AnonymBruker Skrevet 4. august #1 Skrevet 4. august Mannen og jeg gjennom 15 år sammen, flere barn og egentlig godt sex og samliv. Nå derimot eller noen ekstremt tunge år personlig, sykdom og stress klarer jeg ikke lenger å ha sex med mannen min. Vil gjerne være nær han, men med engang han viser tegn til å ville mer så blir kropp og hode helt ute. Får et enormt tankekjør og hele kroppen stivner. Dette har blitt verre etter jeg har oversett disse signalene å tenkt det går seg til. Nå har jeg sagt at deg ikke går til mannen, at jeg tror jeg ødelegger for alltid om jeg ikke lytter. Jeg bare forstår ikke hva som skjer? Jeg elsker å være nær han, men ikke noe seksuelt, jeg elsker han, tanken på å miste han gjør enormt vondt. Så hva skjer med meg? Hva kan jeg gjøre for å endre dette? Anonymkode: 30ba0...fbd
AnonymBruker Skrevet 4. august #2 Skrevet 4. august Jeg er kvinne, og kunne aldri vært med en mann som ikke ga meg sex regelmessig. Så det beste er at du går nå, slik at han får leve sitt liv. Anonymkode: a81ec...184 2
AnonymBruker Skrevet 4. august #3 Skrevet 4. august Si til ham at du ikke ønsker sex, men at du skulle ønske at du gjorde det. Finn ut om det er noe medisinsk (p-piller? Overgangsalder?). Jobb med å finne din egen lyst (les bøker, se filmer, utforsk kroppen din). Det er nokså vanlig at kvinner mister lysten på mannen men fremdeles ønsker å være i et forhold. Vi er mange middelaldrende menn i samme båt. Anonymkode: 38511...867 3
AnonymBruker Skrevet 4. august #4 Skrevet 4. august Så fint at du har begynt å lytte til kroppen din nå! Det er nok veldig lurt at du hadde den samtalen med mannen din, og at sexlivet har en liten pause til du kommer deg ovenpå igjen. Jeg tenker jo at nå starter jobben med å nøste opp i hva som ligger bak. Går du til psykolog eller terapeut? Start der! Anonymkode: 510ab...da2 1
AnonymBruker Skrevet 4. august #5 Skrevet 4. august AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Jeg er kvinne, og kunne aldri vært med en mann som ikke ga meg sex regelmessig. Så det beste er at du går nå, slik at han får leve sitt liv. Anonymkode: a81ec...184 Jeg har aldri gitt bort sex, vi har sex sammen. Vesentlig forskjell å gå fra mannen er ikke løsningen, tror mannen ville blitt knust, barna også jeg. Vi må da kunne løse problemer før man løper? Ts Anonymkode: 30ba0...fbd 2
AnonymBruker Skrevet 4. august #6 Skrevet 4. august AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Jeg er kvinne, og kunne aldri vært med en mann som ikke ga meg sex regelmessig. Så det beste er at du går nå, slik at han får leve sitt liv. Anonymkode: a81ec...184 Da kan du egentlig ikke være i et forhold. Alle vil kunne i perioder oppleve sykdom og stress. Anonymkode: c1511...097 1 3
AnonymBruker Skrevet 4. august #7 Skrevet 4. august AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Si til ham at du ikke ønsker sex, men at du skulle ønske at du gjorde det. Finn ut om det er noe medisinsk (p-piller? Overgangsalder?). Jobb med å finne din egen lyst (les bøker, se filmer, utforsk kroppen din). Det er nokså vanlig at kvinner mister lysten på mannen men fremdeles ønsker å være i et forhold. Vi er mange middelaldrende menn i samme båt. Anonymkode: 38511...867 Har lyst, men får ikke til, kroppen stritter i mot. Vi har ikke fylt 40 enda engang så litt tidlig å havnet i den båten? Går ikke på hormoner, men går på mye medisiner for sykdommen min, mulig det ligger noe her. Ts Anonymkode: 30ba0...fbd 1
AnonymBruker Skrevet 4. august #8 Skrevet 4. august AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Så fint at du har begynt å lytte til kroppen din nå! Det er nok veldig lurt at du hadde den samtalen med mannen din, og at sexlivet har en liten pause til du kommer deg ovenpå igjen. Jeg tenker jo at nå starter jobben med å nøste opp i hva som ligger bak. Går du til psykolog eller terapeut? Start der! Anonymkode: 510ab...da2 Gjør ikke det, har prøvd tidligere for har hatt det tøft, fikk ikke noe ut av det. Mulig jeg skal prøve igjen? Ts Anonymkode: 30ba0...fbd
AnonymBruker Skrevet 4. august #9 Skrevet 4. august AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Har lyst, men får ikke til, kroppen stritter i mot. Vi har ikke fylt 40 enda engang så litt tidlig å havnet i den båten? Går ikke på hormoner, men går på mye medisiner for sykdommen min, mulig det ligger noe her. Ts Anonymkode: 30ba0...fbd Jeg tror bare du har vært gjennom mye, at det har vært for mye stress og bekymringer.. At du ønsker nærhet og gode klemmer, er glad i han, er jo tegn på at det ikke handler om han. Det er noe som skjer med deg. Jeg er 50, og har vært gift mange år. Det har skjedd med oss også. Jeg har vært i din situasjon, så i 40 årene ble mannen syk, og mistet sexlysten et halvt år. Det GÅR bra, Livet slutter ikke om at man ikke har sex en liten periode. Jeg tenker at dere må beholde nærhet, men forstå at livet går i bølgedaler, og ingenting tar livet av en kvinnes sexlyst som bekymringer og stress.. Anonymkode: 3ff8f...470
AnonymBruker Skrevet 4. august #10 Skrevet 4. august AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Gjør ikke det, har prøvd tidligere for har hatt det tøft, fikk ikke noe ut av det. Mulig jeg skal prøve igjen? Ts Anonymkode: 30ba0...fbd Ja, det syns jeg du skal❤️Det er naturlig at sexlysten blir påvirket om du har det tøft eller bærer på mye. Ryggsekken blir full på en måte. Har du opplevd mannen din som en god støtte i sykdom og tøffe tak? Kanskje du skal prøve en annen terapiform eller en annen terapeut/psykolog om du ikke fikk noe ut av det. Anonymkode: 510ab...da2
Hippogriff Skrevet 4. august #11 Skrevet 4. august Så fint at du er ærlig med mannen din og at dere står sammen i dette ❤️ Jeg syns du skal starte med en prat med fastlegen din. Han/hun er den beste til å vurdere om problemet er psykisk eller fysisk, og hva som er riktig vei videre. Jeg syns ikke man uten videre skal ta for gitt at psykolog er det rette her, det kan like gjerne være fysiske årsaker her.
AnonymBruker Skrevet 4. august #12 Skrevet 4. august AnonymBruker skrev (15 minutter siden): Da kan du egentlig ikke være i et forhold. Alle vil kunne i perioder oppleve sykdom og stress. Anonymkode: c1511...097 Jeg tror at mange reelle forhold inneholder sykdom eller stress, og man likevel har sex regelmessig. Det kommer kanskje mest an på om man ser på sex som et overskuddsfenomen, noe man har når alt annet er perfekt. Eller om man ser på sex i seg selv som noe godt som gjør at blir lykkeligere hver for seg og sammen. Anonymkode: 38511...867 2
AnonymBruker Skrevet 4. august #13 Skrevet 4. august AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Jeg tror at mange reelle forhold inneholder sykdom eller stress, og man likevel har sex regelmessig. Det kommer kanskje mest an på om man ser på sex som et overskuddsfenomen, noe man har når alt annet er perfekt. Eller om man ser på sex i seg selv som noe godt som gjør at blir lykkeligere hver for seg og sammen. Anonymkode: 38511...867 Ja det beste er om man alltid opplever sex som noe som gir overskudd. Det er likevel slik at mange vil i løpet av livet oppleve å slite psykisk og da kan det forekomme at det inkluderer redusert sexlyst og lyst generelt. Det kan være utbrenthet, depresjon, perimenopause eller noe annet. Når kroppen opplever stress vil reproduksjon ofte være det siste kroppen «tenker på». Evolusjonsmessig skal vi være trygge før vi velger å etablere familie. Anonymkode: c1511...097
AnonymBruker Skrevet 4. august #14 Skrevet 4. august AnonymBruker skrev (47 minutter siden): Jeg tror bare du har vært gjennom mye, at det har vært for mye stress og bekymringer.. At du ønsker nærhet og gode klemmer, er glad i han, er jo tegn på at det ikke handler om han. Det er noe som skjer med deg. Jeg er 50, og har vært gift mange år. Det har skjedd med oss også. Jeg har vært i din situasjon, så i 40 årene ble mannen syk, og mistet sexlysten et halvt år. Det GÅR bra, Livet slutter ikke om at man ikke har sex en liten periode. Jeg tenker at dere må beholde nærhet, men forstå at livet går i bølgedaler, og ingenting tar livet av en kvinnes sexlyst som bekymringer og stress.. Anonymkode: 3ff8f...470 Lurt litt på det at det rett og slett har blitt for mye og nå virker ikke kroppen som den skal. Det har vært mye med alvorlig sykdom og død hos foreldrene mine, så en alvorlig syk bror, så ble jeg også syk samtidig som jeg har prøvd å stå i jobb, være mamma og kjæreste. Jeg fikk meg en ekstra knekk ved juletider, og vi har vel slitt litt ekstra siden da, og nå får jeg det ikke til selv om jeg vil i hode om du skjønner. Litt fint å lese at andre har opplevd dette, men samtidig klart å holde sammen. Ts Anonymkode: 30ba0...fbd 1
AnonymBruker Skrevet 4. august #15 Skrevet 4. august AnonymBruker skrev (50 minutter siden): Ja, det syns jeg du skal❤️Det er naturlig at sexlysten blir påvirket om du har det tøft eller bærer på mye. Ryggsekken blir full på en måte. Har du opplevd mannen din som en god støtte i sykdom og tøffe tak? Kanskje du skal prøve en annen terapiform eller en annen terapeut/psykolog om du ikke fikk noe ut av det. Anonymkode: 510ab...da2 Mannen min har vel støttet meg på sin måte, jeg ser han prøver og jeg må ta det slik han klarer å gi. Jeg får en klem, et ord om jeg forstår, han ordner mye av det praktiske. Selv om jeg skulle nok ønske han var litt mer emosjonell med meg. Han synes sånt er vanskelig og samtidig har nok han også kjent på både sorg og smerte ved at mennesker dør i familien og jeg ble syk opp på alt. Jeg må ta tak nå for jeg vil ikke miste han, skal undersøke litt hva som kan være for meg. Ts Anonymkode: 30ba0...fbd 1
AnonymBruker Skrevet 4. august #16 Skrevet 4. august Hippogriff skrev (53 minutter siden): Så fint at du er ærlig med mannen din og at dere står sammen i dette ❤️ Jeg syns du skal starte med en prat med fastlegen din. Han/hun er den beste til å vurdere om problemet er psykisk eller fysisk, og hva som er riktig vei videre. Jeg syns ikke man uten videre skal ta for gitt at psykolog er det rette her, det kan like gjerne være fysiske årsaker her. Har en time hos gynekolog til uka, tenkte å ta opp problemet med henne. Synes fastlegen min er vanskelig å prate med sånt. Så håper jeg gynekologen kan hjelpe meg litt. Ts Anonymkode: 30ba0...fbd 1 1
Hippogriff Skrevet 4. august #17 Skrevet 4. august AnonymBruker skrev (2 timer siden): Har en time hos gynekolog til uka, tenkte å ta opp problemet med henne. Synes fastlegen min er vanskelig å prate med sånt. Så håper jeg gynekologen kan hjelpe meg litt. Ts Anonymkode: 30ba0...fbd Så lurt! Og veldig fint at du viser mannen din at du tar ansvar og gjør en innsats for å finne ut av dette. Du er et forbilde! 1
Gift mann Bergen Skrevet 4. august #18 Skrevet 4. august AnonymBruker skrev (4 timer siden): Mannen og jeg gjennom 15 år sammen, flere barn og egentlig godt sex og samliv. Nå derimot eller noen ekstremt tunge år personlig, sykdom og stress klarer jeg ikke lenger å ha sex med mannen min. Vil gjerne være nær han, men med engang han viser tegn til å ville mer så blir kropp og hode helt ute. Får et enormt tankekjør og hele kroppen stivner. Dette har blitt verre etter jeg har oversett disse signalene å tenkt det går seg til. Nå har jeg sagt at deg ikke går til mannen, at jeg tror jeg ødelegger for alltid om jeg ikke lytter. Jeg bare forstår ikke hva som skjer? Jeg elsker å være nær han, men ikke noe seksuelt, jeg elsker han, tanken på å miste han gjør enormt vondt. Så hva skjer med meg? Hva kan jeg gjøre for å endre dette? Anonymkode: 30ba0...fbd Hei. jeg har vært gift i 25 år. I 2007 så ble min kone alvorlig syk. Etter det så har vi ikke hatt sex. Vi har det fint sammen ellers. Jeg som mann vet hvordan det er å oppleve hvordan det er å ikke ha sex sammen med sin kjære. Det er ett ømtålig tema å ta opp med sin partner. Jeg har aldri vurdert å gå ifra henne pga mangel på sex. De første årene var vanskelig å akseptere at hun ikke ville ha sex med meg. Så går det seg til. En tenker ikke så mye på det. Men så hender det noe som gjør at lysten kommer tilbake. Da er det ekstra sårt å vite at min partner ikke ønsker å ha sex. Det er uaktuelt i mitt tilfelle. Men har du vurdert om du kan leve i ett slags åpent forhold hvor din mann kan få ett slags fri pass av og til for å møte en annen for å bli tilfredsstilt ? 1
AnonymBruker Skrevet 4. august #19 Skrevet 4. august Gift mann Bergen skrev (8 minutter siden): Hei. jeg har vært gift i 25 år. I 2007 så ble min kone alvorlig syk. Etter det så har vi ikke hatt sex. Vi har det fint sammen ellers. Jeg som mann vet hvordan det er å oppleve hvordan det er å ikke ha sex sammen med sin kjære. Det er ett ømtålig tema å ta opp med sin partner. Jeg har aldri vurdert å gå ifra henne pga mangel på sex. De første årene var vanskelig å akseptere at hun ikke ville ha sex med meg. Så går det seg til. En tenker ikke så mye på det. Men så hender det noe som gjør at lysten kommer tilbake. Da er det ekstra sårt å vite at min partner ikke ønsker å ha sex. Det er uaktuelt i mitt tilfelle. Men har du vurdert om du kan leve i ett slags åpent forhold hvor din mann kan få ett slags fri pass av og til for å møte en annen for å bli tilfredsstilt ? Jeg har ikke tenkt å leve mitt liv uten sex, det må jo fikses. Og nei min partner ville aldri hatt åpen forhold. Dette vet jeg med 100% sikkerhet, det er heller ikke noe for meg. Jeg aner ikke hvorfor dere ikke kan fikse sexlivet deres, men jeg har ikke en plan om å aldri ha sex igjen. Ts Anonymkode: 30ba0...fbd 1
AnonymBruker Skrevet 4. august #20 Skrevet 4. august Vær ærlig å si det som det er. Og så kan du jo tilby han mulighet for en elskerinne, om sex er så viktig for han, at han ikke vil fortsette et liv med deg uten sex. Du får være nær han, men vil ikke gi han sex. Da kan han være der for deg, men få sex et annet sted. Anonymkode: 90b7f...660 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå