Å gå på Venlafaxin/Efexor i svangerskap, nokon med erfaring?

[AnonymBruker]

Er gravid, men ønsker så lite å slutte...

Anonymkode: eccf0...2a2

[monican94]

hvorfor ikke heller få hjelp til det du sliter med ? ikke heldig for fosteret å gå på disse. Håper du heller tar opp dette med legen og får god hjelp🌸

Endret 4. august av monican94

[AnonymBruker]

Jeg gikk på lavdose venlafaxin i ca tre måneder. Utprøving ift noe helt annet enn normalt bruksområde, men gudskjelov at jeg sluttet. Jeg merket ikke selv at den hadde noen effekt på meg, men folk rundt meg merket det subtilt. Da jeg sluttet fikk jeg helt grusomme bivirkninger, vanskelig å beskrive, men sånne plutselige støt i hodet og på tunga. Og først da merket jeg også hvor mye en så lav dose påvirket meg.. det var som å få fargesynet tilbake, er den beste måten jeg kan beskrive det som. Beklager at det ikke er så relevant ift hva du spør om, men jeg føler veldig sterkt ift denne medisinen, som jeg må få ut.

Anonymkode: b5288...4bb

[AnonymBruker]

Dette håper jeg du diskuterer med behandleren din, for på et forum som dette vil du få masse synsing og personlige meninger fra folk som ikke har peiling. Så snakk med den som skriver ut medisinen til deg  

Forøvrig er ikke Venlafaxin den verste psykiatrimedisinen å bruke under svangerskap. Se på seriøse kilder som feks denne: https://svelic.se/utredning/?id=4-8419 . Når personer med psykisk lidelse blir gravide er det behov for en god faglig begrunnelse for medisin/ikke medisin alt etter din helse versus risikoer med den spesifikke medisinen - man skal altså ikke hverken begynne eller slutte med medisiner etter eget forgodtbefinnende!! Snakk med behandler og lykke til 🥰

Anonymkode: bb03b...162

[AnonymBruker]

monican94 skrev (7 timer siden):

hvorfor ikke heller få hjelp til det du sliter med ? ikke heldig for fosteret å gå på disse. Håper du heller tar opp dette med legen og får god hjelp🌸

Jeg skjønner at dette er et velmenende råd - men for mennesker som virkelig sliter med angst og depresjon er det ingen selvfølge at ikke-medikamell hjelp faktisk fungerer så godt at man kan ha et fullverdig og godt liv. Og det å seponere antidepressiva i svangerskap er ikke nødvendigvis anbefalt for alle, da mors tilbakefall av psykisk sykdom kan utgjøre større skade enn medisinene gjør. Å prøve å jobbe med psykisk helse, seponere medisiner og risikere en psykisk knekk i graviditeten er ikke å anbefale, og man risikerer både prematur fødsel og lav fødselsvekt hvis man blir virkelig psykisk syk. Så det er ikke bare-bare å slutte, for konsekvensen ved å slutte kan utgjøre en stor risiko. 
 

Til ts: Selv om medisinering ikke nødvendigvis er ønsket i graviditet, så er Zoloft førstevalget når gravide trenger behandling. Jeg har gått på antidepressiva i 3,5 år, og ble plutselig uplanlagt gravid med en en liten attpåskatt (jeg anså meg som ferdig med baby før dette). Jeg prøvde å seponere, og kom meg ned i minste dose og hadde det helt ok - men da medikamentet ble fjernet kom angsten, de mørke tankene og søvnproblematikken tilbake, og legen sa jeg bare skulle starte på igjen. I mitt tilfelle har jeg skjønt at jeg må medisineres livet ut. 

Anonymkode: ba3f4...52c