytte referansene dine og da fikk de jobb med en gang. Etter mange måneders søking. Nei det var ikke tilfeldig. Hun ringte  senere når hun hadde jobb og spurte om referansen var grunnen til at hun ikke fikk de andre (andre steder).  

Anonymkode: e37f7...ab5

[AnonymBruker]

Kan du be om en medarbeidersamtale/Prøvetidssamtale eller lignende, for å få konkret tilbakemelding på hva du gjør bra og hva du kan forbedre.

Har denne personen vært med ut på hjemmebesøkene, eller ser hun deg kun på kontoret? 

Anonymkode: 16869...14e

[Knutekålmor85]

Spør litt mer, gjerne på en måte som også gir inntrykk at du ønsker å lære.

Er det det at du er stille blant kollegaer?

Skulle du oftere og tidligere bedt om hjelp? 

Gir du for lite info om pasientene dine?

Er vedkommende redd for at du er for beskjeden også mot pasientene? Har hen fått tilbakemelding fra andre om det? Har hen selv vært med deg ut på pasientbesøk?

[AnonymBruker]

Du kan jo levere to referanser? En du har jobbet tett med og leder. For det ville være rart å utelate leder som referanse. Så kan du si at  XXX har du jobbet mest sammen med og kan nok si best hvordan du fungere i praksis i jobben og leder er den du egentlig har hatt minst kontakt med under tiden din.  

Anonymkode: 8ed8d...eaf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå er jeg ikke lege, men psykolog. Og tenker egentlig at akkurat det vi trenger er mer lyttende leger. 🫢 sorry. Men mange av dine kolleger er jaggu eplekjekke og pratsomme.

Ikke vær altfor bekymret for referanse. Jobb får du garantert. 

I intervju kan du være ærlig om at du ikke er den som snakker høyest i lunsjen, men at du er faglig engasjert og har god dialog med pasienter. 

Ekstroversjon er ikke nødvendigvis et pluss for helsepersonell synes jeg. Ekstroverte er muligens uenige 😉

Anonymkode: acee7...d1c

Stiller meg helt bak dette! Er også psykolog, men har jobbet mye i sykehus i team med leger. Lyttende leger, og det å ikke selv ta så stor plass, er bare fint. Vær den du er med stolthet, og du kommer til å få jobb. Prøv også å holde på den gode følelsen du har hatt i møte med pasientene, ikke la denne klønete lederen ødelegge din glede.

Anonymkode: ae9cd...8b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De fleste som har hatt kommunikasjons emner vet at folk flest er vrang (ofte bruker en det som herske-teknikk, fordi en selv er usikker på reglene), på hva som er god og dårlig kommunikasjon; sannheten er at folk hører bare 50% av innholdet, og trenger non-verbale signaler om hva som er viktig  - rekkefølgen og det nonverbale er derfor ganske viktig. Er på samme måte som når en leser, der svært mange egentlig har misforstått dette med signalisering av viktig informasjon (det utgjør egentlig grunnlaget til hvorfor komma reglene er som de er, i lys av leselighets indeks). 

Anonymkode: 09490...6ac

Hææææ

Anonymkode: 33b83...2c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå er jeg ikke lege, men psykolog. Og tenker egentlig at akkurat det vi trenger er mer lyttende leger. 🫢 sorry. Men mange av dine kolleger er jaggu eplekjekke og pratsomme.

Ikke vær altfor bekymret for referanse. Jobb får du garantert. 

I intervju kan du være ærlig om at du ikke er den som snakker høyest i lunsjen, men at du er faglig engasjert og har god dialog med pasienter. 

Ekstroversjon er ikke nødvendigvis et pluss for helsepersonell synes jeg. Ekstroverte er muligens uenige 😉

Anonymkode: acee7...d1c

Jeg er etter endel års erfaring i jobb (som ekstrovert) erfart det samme.

Enkelte LYTTER ikke til hva man formidler, klarer ikke se personen bak ordene osv.

De verste legene er de mest cocky som antar, avbryter og liker best egen stemme.

TS: spill nettopp på dette som din fordel i jobb.

Si i intervju at du kan fremstå noe tilbakeholden i lunchen og store sosiale sammenhenger, men i møte med pasienter opplever du at du oppleves trygg og imøttekommende fordi du lytter. Og at du gjerne er mer utadvendt i slike type menneskemøter, hvor man er færre.

En tidligere kollega av meg fikk samme beskjed av felles sjef.
Helt idiotisk.

Hun fikk forøvrig videre jobb og neste leder var veldig fornøyd   

Anonymkode: 5583d...ba1

[Luckiness]

Synes det var en veldig spesiell måte av fagansvarlig å si dette til deg på. Hun må jo være vant til at folk spør om hun kan være referanse og om hun har dårlig erfaring med det og ikke ønsker å være så kunne hun heller sagt det. Hvis hun er misfornøyd med din utøvelse som lege så burde hun selv tatt dette opp med deg. Er utrolig dårlig gjort for alle parter og ikke si noe på et tidlig tidspunkt. Nå tviler jeg på du er en dårlig lege og kollega da. 

[AnonymBruker]

Jeg gjetter nå, men kan det være at du oppfattes som usikker? En god lege er lyttende og åpen for innspill, men bør være tydelig, sikker og trygg i sine avgjørelser for å skape trygghet hos kolleger og pasienter.

Tenker at hvis diskusjonen går på det faglige og pasientene og du blir veldig taus, så oppfattes du som f eks at du ikke har noen mening, eller at du er veldig usikker på hva du mener, eller at du er en pushover (lett å påvirke).

Så det er egentlig ikke det at du er fåmælt som er problemet i seg selv, men det at du med legeautoritet ikke tar din naturlige plass i samtalen. Dyktige og sikre mennesker kan godt si lite, men da kommer de fram med sine synspunkter på en rolig og selvsikker måte, samtidig som de er lydhøre for andre.

Anonymkode: fa6a0...97d

[AnonymBruker]

Ble litt usikker på hva som egentlig har blitt sagt mellom deg og denne lederen? Sa hun rett ut at du ville få en dårlig referanse? Tror jeg ville hatt en skikkelig samtale med vedkommende. Historier som kanskje, kanskje ikke speiler deg er ikke så nyttige. Vær ydmyk når du spør (og tar imot tilbakemelding), men få på det rene hva vedkommende faktisk mener. Det er jo viktig læring for deg også. Nå fremstår det som at kommunikasjonen mellom dere er uklar, og at du gjør mange antakelser som kanskje, kanskje ikke stemmer.

Anonymkode: 66061...cca

[AnonymBruker]

(Og det finnes mange introverte leger på sykehus. Jeg er gift med en av dem.)

Anonymkode: 66061...cca