Knyttet til psykologen

[AnonymBruker]

Dere som har gått til psykolog, har dere følt dere knyttet til han eller henne? Er det noe dere har snakket om i timene? Eller klarer dere å tenke på det som et strikt «businessforhold»? Jeg synes det er vanskelig å vite hva som er «vanlig» å føle og når det i tilfelle blir for mye?  

Anonymkode: f8b22...4e8

[AnonymBruker]

Det er veldig vanlig å føle seg knyttet til, og til og med betatt av, psykologen sin. Psykologer er godt trent i å overholde grenser og holde relasjonen på et sunt nivå for deg som er pasient. At du er knyttet til psykologen kan være bra for deg i behandlingen, det er bra å ha tillit og å like den du snakker med.

Anonymkode: b9862...2f5

[Daria]

 Jeg gikk ukentlig i tre år til en psykolog jeg satte stor pris på og hadde god personkjemi med, og som var en viktig hjelp og støtte i en av de tyngste periodene i livet mitt - det ville vært rart om jeg ikke ble knyttet til ham. Samtidig er det jo en annen type relasjon og tilknytning enn når det er et rent personlig motivert forhold, både utgangspunktet og rammene (og gjensidigheten) er et annet. Vi snakket litt i timene om det menneskelige aspektet ved terapi - det at han, som han formulerte det, var til stede både som psykolog og som menneske, og at den menneskelige kontakten er en viktig grunn at terapi fungerer - og av viktigheten av tillit og trygghet, det er jo mer enn et rent foretningsmessig forhold selv om man skal holde det profesjonelt (et ansvar som primært ligger på psykologen).   

Jeg har også diskutert dette med en psykomotorisk fysioterapeut jeg gikk til, som sa at hun ble jo følelsesmessig engasjert i pasienter hun hadde over lang tid. Er man tett på andre mennesker, vil man bli knyttet til dem - følelsene er ekte selv om relasjonen er profesjonell.

Endret 4. august av Daria