Økonomi i parforholdet

[Gjest Gjesta]

Har vært mange tråder om felles økonomi/delt økonomi, hvem som betaler hva og hvor mye, osv. Virker som de fleste er veldig godt fornøyd med måten de ordner seg på og ingen ting er bedre enn det.

MEN; hva med den dagen det eventuelt blir slutt? Har dere avtaler for dette? Har dere tenkt over om ordningen dere har i dag vil bidra til rettferdighet ved brudd? I mine øyne er akkurat det det mest interessante. hvordan man ordner seg mens alt er fryd og gammen og man er glad i hverandre og vil hverandre alt godt er mindre interessant, syns jeg.

Så; har dere avtaler? har dere tenkt over dette?

[Gjest Gjest]

Vi har ingen avtaler. Men vi har bare bodd sammen litt over et år, og ikke gjort noen større investeringer sammen; vi leier hus og har mest skrotmøbler. Vi har ganske lik økonomi hver for oss, så begge ville kommet nokså likt ut av et brudd.

Dersom vi skulle kjøpe husville vi helt klart satt oss ned og gjort en skriftlig avtale på ting, det samme om vi får barn.

[Gjest Gjest]

Vi har felles økonomi. Da vi kjøpte hus sammen skrev vi samboerkontrakt. I tillegg har vi skrevet testamente.

[Gjest Gjesta]

Da vi var samboere i mannens hus, hadde vi en avtale som sa at mine "eiendeler" i huset økte etterhvert som årene gikk, sånn at jeg ikke skulle så tomhendt igjen ved et evt. samlivsbrudd.

Nå som vi er gift har vi sameie, og vi dele alt likt ved et evt. brudd.

[Gjest regine]

Bor ikke sammen med noen nå, men har vært gift.

Vi hadde i prinsippet nokså felles økonomi, problemet var bare at han ikke fulgte opp slik at regninger stadig var ubetalte etc. Da det ble brudd var det forsåvidt ikke så mye å dele, vi hadde lite. Ble imidlertid et problem fordi han nektet å betale sin andel på huslån + hadde tatt opp gjeld uten min viten og samtykke

Så - hvis jeg skal bli sambo igjen så blir det med delt økonomi..... Jeg skal aldri stå så på bar bakke igjen som jeg gjorde etter det bruddet. Dermed vil jeg heller aldri inngå en ordning hvor jeg ikke har kontroll. I mitt hode blir det sånn sett mest rettferdig (og enklest) om begge setter av en sum pr mnd til felles utgifter (som vi da har definert hva er), og det som blir til overs har vi begge til fri disp.

Jeg vet også av erfaring at å måtte be om penger til f.eks en ny bukse, en hårspenne el. er lite tiltalende.....

Min faste overbevisning er også at mange kvinner er utrolig naive når de inngår et økonomisk fellesskap med en mann.... Blir det brudd så er det så mange som kommer veldig mye verre ut enn det som hadde vært nødvendig, nettopp fordi man "deler jo alt, så det spiller ingen rolle om det er mitt eller ditt". Dessverre så gjør det nok det.

Kanskje ikke helt svar på det du spurte om, men hadde litt å si da

[Cata]

Bor ikke sammen med noen så jeg har kanskje ikke stemmerett, men.... Var for en tid siden "helgesambo" med en mann og så ble det brått slutt. Gjett om jeg var glad for at vi hadde separat økonomi da. Ille nok om jeg ikke attpåtil skulle havnet i et økonomisk uføre. Dermed har jeg planene klare, dersom jeg noensinne skulle havne i et samboerskap. I så fall kommer jeg til å argumentere sterkt for:

• delvis separat økonomi, med "dine, mine og våre" penger
  
• felles kjøp av hus/leilighet (eller at den ene kjøper seg inn hos den andre dersom det er aktuelt å flytte inn hos den ene av oss)
  
• full kontroll på mine egne forsikringsordninger
  
• noenlunde lik fordeling av fellesutgifter som strøm, telefon osv.
  

Og de avtalene skal vi ha skriftlig....!

[Gjest Gjest]

vi har ikke samboerkontrakt eller noen avtale... skiller vi lag så flytter vi hver for oss eller han beholder leieleiligheten. han beholder alt av møbler bortsett fra støvsugeren, et par lamper og noe småelektronisk fra kjøkkenet som er mitt... ellers er det han som har kjøpt alt og det skal han få beholde.

[Gjest Varg-Menja]

Vi hadde vel bare gått tilbake til å ha det slik vi hadde det før vi begynte å dele økonomi. Vi eier ingen større ting sammen og vi leier bolig, så da hadde vi vel tatt med det vi selv brakte inn i forholdet, og funnet en løsning på de tingene vi har kjøpt sammen. Ingen av oss er typen til å starte krig pga noen ting, så det hadde vel løst seg. Han hadde nok fått mest problemer, iom at alt av telefon, bilforsikring, strøm osv står i mitt navn, men det er neppe noe jeg hadde kuttet tvert ved ett brudd. Hvem som skulle hatt dyra vi har sammen hadde nok blitt vårt største problem, og det har vi faktisk snakket litt om, rent teoretisk. Men den dagen vi evt kjøper hus eller litt dyrere bil sammen vil vi selvsagt ordne noe skriftlg på hvem som eier hvor stor del osv.

[Snupsi79]

Synes det er utrolig bra du tar opp dette temaet!! Det er så mange som brenner seg på manglende samboerkontrakter, det er utrolig hvor uvitende mange er om viktigheten av en god samboerkontrakt.

Selv hadde jeg vært nesten 500.000 fattigere hadde ikke eksen min og jeg hatt en samboerkontrakt....skremmende å tenke på Man kan ikke alltid regne med å skilles som venner, derfor er det viktig å ta slike ting på forhånd.

[Gjest Lea]

Vi har skrevet samboerkontrakt og har vært nøye med å avtale hvem som skal hva og hvordan verdiene (hus, bil o.l.) skal fordeles hvis det blir slutt. Dette ble spesielt viktig da den ene har mer egenkapital enn den andre og begge betaler like mye ned på lånet hver måned.

Alt her i huset er lagt opp slik at vi skal kunne unngå krangel om dette en eller annen gang. Begge er fornøyde med løsningen og alt står svart på hvitt i kontrakten.

Men jeg skal innrømme at det hadde blitt tøft økonomisk om vi skulle gå fra hverandre.

[Gjest Gjest]

bra du tar opp dette viktige temaet!!!

jeg har lest en plass at bare en av fem par tar seg bryet med å skrive en samboerkontrakt snakk om naivitet.hva TENKER dere egentlig med jenter????

[Mossa]

Vi har skrevet samboerkontrakt.

Lånet på huset har vi sammen, og vi står begge som eiere av huset.

Det eneste vi ikke har ordnet er testamente, men det skal vi få fikset også. Ofte tar man ting for gitt, men det er smart å sikre seg...for man har ingen garantier for morgendagen. Og man vet aldri hva partneren er i stand til dersom forholdet ender i ett stygt brudd!!

...og så kom jeg på: vi har en felles sparekonto, der begge setter inn likt beløp.

For å fordele regningene har vi begge satt opp trekk fra lønningskontoen slik at det settes penger inn på regningskontoen vår.

Ellers bruker vi pengene våre sammen. Vi disponerer kontoene til hverandre, så jeg kan fint kjøpe meg nye gardiner på hans lønning.

Endret 25. mars 2006 av Mossa

[Susan Sto Helit]

Vi har skervet samboerkontrakt, men nå blir den snart ugyldig, siden vi gifter oss.

Hittil har vi bodd sammen i min leilighet, og betaler alle felles utgifter sammen. (Jeg betaler ned på mitt lån, og skal noe pusses opp, betaler jeg det.) Han har litt mer formue enn meg, siden han solgte for å flytte inn hos meg.

Det er jo greit å vite hva som skjer økonomisk hvis det skulle bli slutt.

Vi har forøvrig lenge forsøkt å finne et sted vi kan kjøpe sammen. Det er derfor han ikke har investert sine penger i noe annet.

[Abr@xas]

Vi har separat økonomi, deler alt 50/50, og det blir derfor ingen problemer ved et eventuelt brudd.

[Gjest Gjest]

Vi har separat økonomi. Han eier leiligheten og betaler lånet sitt på det. Han betaler også for evt oppussing og vedlikehold. Vi har en felles regningskonto der vi setter inn like mye hver mnd, og betaler alle fellesutgifter derifra, som f.eks strøm og mat. Jeg har mine sparekonti. Dersom det blir brudd, pakker jeg mine bøker og klær og litt annet småplukk, og går ut døra. Og så må jeg skaffe meg ny innbo- og reiseforsikring, for jeg blir dekket av hans forsikring siden vi er samboere.

Men skal vi kjøpe hus blir det samboerkontrakt, gjensidig livsforsiking og testamente.

[Gjest Tanita]

Ja, vi har bodd sammen i snart ett år, og har verken skrevet samboerkontrakt eller noenting - dette fordi han blir sint når jeg nevner slikt!

SÅ, hvis det en dag blir slutt og han flytter ut, så tar han sikkert med seg det han har kjøpt inn til huset, og da står jeg der uten bl a en seng å sove i, fordi han ødela den jeg hadde og kjøpte ny selv. Nå ser det ikke ut til at det blir slutt mellom oss da, men hvis det skjedde, ser jeg for meg f eks at jeg må sove på sofaen et halvår.

[Malama]

Om han blir sint når du tar opp slike ting, og det ikke finne en fornuftig enighet om hvordan ting skal deles... det hørtes ikke helt bra ut da. Man bør jo kunne snakke sammen.

Vi har heller kke samboerkontrakt da. Men det er ikke fordi noen av oss ikke vil, vi har bar eikke rota oss til å gjøre det. Vi flytta sammen som studenter, eide ingen ting, og det virket ikke viktig. Vi skal ordne det pent og pyntelig når vi kjøper hus altså, men enn så lenge er det veldig greit:

Vi hade ca like mye (=ca null) da vi flyttet sammen. Vi har eksakt like stort studielån, relativt lik inntekt, og fellesøkonomi (altså ikke noe "mine" eller "hans" penger, bare "våre".) Alt vi eier deles derfor likt mellom oss, om noe slikt skulle skje.

[Gjest Gjesta]

Ja, vi har bodd sammen i snart ett år, og har verken skrevet samboerkontrakt eller noenting - dette fordi han blir sint når jeg nevner slikt!

SÅ, hvis det en dag blir slutt og han flytter ut, så tar han sikkert med seg det han har kjøpt inn til huset, og da står jeg der uten bl a en seng å sove i, fordi han ødela den jeg hadde og kjøpte ny selv. Nå ser det ikke ut til at det blir slutt mellom oss da, men hvis det skjedde, ser jeg for meg f eks at jeg må sove på sofaen et halvår.

←

Er du sammen med en fyr som er troendes til å la deg sove på sofaen hvis det blir slutt?

[Gjest Gjest]

Er du sammen med en fyr som er troendes til å la deg sove på sofaen hvis det blir slutt?

←

Les innlegget noen ganger til, så kanskje du ser hva hun skriver.

[Gjest Gjesta]

Jeg har lest.

fex at hun tror han kommer til å ta med seg bl a sengen han har kjøpt etter at han ødela hennes, og at han blir sint hver gang hun nevner kontrakt.