AnonymBruker Skrevet 4. august #1 Skrevet 4. august Jeg vurderer å gå profesjon i psykologi. Jeg synes psykologi er utrolig spennende, samtidig vet jeg ikke helt om jeg passer til selve yrket, altså dette med å jobbe i samtaleterapi 1-1. Hvordan er det å jobbe som psykolog? Er det tøft eller greit? Hvordan ser hverdagen din ut? Anonymkode: 8926a...403
Majer Skrevet 4. august #2 Skrevet 4. august På sykehuset har det vært vanlig at sykepleier, sosionom, vernepleier og psykiater jobber tett på pasientene mens psykologen server mellom de pasientene med ekstra behov der og da. Sånn har det i hvertfall vært på rus-og psykiatriposter. En-til-en er en vanesak. Men før noen stjeler det mer energi enn andre. Greit å være var på hva man takler uten å bli utbrent.
AnonymBruker Skrevet 4. august #4 Skrevet 4. august Bestekompisen min er psykolog. Har vært psykolog i snart 20 år. Han sier at det selvfølgelig er spennende og givende, men han merker at han ikke bryr seg noe særlig om folk lenger. Ikke om familien heller. Han hører jo om traumer og smerte hver dag, så…Man blir på en måte litt immun mot det, litt kald. Anonymkode: d4ca0...d38
AnonymBruker Skrevet 4. august #5 Skrevet 4. august Frøkenfryden skrev (13 minutter siden): Tenker du finner litt nyttig her i alle fall Tror det er samme personen som har laget den andre tråden. Anonymkode: 9b968...9ca
Laraa Skrevet 4. august #6 Skrevet 4. august AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Bestekompisen min er psykolog. Har vært psykolog i snart 20 år. Han sier at det selvfølgelig er spennende og givende, men han merker at han ikke bryr seg noe særlig om folk lenger. Ikke om familien heller. Han hører jo om traumer og smerte hver dag, så…Man blir på en måte litt immun mot det, litt kald. Anonymkode: d4ca0...d38 Jeg har også ei nær venninne som er psykolog. Hun er veldig empatisk og bryr seg. Men hun tar ikke med seg jobben hjem og når vi møtes snakker vi svært lite om traumer når vi møtes selv om jeg har mye av det. Hvis vi først snubler innom temaet, lytter hun og kommer med gode innspill og inspirasjon. Men i utgangspunktet er det ikke det vi gjør. Hun lager nydelig middag, er opptatt av at vi ikke skal være sultne, men snakker mest om livet generelt og lar angst og depresjon, traumer og nevroser ligge igjen på kontoret
Frøkenfryden Skrevet 4. august #7 Skrevet 4. august AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Tror det er samme personen som har laget den andre tråden. Anonymkode: 9b968...9ca Å aha, da vet jo TS om den. Beklager, la ikke merke til det.🙂
AnonymBruker Skrevet 4. august #8 Skrevet 4. august Frøkenfryden skrev (4 minutter siden): Å aha, da vet jo TS om den. Beklager, la ikke merke til det.🙂 Kan hende jeg tar feil da 🙂 Anonymkode: 9b968...9ca
AnonymBruker Skrevet 4. august #9 Skrevet 4. august AnonymBruker skrev (30 minutter siden): Bestekompisen min er psykolog. Har vært psykolog i snart 20 år. Han sier at det selvfølgelig er spennende og givende, men han merker at han ikke bryr seg noe særlig om folk lenger. Ikke om familien heller. Han hører jo om traumer og smerte hver dag, så…Man blir på en måte litt immun mot det, litt kald. Anonymkode: d4ca0...d38 Omsorgstretthet. Han burde finne en annen jobb, ellers kan han gjøre vondt verre for de som går til han. Anonymkode: 3e6ec...392
AnonymBruker Skrevet 4. august #10 Skrevet 4. august Jeg stortrives. Det beste er alle mulighetene. Jeg har jobbet med ledelse, behandling, fagutvikling, sakkyndig arbeid, systemarbeid osv osv. så mange muligheter. Det er mye annet man kan gjøre enn å jobbe hele livet 1:1 med pasienter. Men jeg gjør det også i perioder da jeg trives med det også 😊 God lønn (men stort studielån også 🤪) Anonymkode: 0d602...cb3
AnonymBruker Skrevet 4. august #11 Skrevet 4. august AnonymBruker skrev (47 minutter siden): Jeg stortrives. Det beste er alle mulighetene. Jeg har jobbet med ledelse, behandling, fagutvikling, sakkyndig arbeid, systemarbeid osv osv. så mange muligheter. Det er mye annet man kan gjøre enn å jobbe hele livet 1:1 med pasienter. Men jeg gjør det også i perioder da jeg trives med det også 😊 God lønn (men stort studielån også 🤪) Anonymkode: 0d602...cb3 Så gøy! Jeg har litt tendenser til å slite med å sitte mye i ro og er glad i prosjekter med fremgang og er en litt kreativ type som trives godt i sosiale miljøer med teamarbeid. Er dette noe man kan kombinere med en psykologutdanning? Jeg har også vurdert markedsføring av disse grunnene, men er så redd med framtidens jobbmuligheter innenfor dette og føler det er tryggere å velge en profesjonsutdanning om man har mulighet:) Anonymkode: 8926a...403
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå