Fortelle barn om egen plastisk kirurgi

[AnonymBruker]

Jeg har et veldig naturlig forhold til egen kropp og nakenhet, og jeg kan fint gå naken fra dusjen til soverommet, ta en dusj med et av barna eller snakke om kroppslige ting som mensen og utfold. Jeg er også veldig komfortabel med egen kropp, selv om den ser svært annerledes, etter to svangerskap og barnefødsler, enn hva den gjorde før.

Slik var det imidlertid ikke alltid. På grunn av at jeg aldri utviklet særlig brystvev, var jeg tilnærmet flatbrystet som ung. Jeg valgte derfor som 20-åring å forstørre brystene. Jeg tok en naturlig størrelse til min kropp, med en naturlig form, og under muskelen. Snittet ble lagt i underkant av brystvorten, slik at det i dag ikke er synlig. Jeg ville nok ikke gjennomført operasjonen i dag, jeg lever fint med mine «skavanker» og har lite komplekser. Men nå er de der, og siden jeg fortsatt ikke har eget brystvev ønsker jeg heller ikke å fjerne dem. Det vil gjøre meg flatbrystet på en ellers rund kropp, grunnet nevnte mangel på brystvev.

Nå har datteren min på snart sju år begynt å snakke mye om bryster. At hun har små, at jeg har store, at noen får små og andre store, og kommer hun til å få store? Hun snakker også om brystmelk og amming (noe som var et enormt problem for meg for jeg har heller ikke særlig kjertelvev) og generelt så er pupper veldig spennende. Men når er det riktig å prate om plastisk kirurgi? Hun vet allerede at man opererer fordi man må, fordi man har vondt eller noe er ødelagt, men rent kosmetisk har vi ikke kommet inn på. Har dere noen gode innfallsvinkler, og når er det riktig å ta denne samtalen? Nå som hun er så interessert i pupp?

Anonymkode: 7cbf3...e26

[AnonymBruker]

Nei, jeg mener det er altfor tidlig til å fortelle det til en 7-åring. Hun er et barn og har ikke forutsetninger til å forstå. 

Anonymkode: 73dae...cc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, jeg mener det er altfor tidlig til å fortelle det til en 7-åring. Hun er et barn og har ikke forutsetninger til å forstå. 

Anonymkode: 73dae...cc4

Når tenker du det er riktig å si det? Det er mye et barn ikke har forutsetninger for å forstå, for eksempel menstruasjon, men det er jo naturlig å snakke om likevel. Eller farging av hår og barbering av legger. Jeg mener ikke at plastiske operasjoner er det samme altså, men det er jo også vanskelige konsepter å forstå for et barn.

Anonymkode: 7cbf3...e26

[Sniff76]

Jeg tror kanskje ikke jeg hadde sagt det på mange år. Jeg forstår godt hvorfor du tok operasjonen. Men barn/tenåringer kan kanskje få tanker om at man ikke må være fornøyd med sånn kroppen er lagd fra naturens side, og at det er "normalt" at man opererer for å rette på det.

[AnonymBruker]

Man trenger aldri å gjøre dette vanskelig.

Men å snakke med 7-åringer er helt teit. Dere er ikke venninner!!!! Du kan fortelle det når hun er 17….

Anonymkode: c1e32...71f

[Stor pike]

Hvorfor er det viktig at hun vet om det i det hele tatt? 

[AnonymBruker]

Sniff76 skrev (2 minutter siden):

Jeg tror kanskje ikke jeg hadde sagt det på mange år. Jeg forstår godt hvorfor du tok operasjonen. Men barn/tenåringer kan kanskje få tanker om at man ikke må være fornøyd med sånn kroppen er lagd fra naturens side, og at det er "normalt" at man opererer for å rette på det.

Ja, det er jo det jeg er redd skal skje. Samtidig er jeg jo veldig pro-alle kropper, og det reflekteres også i hvordan barna snakker om egen og andres kropp. Og sånn ellers bruker jeg ikke sminke, har naturlig behåring både her og der, farger ikke håret mitt, har ingen tatoveringer eller gjør andre endringer på kroppen min. Så jeg føler jo at barna også får en slags motpol til dette kroppsfokuset hvor alt skal være så perfekt. Mine bryster ser jo også helt normale ut, de er ikke runde eller «perfekte» på noe vis, de har heng og strekkmerker og slikt som normale bryster har.

Anonymkode: 7cbf3...e26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Man trenger aldri å gjøre dette vanskelig.

Men å snakke med 7-åringer er helt teit. Dere er ikke venninner!!!! Du kan fortelle det når hun er 17….

Anonymkode: c1e32...71f

Jeg snakker med barna mine om alt, dog aldertilpasset. Synes det er bedre at de lærer det fra meg, enn fra internett eller venner. 

Anonymkode: 7cbf3...e26

[AnonymBruker]

Stor pike skrev (2 minutter siden):

Hvorfor er det viktig at hun vet om det i det hele tatt? 

Jeg vet ikke. Jeg synes det er rart å lyve når hun spør om hun får like store bryster som jeg (de er ikke så store, men naturlig nok store for et barn). Har hun den samme genfeilen som meg, så vil hun aldri få særlig til bryst. Vi snakker om at noen har store og noen har små, og man vet ikke hva man får siden gener kan slå ut på ulike vis. Og da kan jo det være naturlig å snakke om at noen også endrer kroppen sin, og at det kan være kosmetisk eller medisinsk nødvendig. Men det er ikke så viktig å vite, du har jo rett i det. 

Anonymkode: 7cbf3...e26

[AnonymBruker]

Min 16-åring fikk vite det da jeg tok brystløft i fjor. Hun har ikke nevnt det siden og hun virker fornøyd med egen kropp. Jeg sa at jeg gjorde det fordi jeg ville. Passet på å ikke si at det var fordi jeg var misfornøyd. Da blir det straks litt negativt ladet synes jeg.

Anonymkode: 946c5...325

[AnonymBruker]

Jeg tok også litt silikon fordi jeg var ganske flat selv. Det ser helt naturlig ut og er ingen som hadde tenkt at jeg har det. Jeg har en datter på 7 og har aldri falt meg inn å fortelle noe sånt til en så liten jente. Venter nok til hun blir mye eldre. Er ingen grunn til å fortelle om noe sånt til en som ikke forstår hva det vil si. Ser ikke hensikten. 

Anonymkode: e1a24...322

[AnonymBruker]

Min datter var 4 år da jeg la inn silikon i mine. Ikke så mye hun forsto da, men skjønte at jeg hadde operert puppene (jeg kunne jo ikke løfte henne på noen uker, måtte være forsiktig osv). Etterhvert som årene gikk dukket det opp anledninger hvor det var naturlig å nevne operasjonen, eller at hun hadde andre venninner med mødre som hadde silikon. "Mamma, Julia sa at moren hennes hadde noe i puppene...". Ypperlig anledning til å forklare kjapt at "det har jeg også, for det ble så tomt der etter all morsmelken forsvant". Nå er datteren min 14, og hun har selv begynt å få pupper, så jeg tøyset helt nylig med at "tror du at de blir like store som mine?" Da lo vi kleint og godt sammen, slik vi ofte gjør, for jo; vi to er venninner. Har samme humor, ler av det samme, har mange av de samme interessene osv. Vi er ganske åpne oss to i mellom og har et åpent og fritt spillerom hvor det ikke er plass til far og bror, og der er det lov til å snakke (og fleipe) om pupper, kropp, mensen og alt annet. Den åpenheten vet jeg hun setter pris på, og jeg er glad hun kommer til meg og spør når hun lurer på noe.

Anonymkode: c601b...f43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Min 16-åring fikk vite det da jeg tok brystløft i fjor. Hun har ikke nevnt det siden og hun virker fornøyd med egen kropp. Jeg sa at jeg gjorde det fordi jeg ville. Passet på å ikke si at det var fordi jeg var misfornøyd. Da blir det straks litt negativt ladet synes jeg.

Anonymkode: 946c5...325

Ja, ikke sant. Det tenker jeg også er veldig naturlig, for hun vil jo se endringen. I tillegg tror jeg brystløft er mer akseptert av samfunnet for øvrig, særlig etter man har fått barn. Det er på et vis bare for å se ut slik man så ut før, og det kan mange kjenne seg igjen i.

For min del har jeg jo «alltid sett sånn ut» for barnet mitt, så det er kun for å fortsette en ev. naturlig samtale rundt kropp og noens behov for endring av kropp. Det er ikke alltid på grunn av et jag etter perfeksjonisme, men bare en følelse av normalitet. For meg som har levd med disse brystene i 15 år nå, hadde det vært helt unaturlig å skulle ta dem ut, men jeg er jo del av en industri jeg håper at barnet mitt ikke ønsker å ta del i senere. 

Anonymkode: 7cbf3...e26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ja, det er jo det jeg er redd skal skje. Samtidig er jeg jo veldig pro-alle kropper, og det reflekteres også i hvordan barna snakker om egen og andres kropp. Og sånn ellers bruker jeg ikke sminke, har naturlig behåring både her og der, farger ikke håret mitt, har ingen tatoveringer eller gjør andre endringer på kroppen min. Så jeg føler jo at barna også får en slags motpol til dette kroppsfokuset hvor alt skal være så perfekt. Mine bryster ser jo også helt normale ut, de er ikke runde eller «perfekte» på noe vis, de har heng og strekkmerker og slikt som normale bryster har.

Anonymkode: 7cbf3...e26

Som voksen så greier du å skille, at du er "veldig pro-alle kropper" og likevel har operert inn silikon fordi du har en gentype som ikke ga deg brystvev. 

Hverken en 7-åring eller en 12-åring vil være moden nok til å skille slik du gjør.

Når jenta har fått mensen og er i puberteten, da kan det ev. bli aktuelt å fortelle henne, hvis det viser seg at hun heller ikke utvikler bryster, siden du vet du har den gentypen som du har .

Barn ser på hva du gjør, ikke like mye hva du sier. Så om du forteller det nå, så vil du - enten du vil eller ikke - normalisere det å endre egen kropp med kosmetiske operasjoner.

Anonymkode: 3a5b9...106

[AnonymBruker]

Jeg har to døtre. De har aldri spurt om dette, eller snakket om pupper og bryst overhodet. Det må da være lett å unngå/bare ikke fortelle om? På direkte spørsmål: «Det spiller ingen rolle, små pupper er kjempefint for da ser man slank ut, store pupper er kjempefint for da har man former, det finns kropper og klær som passer til begge deler, du blir fin uansett, alle er forskjellige» osv 

Anonymkode: 11b16...053

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tok også litt silikon fordi jeg var ganske flat selv. Det ser helt naturlig ut og er ingen som hadde tenkt at jeg har det. Jeg har en datter på 7 og har aldri falt meg inn å fortelle noe sånt til en så liten jente. Venter nok til hun blir mye eldre. Er ingen grunn til å fortelle om noe sånt til en som ikke forstår hva det vil si. Ser ikke hensikten. 

Anonymkode: e1a24...322

Jeg hører flere her sier det, og jeg skal reflektere mer over det før jeg eventuelt sier noe. Jeg føler egentlig ikke at argumentet om at hun ikke forstår det, er så godt. Det er mye som hun ikke forstår, som vi sier likevel. Vi lærer jo barna om mens, sex, krig, og hun ser jo også mennesker med tegn på plastisk kirurgi i ansiktet. For meg blir det en naturlig del av samtalen rundt kropp, men jeg er jo også enig i mange av argumentene her. 

Anonymkode: 7cbf3...e26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, ikke sant. Det tenker jeg også er veldig naturlig, for hun vil jo se endringen. I tillegg tror jeg brystløft er mer akseptert av samfunnet for øvrig, særlig etter man har fått barn. Det er på et vis bare for å se ut slik man så ut før, og det kan mange kjenne seg igjen i.

For min del har jeg jo «alltid sett sånn ut» for barnet mitt, så det er kun for å fortsette en ev. naturlig samtale rundt kropp og noens behov for endring av kropp. Det er ikke alltid på grunn av et jag etter perfeksjonisme, men bare en følelse av normalitet. For meg som har levd med disse brystene i 15 år nå, hadde det vært helt unaturlig å skulle ta dem ut, men jeg er jo del av en industri jeg håper at barnet mitt ikke ønsker å ta del i senere. 

Anonymkode: 7cbf3...e26

Hvis hun lurer på om hun får like store bryster som deg og sånn, er det bare å være ærlig å si at størrelsen ikke nødvendigvis er genetisk alltid og at man må vente å se. Så kan hun jo få vite når hun er eldre at du fra naturens side ikke hadde så store, så du fikset det fordi du hadde lyst. 

Anonymkode: 946c5...325

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Som voksen så greier du å skille, at du er "veldig pro-alle kropper" og likevel har operert inn silikon fordi du har en gentype som ikke ga deg brystvev. 

Hverken en 7-åring eller en 12-åring vil være moden nok til å skille slik du gjør.

Når jenta har fått mensen og er i puberteten, da kan det ev. bli aktuelt å fortelle henne, hvis det viser seg at hun heller ikke utvikler bryster, siden du vet du har den gentypen som du har .

Barn ser på hva du gjør, ikke like mye hva du sier. Så om du forteller det nå, så vil du - enten du vil eller ikke - normalisere det å endre egen kropp med kosmetiske operasjoner.

Anonymkode: 3a5b9...106

Hvis vi skal vente til hun ev finner det ut, kan vi jo ikke ta samtalen før hun blir sånn 18-20, er ikke det litt sent da?

Barn kan i dag få mensen i så lav alder som åtte år, betyr det at du tenker det er naturlig å snakke om neste år, men ikke i år? Hva er egentlig forskjellen?

Jeg tror kanskje barn i dag har et ganske normalisert forhold til endring av kropp, uansett. Det møter de hver dag hvor de går ut av døra, med farget hår, falske vipper og store lepper (ingen dømming fra min side, men dette er synlige endringer).

Anonymkode: 7cbf3...e26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Ja, det er jo det jeg er redd skal skje. Samtidig er jeg jo veldig pro-alle kropper, og det reflekteres også i hvordan barna snakker om egen og andres kropp. Og sånn ellers bruker jeg ikke sminke, har naturlig behåring både her og der, farger ikke håret mitt, har ingen tatoveringer eller gjør andre endringer på kroppen min. Så jeg føler jo at barna også får en slags motpol til dette kroppsfokuset hvor alt skal være så perfekt. Mine bryster ser jo også helt normale ut, de er ikke runde eller «perfekte» på noe vis, de har heng og strekkmerker og slikt som normale bryster har.

Anonymkode: 7cbf3...e26

Husk at vi vokste opp med glamourmodeller. Det var pupper, pupper og atter pupper som gjaldt. Min datter på 14 har absolutt ingen forhold til pupper på samme måte, ei heller har hun noe forhold til spiseforstyrrelse eller Victorias Secret (slik vi hadde). I hennes verden handler det om å være kreativ, være boksmart og kunne bidra med noe i samfunnet. Vet ikke om det bare er hennes nærmeste miljø som er slik, eller om det er den generelle trenden nå, men pupper virker i hvert fall ikke å være på moten?

Anonymkode: c601b...f43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvis hun lurer på om hun får like store bryster som deg og sånn, er det bare å være ærlig å si at størrelsen ikke nødvendigvis er genetisk alltid og at man må vente å se. Så kan hun jo få vite når hun er eldre at du fra naturens side ikke hadde så store, så du fikset det fordi du hadde lyst. 

Anonymkode: 946c5...325

Det er jo egentlig ikke så ærlig. Jeg kan jo godt si det du sier, men det er ikke å være ærlig. Genetisk vil hun aldri få store bryster fra meg. 

Anonymkode: 7cbf3...e26