Krevende å være pårørende-ventesorg

[AnonymBruker]

Min far har Alzheimer og jeg er helt utslitt som datter. Har levd med dette i mange år nå, og kjenner sorgen går i perioder.

etter jeg har vært hos han er jeg helt tappet for energi. Det er så vanvittig krevende å være hos han og se han lider og er fanget i sykdommen. Han var ikke språk og klarer ikke gå lenger.

Jeg jobber 100% og har flere barn. Jeg føler jeg blir dratt i mellom alle og rekker liksom ikke min egen sorg. 
Barnas sorg skal jeg også håndtere. Føler dette går ut over meg og min helse. Er utmattet og sover dårlig. Tenker på pappa når jeg våkner på nettene og kjenner meg urolig og sorgen kommer kastet på meg.

skal tilbake på jobb etter ferien i morgen, men kjenner jeg er helt ferdig og arbeidskapasiteten min er virkelig redusert. 

Det er for lite fokus for oss pårørende. Vi går i ventesorg over mange år og det er vanvittig krevende- til tider altoppslukende. i perioder så ille at jeg blir fysisk dårlig av av alt jeg bærer. 💔

Anonymkode: 05e50...ed6

[AnonymBruker]

Kjære deg.

Det er helt jævlig faktisk å være nærmeste pårørende, og bare vente på slutten.

Det meste av fokuset er på pasienten, og det er jo naturlig, men vi pårørende blir faktisk glemt og har ikke noe særlig støtteapparat.

Du burde få gradert sykemelding eller fullt sykemeldt hvis mulig, for den dagen din far ikke er mer, kan du komme til å møte veggen.

Anonymkode: 060f0...d37

[AnonymBruker]

❤️

Anonymkode: 0375f...9f7

[AnonymBruker]

Ender med at du presser deg så mye at du møter veggen.

Hvilke tilrettelegging kan en arbeidsgiver gi som letter en i din situasjon? 
Hva tenker dere? Hva kan en arbeidsgiver gjøre?

Anonymkode: 05e50...ed6

[AnonymBruker]

Min mor har hatt Alzheimer i 7 år og jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver. 

Jeg er eneste pårørende og det sliter meg ut mentalt. Jeg har måttet kutte ned på besøkene for jeg er helt utslitt i flere dager, etterpå. Jeg må gjøre det av hensyn til min egen helse. For dette har pågått i mange år og nå må jeg ta vare på meg selv. Det må du også gjøre. 


 

 

Anonymkode: 22611...bb7

[Ulrikke]

Min far hadde Alzheimer i 3.5 år før han døde nå i påsken. Jeg er enebarn, men jeg har en mor, da. Hun orket ikke ha ham hjemme lenger i slutten av november, da flyttet han på sykehjem.

Tror jeg har vært gjennom alt av følelser i forbindelse med disse årene, i tillegg til alt praktisk. Skjønner mye av hva du sier! Man er faktisk nødt til å ta vare på seg selv. Nå er det fire måneder siden han døde, og NÅ begynner jeg å få reaksjoner rent kroppslig og fysisk. Pårørenderollen og ventesorg er ingen spøk!