Han valgte å være utro, og forstår ikke hvorfor jeg ikke kan tilgi

[AnonymBruker]

Er 56 år, hatt to seriøse forhold, et samboerskap på fire år, hvor jeg pakket kofferten samme dag jeg fant ut han var utro, og så meg aldri tilbake. Har vært sammen med mannen min i snart 28 år og vi har hatt ett veldig bra samliv (ihvertfall var det det jeg trodde) Vi har 4 barn sammen. Lite krangling, mye kos, god kommunikasjon og sexlivet var bra. Mannen min var og er veldig kjekk (en slik de fleste ser to eller tre ganger på) men har alltid følt meg elsket og trygg i forholdet, og aldri vært redd for at han skulle være utro da vi har snakket om dette og vært enige om at hvis følelsene skulle endre seg så skal vi snakke om det istedenfor å være med noen bak ryggen på den andre. I tillegg har han alltid vært veldig flink til å bekrefte meg når noen har vist interesse for han.

Har ikke merket noe på han, men fikk en sms av en fremmed kvinne hvor hun skrev at mannen min hadde et forhold til hennes venninne. Jeg ringte henne opp, og hun svarte ikke de første gangene, men tok tlf til slutt. Jeg spurte hva hun mente med dette og hun svarte at hun mente jeg hadde rett til å vite hva som skjedde bak ryggen min. Jeg ba om navnet og tlf nummer til denne kvinnen, da jeg ville høre det fra henne personlig, men det ville hun ikke oppgi. Jeg svarte da at da er det ingen grunn for meg til å tro på henne, for jeg kjenner henne ikke.

Jeg fikk da kopi av noen sms`er hvor det var avtalt møter mellom mannen min og denne kvinnen. Navn og nr på kvinnen var strøket over. Var noen smilefjes i mld, ellers ikke noe annet en avtale om å møtes. Jeg viste dette til mannen min og han ble helt blek, og jeg tuller ikke, det var som all farge forsvant fra ansiktet hans. Han innrømte alt, og jeg pakket en koffert til han og sa han kunne flytte inn til denne dama.

Nå har det seg slik at han sier det ikke har vært noe fysisk mellom dem, men de har gått på noen "dater". Jeg har siden fått snakket med denne dama og hun sier det samme, men hun er forelsket i han, men innrømmer samtidig at han har sagt at han liker henne men vil forbli gift. Dette hjelper ikke for meg i det hele tatt. Han sa det var spennende og møtes, ikke noe annet. Jeg blir kald når slikt skjer, og sa at det han sier betyr ingenting. For alt jeg vet, kan de begge lyve om at noe ikke har skjedd. Han har avbrutt opptil flere avtaler med meg for å møte henne istedenfor, han har da prioritert henne over meg. Jeg har sagt at han med denne oppførselen har fått meg til å føle meg uelsket og verdiløs i forholdet og jeg ønsker ikke å være gift med en mann som får meg til å føle meg slik. Jeg sa at jeg ikke skal stå i veien for han og denne kvinnen, men han bedyrer at han ikke har følelser for henne. Og så...? Han kastet hele vårt samliv bort for en kvinne han ikke har følelser for.

Han bor nå hos en kamerat , og der kan han bli boende om han ikke vil flytte til denne dama. Jeg har kontakt med denne dama, og vi kommuniserer på en respektfull måte. Hun har tilbudt han å flytte inn til henne men det vil han ikke. Han mener jeg må tilgi han, og at jeg ikke kan kaste bort alt for dette. Jeg svarer da at det er han som kastet bort alt, ikke jeg. Jeg vet jeg virker kald, men han skal ikke se hvor mye han har såret meg. Jeg er ikke den som skriker og griner foran han, og nei, jeg er ikke kynisk av den grunn (ser det er noen her inne som skriver at man er kynisk hvis man er kald og rolig i en slik situasjon) Jeg klarer ikke å gå videre med han, uavhengig om det har vært fysisk eller ikke så er det et svik, og han har gått bak ryggen min. Jeg kan heller ikke være sikker på om det har vært mer mellom dem, selv om de begge benekter dette. 

Dere som elsker kona/mannen deres og er utro/flørter med andre. Vet dere hvor mye skade dere gjør mot den andre? Jeg er helt ødelagt innvendig, og skal være singel for resten av livet. Meningen var egentlig å skrive ned alle følelsen mine, men ser jeg ikke klarer det, så beklager om dette innlegget ble "feil"

Anonymkode: 7c097...eb9

[AnonymBruker]

Du er pokker meg et forbilde for alle bedratte kvinner og menn!   Lykke til videre og dette vil bli bedre.  

Anonymkode: 89fe3...918

[Trolltunge]

Jeg forstår deg godt. Om mannen min hadde drevet på med å lyve fir å treffe noen bak min rygg hadde jeg også ansett det som at han hadde valgt bort meg og forholdet, og derfor ikke kunne ha verken nødvendig respekt eller kjærlighet for meg. Å bryte avtaler med meg og lyve om hvorfor for å treffe en annen hadde vært noe jeg ikke kom over, om det hadde vært fysisk mellom dem eller ikke. Det er et voldsomt tillitsbrudd, og å helt faktisk velge en annen kvinne foran vår relasjon. 

Helt ærlig er det ikke det fysiske som plager meg med utroskap, men akkurat å velge vårt liv bort ved løgner, sviket og det å respektere og elske meg så lavt at han velger noe slikt. 

Ønsker deg all lykke til. Forstår at dette er et fryktelig sjokk og en vond tid for deg.❤️

Endret 4. august av Trolltunge

[AnonymBruker]

Jeg synes det er godt håndtert av deg! I en sånn situasjon er det ikke lett å tenke klart når følelsene stormer inni seg. Et svik er et svik uansett hva de begge mener har skjedd. 

Jeg tenker at det viktigste nå er å få avstand til ham/situasjonen og kjenne på hva du vil videre. Det virker som du er allerede sikker da...Uansett, du må tenke på deg selv nå, ikke på ham. 

Anonymkode: eeee4...daa

[AnonymBruker]

Synes du er tøff som står på ditt. Det var hans valg å kaste bort alt ja, og det får han ta konsekvensene av, 

Det gjør deg ikke kald, men smart. 

Anonymkode: 14cf2...15c

[AnonymBruker]

Det beste ville være å ikke legge så fryktelig mye følelser i dette utroskapsgreiene. Ting blir så mye lettere da.

Anonymkode: 08951...4f6

[monican94]

yo go girl💪 Hadde å kastet ut på dagen. Utroskap er det uansett om det er emosjonelt eller seksuelt eller hva. 

[AnonymBruker]

Ting kan bli meget mye lettere for ts altså, enn han etter dette.  Så neida ingen grunn til å ta lett på utroskap. Mannen avsluttet indirekte ekteskapet sitt da han startet affæren. 

Anonymkode: 89fe3...918

[AnonymBruker]

Skjønner godt at du har kastet ham ut og ikke stoler på ham. Han tok et valg da han oppsøkte en annen dame, og det valget var ikke deg og deres forhold. Nå er det din tur til å velge og han må faktisk godta at det er ditt valg om du velger å avslutte det og ikke hans.

Jeg får jo følelsen av at det har skjedd noe mer mellom dem selv om begge nekter, rett og slett for at hun har bedt ham om å flytte inn. Sjelden at folk gjør det gjør det etter tre dates, selv om de er forelska.

Jeg vil bare si (les: skrive) at jeg synes at du er kjempesterk. Og ønske deg masse lykke til videre i den vonde situasjonen du står i.

 

 

Anonymkode: cb30b...67c

[AnonymBruker]

Forøvrig, denne posten vil kunne vises til han for at han skal skjønne at du går.  Altså menn….. blir matt av å lese om disse utro mannfolka i sommer her. 

Anonymkode: 89fe3...918

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg synes det er godt håndtert av deg! I en sånn situasjon er det ikke lett å tenke klart når følelsene stormer inni seg. Et svik er et svik uansett hva de begge mener har skjedd. 

Jeg tenker at det viktigste nå er å få avstand til ham/situasjonen og kjenne på hva du vil videre. Det virker som du er allerede sikker da...Uansett, du må tenke på deg selv nå, ikke på ham. 

Anonymkode: eeee4...daa

Enig 👆🏼.

Antar dette påvirker barna deres også (selv om jeg regner med de er store/voksne), og ditt fokus nå må være på deg selv og dem. Ta deg god tid. Han må selv ta konsekvensene for det han har gjort.

Anonymkode: c3838...bb6

[AnonymBruker]

 

Jeg tenker at du ikke trenger å få han til 'å forstå' det. Det er ikke ditt problem, det er utelukkende hans problem. 

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Han bor nå hos en kamerat , og der kan han bli boende om han ikke vil flytte til denne dama. Jeg har kontakt med denne dama, og vi kommuniserer på en respektfull måte. Hun har tilbudt han å flytte inn til henne men det vil han ikke. Han mener jeg må tilgi han, og at jeg ikke kan kaste bort alt for dette. Jeg svarer da at det er han som kastet bort alt,

Du har helt rett i det at det er han som har kastet bort alt. Men at hun ikke trekker seg helt unna er jo underlig, hun tilbyr han å bo der? Hun er tydeligvis enda interessert i han og vil nok gå etter han. Han bor nok bare hos kompisen sin midlertidig, helt til at han innser at forholdet med deg er helt over. Da vil han nok gå til henne, også vil de ha en fling for en kort periode. 

Jeg blir som deg helt kald i slike situasjoner, følelser kommer i andre rekke i nødsituasjoner. Hadde gjort akkurat det samme som deg! 

Anonymkode: 35b96...ec7

[AnonymBruker]

Synes dette er en meget god håndtering av sånn sak kontra de som går bananas på den andre. Du er tydelig på at hun ikke er noen favorittperson og synes folk skal holde seg bedre enn å være med opptatte. Men samtidig saklig overfor henne, og beinhard mot partner som faktisk er den utro partneren. Helt gull 👌 selv om det under overflaten selvfølgelig er kaos, sorg og skuffelse.

Jeg hadde ikke kjøpt et sekund at de bare har vært på et par dates. Hun er forelsket og tilbyr å bli samboer? Da har jeg ingen tro på at dette er så i startgropa.

Anonymkode: 9ffb7...c46

[AnonymBruker]

Tror også han kommer til å flytte inn til henne snart.  For enten er det dypere med dem enn du vet ellers så er hun litt skrudd. Man ber vel ikke folk flytte inn etter kun få dates og ikke noe seksuelt? 

Anonymkode: 89fe3...918

[AnonymBruker]

Du kan være stolt av deg selv! Jeg gikk i en suppe i et helt år, fikk høre at bare jeg tok meg sammen så var ikke dette utroskapgreiern noe å tenke på. Du er et forbilde!

Anonymkode: 8e64c...835

[AnonymBruker]

Jeg synes du gjør lurt i å ta deg selv på alvor, og tar vare på selvrespekten. Det skal mye til for at dette kan tilgis mener jeg, et tillitsbrudd. Det har ikke noe å si om det var fysisk eller ei, han har gått bak ryggen din og lurt deg.

Anonymkode: d016b...720

[AnonymBruker]

Det skal godt gjøres i løpet av 30 års samliv, at ikke minst en av partene forelsker seg i noen andre underveis. Jeg ser på det som en del av livet. Ts er så klart i sin fulle rett til å kaste ut mannen, men (emosjonell) utroskap skjer for de fleste. 

Anonymkode: 8cfa0...99d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det skal godt gjøres i løpet av 30 års samliv, at ikke minst en av partene forelsker seg i noen andre underveis. Jeg ser på det som en del av livet. Ts er så klart i sin fulle rett til å kaste ut mannen, men (emosjonell) utroskap skjer for de fleste. 

Anonymkode: 8cfa0...99d

Det spørs jo hva man gjør med saken. Å ikke ha sin ektefelle/samboer som som nærmeste er ikke for meg forenlig med et kjærlighetsforhold. Når man går bak ryggen på den andre skyver man partneren og forholdet til side.

Anonymkode: d016b...720

[AnonymBruker]

Hei, må si jeg beundrer måten du har håndtert dette på utad. Helt riktig, og selvsagt skal du ikke tilgi. Det er ikke alt som kan repareres.

Jeg håper du har venner som tar vare på deg oppi alt dette, husk at du må tørre å vise sorg og sinne, snørr og tårer -for å jobbe deg igjennom.

Ønsker deg lykke til videre i ditt nye liv ❤️ 

Anonymkode: 11628...740

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det skal godt gjøres i løpet av 30 års samliv, at ikke minst en av partene forelsker seg i noen andre underveis. Jeg ser på det som en del av livet. Ts er så klart i sin fulle rett til å kaste ut mannen, men (emosjonell) utroskap skjer for de fleste. 

Anonymkode: 8cfa0...99d

Helt klart, men ts har jo ikke kastet ut mannen fordi han blir forelska i en annen. Hun kaster han ut fordi han har gått inn for å date en annen, avtalt flere møter som han har løyet om, og avlyst avtaler med ts for å møte denne damen. Altså har han gått aktivt inn for dette på en måte som også direkte praktisk har gått utover ts mtp avlysinger.

Det kan på ingen måte likestilles med å forelske seg i (eller bare like oppmerksomheten fra) noen du uansett møter via jobb/hobby/vennegjeng, og kanskje flørte litt uskyldig (typ gå litt ekstra inn for å prate med vedkommende innen rimelighetens genser). Så lenge man klarer å se på det som krydder i hverdagen uten å gjøre noe man ikke kunne fortalt om hjemme, så er jeg enig i at det er endel av livet. Men med en gang man krysser den linja og begynner å avtale hemmelige møter og/eller flørter på mer seksuelle/direkte måter så er det noe annet! Særlig hvis man fortsetter med det og kontakten etter man gjør noe såpass dumt en gang

Anonymkode: e1b6e...973